I voldgiftens vold

Metylsyklopentadienyl mangan trikarbonyl (MMT) er et stoff oljeindustrien tilsetter blyfri bensin for å øke effekten til forbrenningsmotorer. Det amerikanske selskapet Ethyl (omdøpt til Afton Chemical i 2004) produserer stoffet i USA og eksporterer det til fabrikkene sine i Canada hvor det blandes og selges til raffinerier i Canada og resten av verden. I april 1997 drøftet nasjonalforsamlingen i Ottawa et forbud mot import og transport av stoffet, som også er en nervegift som er forbudt i flere land, deriblant USA. Flere spesialister mener mangan hoper seg opp i hjernen og kan gi alvorlige nevrodegenerative sykdommer, mens flere bilprodusenter mener MMT skader motorene.

Ethyl hevdet at debatten i nasjonalforsamlingen skadet selskapets omdømme og annonserte at de ville rettsforfølge Canada med hjemmel i frihandelsavtalen Nafta fra 1994. Nafta gir alle investorer mulighet til å saksøke en stat i en privat voldgiftsdomstol hvis staten beslutter noe som kan gå utover deres investeringer. Nasjonalforsamlingen ignorerte trusselen og vedtok forbudet i juni 1997. Fire dager senere krevde selskapet 251 millioner dollar i erstatning for «indirekte ekspropriasjon». I juli året etter inngikk den kanadiske regjeringen et forlik med selskapet og utbetalte 13 millioner dollar. Regjeringen opphevet forbudet med begrunnelsen at det ikke var bevist at tilsetningsstoffet var skadelig. Viljen til en folkevalgt regjering og nasjonalforsamling ble overkjørt av makten gitt til private selskap og «utenlandske» voldgiftsdommere. (…)