Månedsarkiv: januar 2006

Protektoratet – en blindgate?

Ti år etter Dayton-avtalen innledes forhandlingene med de tidligere jugoslaviske republikkene på Vest-Balkan om medlemskap i EU eller status som kandidatland. Bakenfor alle applauderende erklæringer, er det liten tvil om at protektoratene på Balkan har vært en blindgate. Erfaringene reiser spørsmål om diskriminering av minoriteter, men også om statenes sosiale rolle i byggingen av det europeiske fellesskap.

I skyggen av Dayton

I 1995 fremstilte serbiske og kroatiske ledere seg som «forsvarsverk mot den islamistiske trusselen». Muslimene havnet dermed i en skruestikke mellom to aggressive former for nasjonalisme. Krigen er i dag erstattet av en «indre kald krig». Den nyliberale politikken kveler offentlig sektor. De tre nasjonalistiske partiene fungerer på en klientellistisk måte i et land med 40 prosents arbeidsløshet.

30 år med undertrykkelse og frykt

Saharawier og marokkanere har bodd side om side siden 1975, året Marokko tok makten over byen Laayoune og dens 200 000 innbyggere. I 30 år har undertrykkelse og frykt fått folk i Laayoune til å tie. Men siden urolighetene den 23. mai 2005 har demonstrasjoner for løsrivelse fra Marokko funnet sted flere ganger i uken. Marokkanerne holder opposisjonen i et hardt grep. Og saharawier råtner i fengslene. Flere internasjonale journalister ser seg nødt til å skjule sin egentlige virksomhet. Svenske Riksdagsrepresentantene møter lokale aktivister i skjul på hotellet. For Saharawier tortures ? eksempelvis som med «kylling-metoden», der de henges opp som kyllinger mens det helles etsende stoffer over dem. Og fanger som ikke bestikker vaktene må sove på toalettene ? stående eller sittende.

Verdens største bedrift

Wal-Marts omsetning i fjor på over 2100 milliarder kroner og 1 300 000 ansatte gjør det til verdens største konsern. Allerede i 2001 var omsetningen til Wal-Mart større enn bruttonasjonalproduktet til de fleste land, deriblant Sverige ? IKEAs hjemland. Wal-Marts hær av 7 100 giganttrailere er på farten døgnet rundt til 5000 kjøpesentre på kloden. I gjennomsnitt er prisene 14 prosent lavere enn hos konkurrentene. Men til hvilken pris? Og skjuler det seg ikke en utbytting av 3.verdens leverandører bak «de laveste prisene på markedet»? Kundenes innbitte streben etter å spare penger bidrar til å gjøre arbeidstakerne fattigere ? også kundene selv. Wal-Mart presser stadig ned lønningene. Slike hurtig voksende allianser mellom kjøpesenter og kunder sprer seg nå over hele verden.

Venstredreining i Israels politikk

Ifølge alle meningsmålinger ønsker et flertall av befolkningen fred, og er villig til å akseptere nesten alle nødvendige innrømmelser, men i nasjonalforsamlingen har dette synet knapt nok vært representert i det hele tatt. Men Amir Peretz' Arbeiderpartiet fremmer et seriøst fredsprogram med palestinerne og etablering av en palestinsk stat. Det viktigste slaget vil i neste valg stå om selve slagmarken, om hvorvidt «sikkerhet» eller «sosiale forskjeller» skal stå i sentrum.

Folkelig motstand

Mange kjøpesenterprosjekter blir gjenstand for lokale folkeavstemninger i USA. I Inglewood ga tusenvis av fattige beskjed i amerikanske og internasjonale medier at et Wal-Mart-varehus ville gjøre dem enda fattigere.

Endeløs konflikt

Demonstrasjonene i Laayoune og Smara viser at konflikten i Vest-Sahara dreier seg om mer enn fosfat, fiskeindustri og politisk kappestrid mellom Marokko og Algerie. Marokko forsøkte å skrive hele konflikten inn i en innenrikspolitisk logikk, og frarøve den dens internasjonale karakter. Marokko blir mer og mer isolert. Dagens spenninger risikerer å velte landets grunnvoller. Mange nordafrikanere håper at USAs ferske interesse, der de investerer i utviklingen av olje- og gassressurser, vil gjøre det enklere å komme ut av en krise.

