Tysklands hovedstad har vært vitne til mye vold både i virkeligheten og på film. I Sebastian Schippers En natt i Berlin møter vi det i utgangspunktet relativt fredelige nåtids-Berlin. Victoria er navnet på en ung gjestearbeider fra Madrid som en kveld treffer en rufsete gjeng på en nattklubb. Handlingen utspiller seg fra rundt midnatt til utpå morgenen. Egentlig er Victoria på vei hjem for å sove litt før hun skal åpne kafeen der hun jobber, grovt underbetalt. Men skjebnen, tilfeldighetene og den spanske jentas disponibilitet vil det annerledes.
De første par minuttene tenker jeg: Dette virker ok utført, men miljøet er tråkig og bråkete. Sympatisk jente, men de typene: Boxer, som det lyser forbryter av. Blinker: litt psyko? Fuss er et skjevt smilende bursdagsbarn, gjengens benjamin. Og Sonne, som gjentatte ganger stopper Victoria når hun skal gå, virker sant å si masete og insisterende. Er det noe spennende å møte en dop- og ølgjeng? Hvor er plottet? Men så utvikler filmen seg gradvis og planmessig til noe mer, om ikke et fullbyrdet mesterverk så i alle fall et medrivende sjangerlærestykke. Vi får oppleve et nervepirrende bankran, der gjengens indre ubalanse og nervøsitet er et viktig element. Filmhistorien har skildret mange bankran, men som regissøren Schipper sier har ikke alle ransfilmer gitt oss følelsen av å være med på ranet Det får vi faktisk her, selv om, eller kanskje nettopp fordi, kamera er fokusert på sjåføren mens ranet pågår. (…)
Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
