august 2005

Alt under kontroll

De siste terrorangrepene i juli bare forsterker dagens kontrollindustri–enhver tragisk hendelse er et påskudd for å kreve mer åpen undertrykking. Institusjoner og selskaper ser i administreringen av frykt en varig kilde til makt, kontroll og profitt. Målet om sikkerhet mobiliserer nå verden, og hastverk rettferdiggjør handlinger uten demokratisk legitimitet. Overalt finnes et mylder av teknologiske svar på «sikkerhetsrisikoen». Koblede datasystemer (helsekort, kredittkort, elektroniske signaturer på internett, personlige opplysninger, sporing og kroppsavtrykk) skaper en ny samfunnsorden der staten og næringslivet oppnår en slags allmakt over individene. En «sivilisering» av hæren kombineres med en militarisering av undertrykkelsesapparatet–både offentlig og privat. I Norge er eksempelvis en forside i Aftenposten med justisminister Dørum som advarende ber oss være forberedt på terror, legitimerende for denne kontrollindustrien. Opprettholdelsen av permanent frykt skjer i en ideologisk arbeidsdeling mellom politikere, industrilobbyer, politimyndigheter og medier.

august 2005

Styrkeforholdet i Kosovo

Flere hundre års samboerskap i Kosovo–styrt av de subtile reglene som hører «gode naboskap» (komsiluk) til–kunne ikke stå imot moderne fremvekst av nasjoner. Serbiske historikere har utarbeidet teorier om serbernes «historiske rett» på Kosovo som en motvekt mot kosovoalbanernes «demografiske rett» (fra midten av 1900-tallet har albanerne vært i flertall i Kosovo). Hos så vel serbere som kosovoalbanere bidrar skolebøkene i stor grad til å befeste og forsterke disse motstridende oppfatningene av fortiden. Det internasjonale samfunnet forkaster i dag verdier det selv hevder å stå for–nemlig et åpent og tolerant samfunn–ved å velge å prioritere en nasjonal diskurs.

Fra Tel Avivs avantgarde

TEGNESERIER. Det israelske serieskaperkollektivet Actus Tragicus forteller frodig om terrorfrykt, myndighetenes manipulasjon og Holocaust som inntektsgrunnlag. Vi har sett på de viktigste utgivelsene gjennom kollektivets ti år.

august 2005

Politisk spill for galleriet

Sharon skal ha bestemt seg for å gi slipp på Gazastripen, som for ham aldri hadde vært av «nasjonal interesse», for å redde bosettingene på Vestbredden. Ifølge Sharons rådgiver var det dessuten deres mål å fryse forhandlingsprosessen, for å hindre planene om en egen palestinsk stat. Det er nå også avslørt at 2500 ordre om å rive ned ulovlige israelske hus i bosettingsområder er blitt gitt, men ingen utført. Den såkalte Siviladministrasjonen ødelegger imidlertid 300 palestinske hus i året.

august 2005

Sentralbankens problem

I en lang rekke økonomiske spørsmål utviser EUs lederskap en nærmest slavisk ærbødighet overfor USA. Gjentatte forsøk på å kopiere det antatt «fleksible» arbeidsmarkedet i USA, fremming av risikokapital, og imitasjon av selskapsstrukturene i amerikanske storselskaper, vitner om dette. En sammenligning med erfaringene i USA viser uansvarligheten til sosialpolitiske beslutningstakere i dagens Europa

august 2005

En global samfunnskontrakt

Prinsippet «ingen har lov til å være fattig» er velferdsstatens utgangspunkt. Det innebærer å erklære fattigdom for ulovlig, dvs. å oppheve alle lovmessige og administrative forordninger som styrker de mekanismene som skaper og opprettholder fattigdom i verden, også i de «utviklede» landene. En begynnelse er det GATS-frie sonene–som eksempelvis de nå 18 norske kommunene. Man må slå fast at luft, vann, solenergi, skog, kunnskap, biologisk mangfold, matsikkerhet, helse, hav, frekvenser, utdanning, økonomisk stabilitet og kollektiv sikkerhet er goder og tjenester som man bør ta et kollektivt globalt ansvar for å sikre.-

august 2005

Elendighetens hovedstad

Nablus er en merkverdig by. Stolt, hektisk og herjet. Israelere kaller den for «terrorismens hovedstad». I Nablus lever 55 prosent av byens 150 000 innbyggere på under to dollar om dagen, mens gjennomsnittet for hele Vestbredden er 38 prosent. Fremtiden er fortsatt uoversiktlig. Får man jobb i morgen? Kommer man seg til Ramallah? Kan man besøke broren sin i fengsel? Ironisk nok er børsen en av de få tingene som gir Nablus-beboerne håp. Det holdes oppe av fristelsen om storgevinst og den berusende tanken om en svipptur til den moderne verden–hvor usannsynlig den enn måtte være.

august 2005

Dumhetens apostler

Karl Kraus kjempet mot den dumheten som begås av de kloke, den utdannede og veltalende dumhet, mot de mennesker som ikke bruker sin formuleringsevne til å søke sannhet og rettferdighet, men for å forføre og lyve, både for seg selv og andre.

august 2005

Populistiske og radikale kunstinstitusjoner

På Venezia-biennalen var Rosa Martínez’ kuraterte hinderløype med feministisk fortegn ikke noe annet enn sinnsstemninger og allmenngyldige klisjéforestillinger. Står vi overfor en «teflonisering» av kunsten, der alt preller av, der kunsten er godt installert, presentert estetisk tiltalende og innholdsmessig bekreftet av en felles verdikanon?

august 2005

En revolusjonshelts endelikt

38 år etter Che Guevaras død, forteller Richard Gott, en av de få journalistene som opplevde dette på nært hold, hvordan den bolivianske hæren transporterte liket til den argentinske revolusjonshelten til Valle Grande–godt hjulpet av amerikanske offiserer og CIA-agenter. I denne lille landsbyen «klargjorde» legepersonell liket før det ble presentert for all verdens media.

august 2005

Den kinesiske samfunnspakten

Økonomien inngår som en del av den større visjonen Kina har om seg selv, både som regional og global makt. Veksten sikrer grunnlaget for samfunnspakten innad i Kina, og sørger for at regimet overlever. Japan satser på å befeste sin rolle som global leder i Asia, mens Kina på sin side forsøker å hevde seg som asiatisk leder i verden. Enkelte eksperter drømmer likevel om en kinesisk-japansk akse, lik den fransk-tyske aksen i Europa. For øyeblikket er imidlertid Kinas vekst–som fortsatt er usikker på grunn av et sårbart finanssystem–svært avhengig av ASEAN-landene og Japan for produksjon, og vestlige land for eksport. To tredjedeler av den kinesiske eksporten stammer fra utenlandske selskaper som har etablert seg i Kina.

august 2005

Nødvendige løgner

Immigrasjonens verden er omgjerdet av løgner. Innvandrere føler seg tvunget til å lyve i håp om en trygg havn. Handelen med «gode» historier, historier som gir asyl, har blitt en allmenn praksis i flyktningkretser. Samtidig øker det med artikler i media som advarer mot en truende strøm av «falske» asylsøkere. Til og med The Economist skrev om de «kommende hordene». Ideen om hva som er sannhet og hva som er løgn fått en særskilt sprengkraft i flyktningspørsmål.

august 2005