Kan man bare ta livet av syriske statsledere?

President Bush kunngjorde 11. mai 2004 at det skulle iverksettes økonomiske og finansielle sanksjoner mot Syria. Regimet i Syria er svekket på grunn av sin autoritære politikk. Presidentens familie har lagt beslag på alle beslutningsorganer. Og det er utbredt korrupsjon. Men resolusjonen som nå er foreslått skaper en 'dobbel autoritet' i Syria. Faktisk settes Mehlis-kommisjonens autoritet over statens, og sikrer den fullstendig suverenitet over alle syriske borgere, styrende så vel som styrte ? selv om de bare har status som mistenkte. Dette er første gang «internasjonal rett» gir så stor makt til et ikke-valgt organ.

«Amerikansk gress»

I august 2000 lanserte USA «Plan Colombia» for å avskaffe kokainproduksjonen i landet. Planen omfattet blant annet massiv sprøyting av plantemidler over avlingene. Denne praksisen minner om den amerikanske hærens bruk av det giftige middelet «Agent Orange» i Vietnam. Ødeleggelsene etter disse metodene skaper fortsatt store lidelser i den vietnamesiske befolkningen. De syke blir utstøtt av landsbyfellesskapet. Røde Kors anslår antallet ofre til om lag en million. De økonomiske ringvirkningene er enorme.

Møtet med de Andre

Det eksisterer tre reaksjonsmåter i møtet med den andre. Man kan velge krig, isolere seg bak en mur eller begynne en dialog. Man kan velge å krige. Men krig skaper bare tapere. Velger man å isolere seg, stenge seg ute, barrikadere seg ? er dette en holdning som fører til forskansende byggverk, gigantiske tårn, Babylons porter, romernes befestede voller, den kinesiske mur, og inkaindianernes kolossale festninger. Egentlig har apartheid alltid eksistert. Den tredje reaksjonsmåte er å møte den andre med forståelse og dialog. Dialogfilosofene avviser krig fordi krig bare kan ha ett utfall, nemlig destruksjon. De kritiserer også likegyldighet og forskansning. For dem er åpne holdninger, forsoning og gode hensikter en etisk plikt. Noe å tenke på etter at to tredjedeler av verdens befolkning har blitt frigjort fra koloniveldenes åk i løpet av andre halvdel av forrige århundre. Disse ønsker ikke å være passive ofre for fremmed dominans lenger.

Den franske elitens retorikk

I medieintellektuelle miljøer i Frankrike er det mest yndete tema for offisiell kommentarvirksomhet fordømmelsen av et opprørsk folk. Alliansen mellom «det gode samfunn» og statsintellektuelle etableres på ny. Den konservative eliten gjenoppliver dermed den sosiale frykten som preget 1800-tallet, revolusjonenes århundre. Henvisningen til et uvitende folk er imidlertid fortsatt den fremste måten å markere sosial overlegenhet på. Og journalistene berømmer den intellektuelle forsterkningen fra universitetsfolk som de siterer mer på grunn av tittelen enn tenkningen deres. Mediene utestenger konsekvent kritiske tenkere og intellektuelle talenter.

Videoportretter fra et lovløst samfunn

I gettoen Kuba er beboerne kriminelle, narkomane, fattige, ungdom, mennesker med ulik identitet, religion og politisk overbevisning. Den tyrkiske kunstneren Kutlug Ataman tilbrakte to år fordypet i Istanbul. Resultatet ble en videoinstallasjon over et lite anarkistisk samfunn.

Den sosiale heisen

En ny undersøkelse om skoleapartheid viser en etnisk segregering i ungdomsskolen i Frankrike. Det viser seg at foreldre bidrar i stor grad til segregering ettersom de «unngår» visse skoler som har et dårlig rykte på grunn av sin store andel elever fra lavere sosiale lag. I gettoskolene er middelklassefamilienes «flukt» uforholdsmessig stor. Den franske ungdomsskolen lider under det at den aldri har blitt den så ofte utskjelte «enhetsskolen». Den er i realiteten bare «enhetlig» i navnet.

