Demokrati og andre fremmedord

Ordet politikk viser i dag ofte bare til partipolitikeres opptreden i media, ispedd en meningsmåling i ny og ne. Politikk har i vårt representative system blitt innsnevret til sin mediale utside. Hva betyr egentlig demokrati, monarki og politisk realisme? En ny norsk antologi utforsker de politiske begrepenes brokete historie.

desember 2013

Er det meningsfullt å kalle seg «demokrat»? spør den franske filosofen Jean-Luc Nancy, og foreslår to mulige svar: Nei, det er fullstendig meningsløst, ettersom det ikke lenger er mulig å kalle seg noe annet enn det; ja, selvsagt gir det mening, tatt i betraktning at likhet, rettferdighet og frihet overalt er truet av «plutokratier, teknokratier og mafiokratier».

Ettersom ingen vil gå offentlig ut og kalle seg tilhenger av disse truslene mot demokratiet, er så å si alle i Norge demokrater. Tilsynelatende. Dermed er ordet demokrati først og fremst egnet til å opprettholde forestillingene om at «det er typisk norsk å være god», «alle er egentlig enige» og «nå har vi det hyggelig, dere». Når det framstår så ukontroversielt, har demokratibegrepet blitt avpolitisert. Det betyr alt og ingenting. Demokrati har blitt et tomt ord. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang


Fornyes til 199,- per kvartal