Månedsarkiv: mai 2006

Filmens fire tyranner

Hvor andre kunstarter har udviklet og ændret sig, har filmmediet stået i stampe de sidste mange år. Filmmediet har skullet leve side om side med et helt nyt univers af multimedie-aktiviteter. Efter at have eksisteret i 108 år er det kedeligt, forudsigeligt, og uvillig til forandring. Det lider av store tyrannier som tekstens, rammens, skuespillets og kameraets tyranni. Det bør genopfindes. Bør filmkunsten udelukkende forsøge at fremstille en fantasiverden? Eller begynde at udvikle et filmmedie, hvor publikum deltager?

Statsintellektuelle og medieintellektuelle

Hvem er de intellektuelle i Frankrike? Ifølge noen utgjør disse en sjelden og demografisk truet gruppe. Men i dag trekker man særlig fram de statsintellektuelle (som Jacques Attali, Alain Minc, Luc Ferry, Jean-Noël Jeanney, Bernard Kouchner og mange andre) og de medieintellektuelle (som Alain Finkielkraut, André Gluksmann og andre mer eller mindre tv-tilpassede markedsførere). De intellektuelle er alle avhengige av anerkjennelse fra media, bedriftsledere, embetsmenn og politisk ansvarlige.

Pierre Rosanvallon og Fondation Saint-Simon

Det virker som at man glemmer at det egentlige arbeidet til den intellektuelle består i å analysere, og å forstå virkeligheten. Og å skrive bøker. Fondation Saint-Simon oppstod som følge av at de såkalte modernisateurs, modernistene, ble oppløst da den franske venstresiden kom til makten i 1981 og ønsket et «brudd med kapitalismen»

Krigen om ideene

Entusiasmen og voldsomheten det nylige opprøret mot CPE (contrat première embauche) i Frankrike viste, står nok en gang i skarp kontrast til de intellektuelles bekymringsfulle taushet. Dette var allerede tilfelle…

Intelligensiaens forsteder

Begrepet intellektuell kan i seg selv være nok til å skape mistro. Og de nye «prekære intellektuelle» ? akademikere som er presset på arbeidsmarkedet ? er i dag blant de første til å støtte kravet om en garantert minsteinntekt.

Det nye «kognitariatet»

Underbetalte forskere i Storbritannia står uten stilllingsvern. Disse forskerne produserer mer og er billigere for universitetene. Og æren for oppdagelser gjort av den «prekært» ansatte tilfaller gjerne forskningslederen.

Den lange tidens økonomi

I Frankrike er 60- og 70-tallet det naturlige referansepunktet for humanistisk og samfunnsvitenskapelig forleggeri. Men utviklingen av denne intellektuelle produksjonen blir stadig mer spesialisert, og har store problemer med å nå et større leserpublikum. Andelen slike lesere (de som faktisk leser mer enn 25 bøker i året) har nesten halvert seg fra 22 prosent i 1973 til 13 prosent i 2003. Bøkene er utsatt for hard konkurranse fra andre medier. Industrikonsentrasjon er en tung trussel mot rikdommen og mangfoldet i fransk forlagsbransje.

Mod en anden identitet

Das Beckwerk og kunsthistorikeren Mikkel Bolt har i løbet af det sidste års tid ført en fortløbende samtale om identitetsopløsende projekter med udgangspunkt i Das Beckwerks mangefacetterede projekter, der bl.a. inkluderer interventionen The Democracy ? Destination

Cannes: Filmens salgsmesse

Filmfestivalen i Cannes fortsetter sin frammarsj med å overdrevent spille på sin legendariske stilling. 4000 filmdistributører er til stede fra hele verden, og årets juryformann er Wong Kar-Wai. Festivalen har henfalt til den «individualistiske auteur-stilen» som gjør det mulig å ta opp all verdens problemer uten å egentlig måtte ta stilling til dem. En vektlegging av form framfor dybde, det individuelle framfor det kollektive, det estetiske framfor det politiske.

