Fanget i Irak
«Et opprør kan ledes av 2 prosent aktive og 98 passive sympatisører.» T.E. Lawrence
Huntingtons politiske orden
Harvard-professoren Samuel Huntington, som er mest kjent for sin teori om «sivilisasjonenes sammenstøt», hadde allerede på 1960-tallet liten tro på spredning av «amerikansk demokrati» til fattige land i den tredje verden.
Intet nyt under solen
Fra araberfobi til islamfobi.
Månedens bøker
Krig: Noam Chomsky: Hegemony Or Survival – America’s Quest for Global Dominance Metropolitan Books, 2003, 288 s. Noam Chomskys siste bok inngår i bokserien American Empire Project, som forsøker å belyse USAs aspirasjoner på den internasjonale politiske arena. Utgangspunktet for bokserien er de nåværende amerikanske lederskapets åpne imperiale ambisjoner, og man stiller seg spørsmålet: hvordan havnet vi i denne situasjonen? Hva ligger foran oss? Ledende amerikanske intellektuelle vil i flere kommende bøker forsøke å finne alternative måter å belyse, omtale, diskutere og handle i USAs nye politiske virkelighet. Chomskys Hegemony Or Survival er første bok ut. Her dissekerer han USAs jakt på globalt herredømme, og undersøker i hvilken grad den er en trussel mot menneskeheten og planetens overlevelse. Amerikanske ledere (og andre) har tidligere vist seg villige til å følge sin drøm om globalt herredømme uansett hvilke kostnader det kan få, Cubakrisen er ett eksempel på det. Bush-administrasjonen intensiverer denne prosessen, og målsetningen om «full spectrum dominance» for enhver pris, betyr ikke bare unilaterale kriger, men også nedbygging av internasjonale avtaler, statsterrorisme og militarisering av verdensrommet. Denne utviklingen kan true vår eksistens, hevder Chomsky. Vi må velge mellom hegemoni eller overlevelse, og dette valget er kanskje aldri blitt stilt så klart tidligere. Olje på bålet. Om USA og Irakkrigen Øystein Noreng Abstrakt forlag, Oslo, 2003, 291 s. Øystein Noreng, professor i oljeøkonomi, skriver i denne boken om hvordan Irak behandles som et krigsbytte for USA. I oktober 2003 påpekte en rapport fra en kristen velferdsorganisasjon at det amerikanske okkupasjonsstyret i Irak siden april har hatt tilgang til rundt 5 milliarder dollar av irakiske oljeinntekter, men kunne bare gjøre rede for bruken av 1 milliard. 4 milliarder dollar kan dermed ha forsvunnet. Olje på bålet er et resultat av et forskningsprosjekt som tok en ny vending da USA gikk til krig mot Irak. Forskeren begynte å rette oppmerksomheten mot USAs mulige hensikter i Irak. Boken forsøker å gi svar på spørsmål som hvorfor USA gikk til krig mot Irak, og hva de vil oppnå med okkupasjonen, og hvordan skal de klare og komme seg ut igjen. Det kan virke som om okkupasjonsmakten strategisk er i villrede, og man kan spørre seg hvor gjennomtenkt den amerikanske Irak-politikken egentlig er. Nordeng påpeker at USA har «utvist en manglende politisk forberedelse av et militært eventyr og en svak evne til å styre et sammensatt samfunn på den andre siden av kloden. Kontrasten mellom militær overmakt og politisk uforstand er slående, men USAs motiver fortjener en nærmere gjennomgang». Et viktig spørsmål Nordeng tar opp, er oljens betydning for Irakkrigen. Han understreker at grunnene til krigen må ses i et vidt perspektiv, «i de sammensatte konfliktene som preger Midtøsten og i regionens nyere historie, og ikke minst i USAs egne problemer og konflikter.» Langsiktig kontroll av Midtøsten, knyttet til fremtidige oljeforsyninger, militære baser og markeder, trekkes frem som en viktig faktor. Nordeng er også opptatt av Israels betyning for USAs utenrikspolitikk. Olje er sentralt i den forstand at USA har interesse av lave oljepriser. Det må ikke nødvendigvis være amerikanske oljeselskaper som kontrollerer denne viktige ressursen, men et viktig poeng at ikke fiendtlige stater har det. Hvorfor Krig? En brevveksling Albert Einstein og Sigmund Freud Bazar forlag, 2003, 64 s. En liten bok med en brevveksling mellom to av det 20. århundres fremste tenkere. Teamet er
Bør FN avskaffes
FN klarte ikke å hindre krigsherjingen i Somalia, folkemordet i Rwanda eller massakrene i Bosnia, og ble stilt på sidelinjen av USA i forbindelse med Irak-krigen. Flere nye bøker stiller spørsmålstegn ved FNs fremtid.
