Journalist i norske Le Monde diplomatique.

Moderne amerikansk historie er preget av stadig skiftende sykluser med eksterne og interne fiendebilder. I forrige århundre ble japanere, anarkister, pasifister, kommunister, krigsmotstandere og borgerrettighetsforkjempere forfulgt og fratatt rettigheter. Ofte sammenfalt fiendebildene med USAs globale krigsengasjement. USAs lovgiving har samtidig kontinuerlig lagt føringer på hvilke trusler landet bør forberede seg på. Et forslag til ny antiterrorlov vender seg nå mot landets indre fiender.
Terrorangrepene mot USA 11. september 2001 endret fundamentalt amerikansk lovgiving. Med USA PATRIOT Act fra 2001 fikk amerikanske myndigheter utvidede muligheter å overvåke og samle inn etterretningsinformasjon om potensielle «terrorister». Military Commissions Act fra 2006 tok den nye kursen et hakk videre med sin definisjon av «terrorist» som «ulovlig stridende», uten krav til rettsvern i henhold til habeas corpus-prinsippet eller Genèvekonvensjonen.
Nå er Kongressen i ferd med å vedta en ny og enda mer radikal anti-terrorlov, kalt Violent Radicalization and Homegrown terrorism Prevention Act (HR 1955). Intensjonen bak lovforslaget er å forebygge «voldelig radikalisering», «hjemmeavlet terrorisme» og «ideologisk basert vold». I all hovedsak er loven en utdyping og videreutvikling av PATRIOT-lovens definisjoner av «innenlandsk terrorisme» og midler den amerikanske staten bør bruke for å forhindre denne formen for terrorisme.
Lovforslaget definerer «innenlandske terrorister» som «en gruppe eller et individ født, oppvokst eller basert i USA» som «primært innad i USA, eller på amerikanske besittelser bruker trusler og tvangsmidler mot den amerikanske staten, USAs sivile befolkning, eller noe segment av de førnevnte, for å fremme politiske eller sosiale målsettinger.» «Voldelig radikalisering» avgrenses som «prosessen der det tilegnes, anvendes eller fremmes et ekstremistisk livssyn med det formål å tilrettelegge ideologisk basert vold for å fremme politisk, religiøs eller sosial endring.» Og «ideologisk vold» blir beskrevet som «bruk, planlagt bruk eller trusler om bruk av makt eller vold av en gruppe eller et individ for å fremme dennes politiske, religiøse eller sosiale livssyn.»

FOR Å FORHINDRE at disse forbrytelsene, foreskriver loven at det skal opprettes en nasjonal kommisjon. Kommisjonen skal «undersøke og rapportere om fakta og årsakene til voldelig radikalisering, hjemmeavlet terrorisme og ideologisk basert vold i USA». Den vil få mulighet til å arrangere offentlige høringer og innhente vitneutsagn under ed. Med unntak av forhold relatert til amerikanske forbindelser med ikke-amerikanske personer og nettverk, fengsler og «ensomme ulver», omtales ingen andre spesifikke miljøer som særskilte mål for kommisjonens undersøkelser. Men en gruppe omtales imidlertid indirekte i lovforarbeidet under «funn»: «nettet har bidratt til å legge til rette for prosessen rundt voldelig radikalisering, ideologisk basert vold og hjemmeavlet terrorisme i USA ved å tilby tilgang til brede og konstante strømmer av terroristrelatert propaganda til amerikanske borgere.» Når kommisjonens arbeid er over, skal det opprettes et universitetsbasert «Senter for framragende forskning» for forskning på voldelig radikalisering og hjemmeavlet terrorisme i USA. Senteret vil assistere sikkerhetstjenestemenn på føderalt nivå, delstatsnivå og kommunalt nivå med utdanning og forskning på innenlands terrorisme. Lovforslaget har et forbehold knyttet til rasediskriminering og krenkelser av konstitusjonelle rettigheter, borgerrettigheter eller andre juridiske rettigheter landets borgere og lovlig permanente innbyggere har krav på. Hvis Sikkerhetsdepartementet gjør seg skyldig i slike overtredelser, skal en tilsynsmekanisme med en representant fra samme departement fungere som en motvekt.

