Ikke alle opprør er revolusjoner

Luksushotellet Donbass Palace ligger like ved Lenin-plassen i Donetsk. Et rom i dette utstillingsvinduet til Rinat Akhmetov koster 2800 kroner natta, langt mer enn en gjennomsnittlig månedslønn i regionen. Landets rikeste mann hadde tette bånd til den styrtede Viktor Janukovitsj. Nå gir han en forsiktig støtte til den nye regjeringen som kom ut av opprøret i Kiev. Foruten dette hotellet og en rekke eiendommer, eier milliardæren byens fotballklubb, Sjakhtar Donetsk, samt gruver, stålverk og fabrikker. De rikeste klanene i det nasjonale oligarkiet har oppstått i dette industri- og gruveområdet rundt Don. Disse områdene i oblast-ene (regionene) Donetsk og Lugansk var allerede i sovjettiden viktige industri- og gruvesentre.

Donbass står fortsatt for en fjerdedel av Ukrainas valutainntekter, selv om bare 95 gruver offisielt er i drift, mot 230 for tjue år siden. I denne perioden mistet landet sju millioner innbyggere. Like etter uavhengigheten høsten 1991 tvang økonomisk kaos og stenging av de første statlige gruvene mennene i området til å grave i bakken for å overleve. «Her trenger du bare å grave en meter for å finne kull,» sier en gammel gruvearbeider i naboindustribyen Torez, oppkalt etter den franske kommunistlederen Maurice Thorez (1900–1964). Ulykkene er mange i de hjemmesnekrede gruvegangene holdt oppe av trestokker. I håp om å tjene 2000–3000 kroner i måneden aksepterer gruvearbeiderne faren for å forsvinne i jordens indre. Da Janukovitsj kom til makten i 2010 ble nettverket av kopanki, ulovlige gruver, strukturert og organisert.

«Kullet gravd ut i kopanki ble gitt billig til de offentlige gruvene, så solgt videre til markedspris,» forteller Anatolij Akimosjin, nestleder for Ukrainas fagforening for uavhengige gruvearbeidere. I tillegg til fortjenesten kom subsidier fra myndighetene for å holde de offentlige gruvenes likviditet kunstig høy. «En stor del av disse summene forsvant i lommene på folk fra regimet,» sier Akimosjin. Ifølge ukrainske eksperter kommer ti prosent av kullet utvunnet de siste årene fra de ulovlige gruvene. Bak nettverket skimtes Aleksander Janukovitsj, den tidligere presidentens eldste sønn, som tok sjansen på å konkurrere med eierne av de privatiserte gruvene, i fremste rekke Akhmetov. (…)