Et hvitt hus på landet, et velsituert ektepar med fire døtre. Lyse farger, grønn plen og pent vær. Det knaskes kjeks, det gumles ost, det fingres med druer, kyllinglår fortæres og en klunk med vin blir det vel også plass til. Den bedårende franske publikumssuksessen for hele familien. En borgerlig konvensjonell setting, av typen det er meningen at publikum skal ønske ad undas: en løgn som avsløres i plenum, en sprutbrekning, hva som helst som kan fucke opp middelklasseidyllen før snerken legger seg. Ikke meg i mot. Det er litt av den borgerlige farsens eksistensberettigelse. Og det veloppdragne publikum signerer kontrakten og forplikter seg velvillig nok til å ta det som en slags innsikt at ikke alt er helt i orden bak fasaden.
Spørsmålet er altså ikke: Vil det gå galt? Snarere: hvordan går det galt? Og helst: Hvordan går det galt med hvordan det går galt? Djevelen er som kjent i detaljene. (…)
Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
