The Act of Killing – filmet i Medan, Indonesia, i 2007 – forteller om en perversitet tatt til det ekstreme. Det dreier seg om en film laget av Anwar Congo og hans venner, som nå er respekterte politikere, men en gang var gangstere og dødsskvadronledere som spilte en nøkkelrolle i drapene i 1966 på opptil 2,5 millioner påståtte kommunistsympatisører, de fleste av dem etniske kinesere. The Act of Killing handler om «drapsmenn som har vunnet og det samfunnet de har bygd».
Etter deres seier ble ikke de grusomme handlinger fortrengt som en «skitten hemmelighet», den grunnleggende forbrytelsen som ethvert spor av må utviskes. Tvert imot skryter de åpenlyst av detaljene i massakrene deres (hvordan kvele et offer med stråltråd, hvordan kutte en strupe, hvordan voldta på mest mulig tilfredsstillende måte). I oktober 2007 lagde den statlige tv-kanalen i Indonesia et talkshow som hyllet Anwar og vennene hans. Midt i showet, etter at Anwar forteller at drapene deres var inspirert av gangsterfilmer, snur den begeistrede programlederen seg mot kameraene og sier: «Utrolig! Gi Anwar Congo en runde applaus!» Når hun spør om Anwar frykter hevn fra ofrenes slektninger, svarer han: «Det kan de ikke. Løfter de hodene, utsletter vi dem!» Hans lakeier legger til: «Vi vil utrydde dem alle!» Publikum eksploderer i sprudlende jubel. Man må se det for å tro at det er mulig. Men det som gjør The Act of Killing ekstraordinær er også nivået av refleksivitet mellom dokumentar og fiksjon. Filmen er på et vis en dokumentar om de reelle virkningene av å leve i en fiksjon: (…)
Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