En lege på Haiti
Legen og antropologen Paul Farmer ønsker en helsepolitikk som ikke handler om å telle penger. Han har selv viet sitt liv til å sette dette ut i livet, og har skrevet flere bøker om helse, makt og sosial ulikhet.
Hva betyr medmenneske?
Vi bringer i forbindelse med julefeiringen et nyskrevet bidrag om den franske filosofen Emmanuel Levinas – en fornyer av jødisk-kristen spiritualitet.
Rammet av den Annen
Det var først mot slutten av sitt lange akademiske liv at Asbjørn Aarnes (f. 1923) virkelig fattet dyp interesse for den franske etikeren, Emmanuel Levinas (1906-95), en meget toneangivende skikkelse innen etterkrigstidens filosofi. Her hjemme har Aarnes selv slått an ganske mange toner, hvorav en del synes å stamme fra Levinas: – Det er den Annen og den Annens Ansikt som står i sentrum. Som etisk subjekt har vi et grunnleggende Ansvar for våre medmennesker. Den Annen rammer oss, Ansiktet bønnfaller oss. Ingen kan ta dette ansvaret for meg. – Må ikke det karakteriseres som et revolusjonerende budskap – at jeg har et ansvar, som rammer meg før jeg er klar over det? Og at min humanisme utgår fra den Annen? Vi er jo lært opp til å tenke at vi som rasjonelle, frie subjekter bevisst velger våre handlinger? – Ja, jeg er enig med deg. Det virket revolusjonerende – hvis jeg skal bruke et så sterkt ord – å komme under innflytelse av den tanken. Jeg vil si at Kafka har for meg alltid vært en fascinerende forfatter – særlig med dette brennende spørsmålet: hvorfor er jeg i verden? Og jeg tenkte tidligere at ingen kunne svare på det. Men Levinas synes å ha et svar likevel: Jeg er i verden for den Annen! Det er ikke dermed sagt at man kan etterleve det, men dette er blitt en ny redning for tanken. Og her legger Levinas liksom en avgrunn mellom all tidligere tenkning og seg selv. – Det er innen lege- og sykepleieryrket disse tankene har fått størst gjennomslag. For eksempel disputerer Elin Berg i Tromsø over avhandlingen «Det kreative mellomrommet mellom lege og pasient». Hun satt som allmennpraktiker i 25 år, og så tok hun innover seg impulsen fra Levinas, og la redskapene til side. Da kom pasienten til henne, da gjorde han inntog hos henne. Det var ikke slik som før at hun hele tiden overveide, kontrollerte ham. – Du kan si at det hun opplevde, var at pasienten fylte hele rommet, det ble på en måte ikke plass for henne. Og det er jo nærmest en absurd situasjon for en lege. Jeg holdt en gang et foredrag for en del leger på Soria Moria i Oslo. Og der var det et par kirurger som sa: «Vi forstår at det skjer noe før-rasjonelt, at det skjer et menneskelig møte før det skjer et møte mellom lege og pasient». De lurte imidlertid på hvilken betydning dette kunne ha, for når de skulle operere, måtte de jo forholde seg objektivt og rasjonelt til situasjonen for å gjøre et skikkelig arbeid. – Må man bruke instrumentell fornuft i en del situasjoner? – For meg var hovedsaken at de innrømmet at det fant sted et slags før-fornuftig, før-instrumentelt møte. Men det var mange som protesterte på dette, det var en del uenighet på det punktet. Det er jo mange som sier at Levinas’ filosofi virker veldig paralyserende når man tar inn over seg at man har et uendelig ansvar. Det er ingen smutthull ut av dette ansvaret. Mange klarer ikke å gjøre noe når ansvaret blir så stort, men man må prøve å definere seg et lite felt hvor man faktisk kan gjøre noe, da blir det mulig å begynne. – I forhold til økonomisk globalisering og nyliberalisme hevder mange at den økonomiske tenkningen nå gjennomsyrer hele
Sult og skam som kontrol af kvinden
Kristendommen står alene med sit historiske billede af kvinden som seksuelt skamløs.