«Jeg er ikke interessert i livskvalitet!»

Noen mennesker kan forsone seg med døden, andre kan ikke. Forfatteren Susan Sontag hadde allerede hatt kreft to ganger da hun ble diagnostisert med en særdeles dødelig form for sykdommen i en alder av 71 år. Hun gjorde hva hun alltid hadde gjort, skriver sønnen David Rieff ? hun kjempet. Hans mor var fast bestemt på å prøve å holde seg i live uansett hvor grusomme lidelsene hennes var. Hun forsøkte stamcelletransplantasjon til beinmargen for en pris av 295.000 dollar. Allerede som 42-åring hadde Sontag brystkreft i fjerde stadium, spredd til 17 av lymfekjertlene hennes. Statistisk sett burde hun ha dødd. Likevel klarte hun å skrive en bok om fotografi. Og to år senere skrev hun boken Sykdom som metafor.

«Latino» er blitt trendy

USA har som helhet 41 millioner innbyggere med latinamerikansk opprinnelse. Men Samuel Huntington påpeker i sin siste bok Who Are We? The Challenges to America's National Identity at latinamerikanere ikke kan «assimileres» i USA. 90 prosent av jordbruksarbeiderne i California er illegale innvandrere fra Mexico eller Mellom-Amerika. Faktisk er så mye som 53 prosent av meksikanerne i USA uten gyldige papirer, og bare 7 av USAs 41 millioner innbyggere med latinamerikansk bakgrunn har stemmerett. Men Latinos etablerer flere bedrifter enn hvite og svarte amerikanere. Forestillingen om USA som et mulighetenes land bidrar til å forklare hvorfor «latinos» alltid har utvist «en sterk grad av patriotisme» overfor USA.

Kunstværkets skygge

I en interviewbog med Marcel Duchamp spørger Pierre Cabanne en gang hvorvidt han har beskæftiget sig med nogen form for kunstnerisk arbejde under de tyve somrer han har tilbragt i…

«Øyeblikkets historiker»

Paul Nizan var både en innflytelsesrik kommunistisk journalist og en anerkjent romanforfatter og essayist. Som intellektuell og polemiker var han aldri redd for å angripe eller kritisere makthaverne, ofte ved hjelp av ironi. Journalistens daglige kilder avhenger av hvor de kommer fra og måten de blir videreformidlet på. Må man til syvende og sist enten offentlig innrømme sin i lang tid skjulte allianse med herrene, eller proklamere sin tilslutning til tjenernes parti. Nizan bringer til live en tid som ikke er så fjern fra vår, der harme var en dyd og polemikk var legitimt.

Når kunsten og mennesket blir en vare

Med julens varefest bak oss, der nestekjærligheten omsettes i materielle goder i høy hastighet, benytter vi anledningen til å se på kunstnere ? Duchamp, Jeff Koons, Andy Warhol, popkunstnerene, Claes Oldenburg, Jimmie Durham og flere ? som nettopp har adressert forbrukersamfunnet. Noen gikk også så langt som å presentere seg selv som en vare. Men den nye produktkunsten får en til å undre seg på om det finnes noe under overflaten, bakenfor den hysteriske flørten med reklameplakatene, butikkvinduene og varene.

Budskapet fra Sils Maria

Den store interessen for Nietzsche i Sverige kan knyttes til en mer allmenn tendens rundt i verden, der man i lengre tid har kunnet spore en voksende fascinasjon for Nietzsche som tenker og kulturfilosof. En sunn bølge av selvrefleksjon, inspirert ikke minst av den franske nietzscheanismens fremste representant, Foucault, men også av Bourdieu, liksom av feministisk teori, skyller gjennom svensk humaniora. Vi bringer noen anmerkninger om Sveriges intellektuelle nittenhundretall.

Revolusjonens musikanter

? USA hater oss fordi de ikke kan få oss til å danse etter deres pipe. Vi har rett til å ha de systemet vi vil ha. Og det systemet vi har, forandrer vi den dagen det ikke passer oss lenger. Og det er Fidel klar over!, sier José Luis Cortés, en av Cubas musikere.