Kaos og hat

Kontrollert detonering av en veibombe i Irak i 2003. 
Kan man forestille seg at George W. Bush blir stilt 
for Den internasjonale straffedomstolen for å ha 
invadert og ødelagt Irak? Foto: Wikimedia Commons.

Terrorisme er et vagt begrep, hvor terroristen først og fremst er den Andre. Problemet er at denne hendige fienden tilslører den politiske virkeligheten i Midtøsten, og gir næring til en «sivilisasjonskrig» med dødbringende konsekvenser.

Krig, ikke kaos

Oljen og den andre libyske borgerkrigen
De to rivaliserende regjeringene i Libya forsøker å få kontroll over oljerikdommene. Flesteparten av installasjonene er i Kyrenaika og kontrollert av regjeringen i Tobruk og Al Bayda. Abdallah al-Thanis regjering krever at utenlandske operatører og kunder bare handler med det nyopprettede oljeselskapet i Benghazi, med trusler om rettslige represalier. 
Det historiske oljeselskapet har hovedkontor i Tripoli, som er kontrollert av militskoalisjonen som kjemper mot Khalifa Haftar. Noen brønner og terminaler angripes regelmessig av væpnede grupper, og invaderes også noen ganger av stammefolk i protest mot ulike sosiale forhold.

Libyas andre borgerkrig raser for fullt. General Haftars offensiv mot islamistene forsterker de interne splittelsene i Libya. Forhandlingene i FN fortsetter, mens grupper tilknyttet Den islamske staten (IS) øker sjansene for en utenlandsk intervensjon.

Ufortjent gjeld

Den greske gjelden er har de siste seks årene økt med femti prosent på tross av en drakonisk innstrammingspolitikk. Historien viser at det finnes langt mer bærekraftige og fornuftige måter å løse gjeldsproblemer på.

Avpolitisering av pressen

Greske medier har tidligere hatt tette bånd til landets elite og kritisert Syriza, men stilnet da partiet kom til makten. Syriza foreslår en ny regulering av mediesektoren som kan endre hele bransjen.

Likegyldighetens pris

Osmanske soldater fører armenske sivile til et fengsel i Mezireh (dagens Elazig), april 1915.

Henrettelsen av armenske intellektuelle i Istanbul natt til 25. april 1915 innledet folkemordet på 1,3 millioner armenere. På noen måneder ble to tredjedeler av armenerne i Det osmanske riket massakrert. Fortsatt sliter Tyrkia med å vedkjenne seg sitt ansvar for utryddelsen og overgrepene mot landets minoriteter.

Uten anger, ingen frelse

24. april minnes armenerne sitt hundre år gamle traume. Historien kaster sin lange skygge over politikkens steile fronter, som tilsynelatende er redusert til ett ord: folkemord.

Støtt Hellas

Tyskland har akseptert en midlertidig avtale med Hellas, men kampen er langt fra over. På spill står framtiden til det europeiske demokratiet.

Lærdom fra en embargo

Oppheves embargoen John F. Kennedy innførte mot Cuba i 1962, vil det korrigere et brudd på folkeretten som nesten alle landene på planeten fordømmer hvert år.

Vesten ved veiskillet

Vestlige politikere vil verken innrømme eller avvise at intervensjonene både i Afghanistan, Irak og Libya har vært mislykkede. I stedet kommer de stadig tilbake til dette veiskillet: Hva skulle vi ellers ha gjort?