Nøkkelen til Freuds drømmeteori

Har psykoanalysen i dag gått ut på dato? Eller burde man heller hevde at først nå har Freuds nøkkelinnsikter virkelig kommet til sin rett? Vår tid preges mer og mer av å leve i drømme, av dagdrømmer, av mediene og computernes virtuelle verdener. Kan vi i dag bedre tre inn i Freuds drømmetydning, hans «traumarbeit» med basis i traumatiske møter? Og kan traumer vi konfronteres med i drømmen egentlig være mer reelle enn (den eksterne sosiale) virkeligheten selv? Vi kan i dag øyne en Freud langt fra den typiske viktorianeren hemmet av datidens undertrykkende seksualsyn, en Freud tilpasset i dagens «skuespillsamfunn».

Å lide på arbeidsplassen

«Før solgte jeg bensin, nå pleier jeg pasienter med alzheimer.» Den omlag 40 år gamle fru «X» er nervøs der hun sitter og forteller til legen sin om hvordan hun…

Rembrandt ? og uniformeringen af øjet

Udstillingen Rembrandt? Mesteren og hans værksted på Statens Museum for Kunst i København, viser en trend som man har kunnet iagttage i en række udstillinger af «Old Masters» i nyere tid

Å flykte til den nye verden

Den globale utopi om kosmopolitisk tilhørighet har hittil blitt inkarnert av en håndfull intellektuelle, politikere og forretningsfolk, som føler seg hjemme hvor som helst i verden ? der de har utviklet en egen internasjonal kultur. Men mange andre ressursfattige lar seg friste til utvandring, slik en bulgarsk vits lød

Tsjetsjenia ? fremdeles bygget på mistenksomhet

Nesten syv år har gått etter at den andre russiske militærkampanjen begynte i Tsjetsjenia. En viss økonomisk aktivitet har tatt seg opp igjen ? basar, offentlig transport, administrasjon, byggeplasser i byen, kafeer, restauranter. Den nyvalgte politiske klassen er oppsatt av sin troskap til den russiskvennlige lederen Ramzan Kadyrov. Størsteparten av de unge ikke lyst til å reise fra den skadeskutte republikken. Men hvor dypt stikker egentlig depresjonen? Rachid og kameratene hans bruker sms for å avtale bønnemøter

Folkemord?

I Tsjetsjenia ser det imidlertid ikke ut til at de militære ønsker en slutt på krigen.

Kampen for sosial trygghet i Afrika

Bare mellom fem og ti prosent av den aktive afrikanske befolkningen omfattes av landenes helsedekning. I gjennomsnitt utgjør utgiftene til helsesektorene 4 prosent av de afrikanske landenes bruttonasjonalinntekt, mens tilsvarende tall i Europa er 25 prosent.

Nordkoreanere i russisk helvete

Nordkoreanske tømmerhoggere har i flere tiår hugget seg innover den russiske taiga i Øst-Russland. De ble tilbudt et helvete forkledd som edens hage. Men arbeidsleirene er lukket område og det er forbudt å ha kontakt med noen på utsiden. Fluktforsøk straffes med fengsel. Koreanerne har til sammen én uke ferie i året hvis de regnet med nyttår, bursdagene til Kim Il-Sung og til Kim Jung-Il, og partiets stiftelsesdato. Temperaturen kan falle ned til minus 60 grader Celsius om natten. Da fryser alt, hender, føtter, ansikt. Koreanerne omtales av de utbyttende russiske bedriftene som «raske, billige, hardtarbeidende». Arbeidskraften er et resultat av den gamle gjelden Nord-Korea skylder Russland. Men de arbeider nærmest som straffanger.

Doktrinen om de «gode hensikter»

Kan man legge til grunn humanitære prinsipper, påberope seg «menneskerettigheter», når det gjelder land som for eksempel det tidligere Jugoslavia eller Irak? For så å stole på at USAs militære…

Vesten mot Vesten

SIVILISASJONSSJOKK? I forlengelsen av 29. mai har CPE bidratt til å gjenoppvekke en neddopet demokratisk debatt.

Israel, Vestbredden og Gaza

Forfatteren av boken Gaza as death,1 Shlomi Eldar var 10 år gammel da den israelske hæren okkuperte Gazastripen i 1967. Da han var 33 reiste han for første gang til…