På sporet av depresjonen

Den amerikanske skribenten George Scialabbas legejournaler fra førti år med kronisk depresjon røper et skifte i legestandens tilnærming til depresjon. Samtidig framstår sykdommen selv som en håpløst konstant tidløshet.

januar 2015

Depresjon er i ferd med å bli en pandemi i den vestlige verden. Årsakene til at noen er mer utsatt enn andre er fremdeles uklare. I dag er psykofarmaka førstelinjebehandling for de fleste. Men vet vi alt om psykiske lidelser bare vi forstår hvordan hjernen virker? Det indre sjelelivet er bare tilgjengelig gjennom pasientens egne ord og behandlerens fortolkning. Kan vi noen gang forstå fullt ut en lidelse som depresjon?

I november utga satire- og kritikktidsskriftet The Baffler utdrag fra lege-journalene til kritiker og skribent George Scialabba i teksten «The endlessly examined life – a most chronic depression». Journaltekstene beskriver Scialabbas kroniske depresjonslidelse fra slutten av sekstitallet og fram til i dag. Teksten kan ikke sies å gi et fullstendig bilde av Scialabbas sykdomshistorie, men som han skriver innledningsvis, kan man likevel tenke seg at det går an å «skvise ut en slags innsikt fra språkmassene og rekkene av psykofarmaka forsøkt brukt for å demme opp for depresjonens kaos.» (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang


Fornyes til 199,- per kvartal