Tid for nye allianser
Da det spanske Amerika ble selvstendig på begynnelsen av 1800-tallet, brøt det alle forbindelser til Europa. Siden har kontinentet utallige ganger blitt offer for et nytt imperium, USA. Hvem skal Latin-Amerika nå vende seg mot, om ikke Europa? Det krever imidlertid at Europa gir det beste av seg selv
Dramatisk eksklusivitet
Amerikanernes overfladiskhed og russernes dybsindighed er en forskel, som russiske intellektuelle gerne fremhæver, skriver Vibeke Sperling i dette uddraget fra bogen Russland i stykker.
Maktens mystiske moment
De grelle kontrastene mellom ulike livssfærer er blant de mest iøyenfallende trekkene ved det russiske samfunnet. Gjennom hele historien har landet vært preget av en dramatisk kamp mellom profane og sakrale krefter.
Informations- eller videnssamfund?
Første del af «Verdenstopmødet om informationssamfundet» finder sted i Geneve mellem den 10-12. december under protektion af FN’s specialorganisation, den Internationale Telekommunikation Union (ITU). Tre forberedende konferencer har været afholdt, hvor aktører fra den private sektor såvel som civilsamfundet har været indbudt til aktiv deltagelse. Det handler om at «nå til en fælles og harmonisk forståelse af informationssamfundet» som bekræftes ved en «Erklæring» og udarbejdelse af en «handlingsplan for velovervejet udvikling».
Piger er ikke lønsomme
Millioner af indiske piger mangler i befolkningsstatistikkerne, fordi deres forældre foretrækker abort eller dræber dem som spæde
Frelser eller tyrann
Det er mange grunner til at irakere sammenligner den amerikanske okkupasjonsmakten med Saddam Husseins regime. I likhet med den gamle tyrannen og hans folk, forskanser okkupantene seg bak høye murer, og er mest opptatt av egne interesser og egen sikkerhet. Foreløpig reagerer de fleste irakere med resignasjon. De er vant til å bli fratatt sitt land, sine ressurser og sin fremtid.
Rådene fra Rand
«Vår jobb er å forbedre politikken og beslutningsprosessene gjennom forskning og analyse», heter det når Rand Corporation presenterer seg selv. Nå vil den amerikanske tenketanken påvirke USAs «nasjonsbygging» i Irak.
I Afghanistan er pigebørn kun til låns
Glæden ved en pigefødsel i Afghanistan skyldes udelukkende det faktum, at datteren vil indbringe godt 50 000 kroner, når hun engang skal giftes
I Geneve åbnedes et vindue til håbet
På trods af dens kompleksitet har der under hele den israelsk-palæstinensiske konflikt altid været humanistiske strømninger, som var i stand til at forestille sig en fremtid, der tog hensyn til begge befolkningers grundlæggende interesser. Geneveaftalerne, som for nylig blev undertegnet af en gruppe fremtrædende palæstinensere og israelere, er et eksempel herpå.
Tøff overgang for Lula
Elite- og monopolkulturen strukturerer hele det brasilianske samfunnet. I delstatene preges den politiske geografien av føydalistiske strukturer, hvor landeierne og deres støttespillere har nærmest uinnskrenket makt. President Lula og hans regjering må få overtaket over disse lokale oligarkiene dersom landet skal ha håp om demokratisering.
Beijing hevder seg i Asia
For et USA med stadig større budsjettunderskudd, fremtrer Kina som en økonomisk trussel. Landet er i vekst, og den regionale handelen i Asia øker. Amerikanske økonomer og politikere frykter muligheten for en uavhengig asiatisk blokk som kan skaffe seg en sterk posisjon i verdensøkonomien. Den pågående offensiven mot Beijing må ses i lys av et slikt scenario.
En voksende drage
Kina er ikke lenger en tilbakestående gigant, men en raskt voksende drage. Oppskytingen av det bemannede romfartøyet Shenzhou V taler sitt eget språk. Kina er nå det tredje landet ved siden av USA og Russland som har sendt mennesker ut i verdensrommet.
Verdensborgerskap
Vi bringer et utdrag av siste kapittel av nyutkomne Imperiet. «Mængden» er begrepet for det nye skapende proletariat og dets potentielle politiske makt.
Fra arbeid til samarbeid
Hvilke vilkår foreligger for politisk motstand i dagens fremvoksende kontrollsamfunn? Vi har møtt Michael Hardt for en kritisk samtale, en av forfatterne bak boken Imperiet.
Når barn får barn
Hvilke holdninger har de ulike vestlige landene til ungdom og seksualitet? Og hvilke følger får disse holdningene for antallet graviditeter blant unge jenter? Forskningen viser at det er de landene med mest restriktiv politikk som har flest unge mødre.