HR 1955 BLE VEDTATT uten debatt med 404 mot seks stemmer i Representantenes hus i, og oddsene er høye for at Senatet også lar den passere. Hittil har det hersket nærmest unison enighet i begge partiene om at lovforslaget ikke er kontroversielt. Men det kan endre seg. Før årsskiftet ble stadig krassere kritikk rettet mot det i amerikansk offentlighet, både fra venstresiden og blant konservative patrioter. Hovedinnvendingene dreier seg om konsekvensene av de vide terrorismedefinisjonene i lovforslaget. Disse ble det tydelig uttrykt av advokat Kamau Franklin fra Center for Constitutional Rights i et intervju på Democracy Now! (se s. 15): «Det er de vide definisjonene som gjør at lovforslaget kan bli vedtatt, og det kan på flere måter føre til at aktivisters kamp mot sosial urettferdighet […] blir likestilt med terrorisme. Lovgivingen vil ikke bare se nærmere på såkalte voldelige, religiøse mennesker, men også de som har sterke meninger om Bush-administrasjonen.» En annen sentral innvending er at lovforslaget mangler legitimitet. Ifølge militæranalytiker og oberst Dan Smith svarer ikke HR 1955 på noen reell trussel i det amerikanske samfunnet, ettersom antallet voldsforbrytelser i USA har gått ned det siste tiåret. Andre kritikerne av lovforslaget er advokatforeningen National Lawyers League (NLG) og The Society of American Law Teachers (SALT). Deres synspunkter deles også av Civil Liberties Union og Bill of Rights Defense Committee. NLG og SALT «tar sterk avstand fra det nye lovforslaget, fordi det er sannsynlig at det vil lede til kriminalisering av livssyn, meningsavvik og protest, og vil være en åpner for en stadig mer drakoniske overvåkning av kommunikasjon på internett». De påpeker flere svakhetspunkter ved lovforslaget: Det sier ikke hvilke «ekstremistiske livssyn» som kan lede til voldelig radikalisering (her er det opp til enhver og gjette på om dette gjelder liberalisme, nasjonalisme, anarkisme, kommunisme ..); Definisjonen av ideologibasert vold innebærer at termene «makt» og «vold» er har samme meningsinnhold (hvis en gruppe demonstranter blokkerte døren til et selskap som produserte våpen eller blokkerte et fortau under en antikrigsdemonstrasjon, påpeker NLG og SALT, ville dette kunne tolkes i retning av bruk av «makt» for å fremme «politiske syn»); Lovforslaget hevder at internett gir ekstremister en konstant adgang til terroristrelatert propaganda (her refser NLG og SALT det for å åpne for overvåkning av internettkommunikasjon uten rettslig godkjennelse).
Faren for inngrep i internettbruk ble også kommentert av presidentkandidaten og medlem av Representantenes hus, Ron Paul: «Denne språkbruken kan være det første steget mot at den amerikanske regjeringen skal regulere hva vi skal ha tilgang til på internett. Skal vi, for vårt eget beste, bli underlagt denne formen for regjeringskontroll av internett som vi kan se i ufrie samfunn? Dette lovforslaget vil avgjort legge oss på en slik kurs.»

I forhold til spørsmålet om internettsensur, er det verd å merke seg at lovforslaget initiativtaker, demokraten Jane Harman fra Representantenes hus, var leder for en offentlig høring i Kongressen 6. november med temaet «Bruk av nettet som et våpen: Internett som et verktøy for voldelig radikalisering og hjemmeavlet terrorisme». Her mottok hun forslag fra en gruppe på fire (Dr. Bruce Hoffman, Professor ved Georgetown University, Rita Katz, direktør for SITE Institute, Parry Aftab, en advokat med spesialkunnskap i internettlovgiving og Mark Weitzman, direktør for spesialgruppen mot hat ved Simon Wiesenthal Center). Gruppen var i all hovedsak enige om at var behov for en ny lov mot hjemmeavlet terrorisme. Begrunnelsene var ulike. Rita Katz fokuserte for sin del mest på behovet for overvåkning av jihad-grupper. Bruce Hoffmann, en tidligere ansatt i RAND Corporation, mente det var viktig å studere bruken av multimedieteknologi for å spre ekstremistbudskap. De øvrige la vekt på ungdommens sårbarhet i forhold til desinformasjon. Parry Aftab mente for eksempel at det var viktig å «lære studenter om hype og dessinformasjon, og om hat og radikalisering». Dette mente han vil gjøre det mindre sannsynlig at de ble ofre for manipulerende grupper på nettet. Jane Harman trakk frem et liknende scenario da hun henviste til Ahmed Mohamed som ble arrestert for å ha lagt ut en video om hvordan man lager en bombe på YouTube. En liknende bekymring preget også Weitzman som mente at nettets «idealiserte og radikaliserte virtuelle samfunn, kan ta over for en oppfattet nedstemmende realitet i virkeligheten og tilby en autorativ fortelling som skaper sin egen realitet. En slik realitet er konstruert for å fylle et tomrom og dets hovedmål er ungdom, særlig de som er fremmedgjort fra sine omgivelser.» Weitzman henviste til en rekke terroristnettsteder som representerte en fare for ungdom. Ved en anledning framhevet han nettstedet www.ae9111truth.com, og advarte mot konspirasjonsnettsteder som skapte «parallelle sannheter». I dagene og ukene som fulgte ble både Weizman og Simon Wiesenthal Center bombardert med klager fra mennesker som fant det uholdbart at han sidestilte slike nettsteder med terroristgrupper.

I lys av Weizmans begreper om ytringsfrihet på internett er kanskje Jane Harmans forståelse av Kongressens vurderingsevne som både illevarslende og betryggende: «Vi er ikke redde for hvor fakta vil lede oss. Men ingen i Kongressen eller andre steder burde tenke at vi allerede har en fullstendig forståelse av hvordan noen med radikale holdninger blir en voldelig morder.»
© norske LMD

Tips en venn om denne artikkelen

Fra epost:	Til epost: