Månedsarkiv: november 2006

Den palestinske labyrinten

To befolkningsgrupper står ansikt til ansikt, israelerne og palestinerne. Den «harde» fløyen ved makten i Israel har blitt oppmuntret av den passive holdningen fra det internasjonale samfunnet og virker å ha blitt gitt grønt lys for å grenseløst straffe den palestinske befolkningen.

Et globalt presseimperium!

Avisen du holder i hånden er en av mer enn 60 internasjonale utgaver, der halvparten er papirutgaver, mens den andre halvparten er nettpubliseringer. Ønsker alle fremfor alt å benytte Diplos tilnærmingsmåte, som de mener er seriøs, veldokumentert og kritisk. Den norske utgaven er en av et omfattende og økende nettverk av denne månedsavisen.

Passiv dødshjelp

Ingen vil vel nekte for at aktiv dødshjelp reiser en rekke problematiske etiske og juridiske spørsmål. Noen steder injiseres en dødelig løsning eller en dose morfin såpass sterk at pasienten ikke våkner igjen, eller man minsker oksygentilførselen, og pasienten kveles langsomt og uten smerter. Aktiv dødshjelp er forbudt i Frankrike, og anses som overlagt drap, men finner likevel sted i de fleste av landets sykehus. I hele Frankrike, skriver over 50 prosent av alle dødsfall i intensivavdelingene seg fra såkalt passiv dødshjel, mens 20 prosent kommer av aktiv dødshjelp. Svært få ergrer seg over dette ? og særlig ikke de 88 prosent av franske innbyggere som er for legalisering av aktiv dødshjelp.

Kulturell globalisering

Det Calcutta-baserte kultursenteret Seagull Foundation opererer på mange nivåer. Lokalt fungerer det som bokhandel og kultursenter. Regionalt har det engasjert seg i fredskapende arbeid. Og gjennom sin forleggervirksomhet er senteret en global aktør. Seagull Book ble opprettet i 1982, og har forfattere som Edward Said, Jean Paul Sarte, Georges Bataille, Sergei M. Eisenstein og Andrej Tarkovskij på publikasjonslisten. Le Monde Diplomatique møtte initiativtakeren og lederen for Seagull Foundation, Naveen Kishore, da han i regi av Office of Contemporary Art var på besøk i Oslo.

Den «nye britiske filmen»

Den «nye britiske filmen» svømmer i et farvann som er rikt på sosiale gnisninger, men fattig på politiske perspektiver. Regissørene selv understreker at hver film er en tung kamp, i et land hvor produksjonen ikke overstiger 20-30 filmer i året. Arbeiderklassen blir mer synliggjort i filmene, man har fått øynene mer opp for vanlige arbeidsfolks kulturelle legitimitet. Suksessen til nyere sosialorienterte filmer skyldes deres subtile blanding av humor og realisme. Samtidsfilmen her reflekterer over den voksende avgrunnen mellom nye Labour og arbeidsfolk.

Vietnamkrigens forbrytelser på film

Vietnamkrigen er et av de kapitlene i USAs nyere historie som har satt dypest spor i det amerikanske samfunn. Fra og med slutten av 60-tallet begynte uavhengige filmskapere å lage politiske dokumentarfilmer for å avsløre grusomhetene og forbrytelsene som USAs krigføring i Vietnam førte til. De var blant de første til å framlegge Vietnamkrigen råskap. Eksempelvis viste filmen Winter Soldier hvor dypt traumatisert USA var av konflikten. Her forteller soldatene om grusomhetene de begikk så snart de var forvandlet til roboter

Russlands livsfarlige yrke

Russland er verdens tredje mest livsfarlige land for journalister. Russiske journalister som ikke orker å risikere trusler, bortføring eller død, driver med utstrakt selvsensur. Redaktørene kontrollerer innholdet i alle tekster. Avisene er avhengig av den statlig kontrollerte distribusjonen. I den mer gjenstridige avisen Novaja Gazeta, der Anna Politkovskaja jobbet, har nå fem kolleger blitt drept. De er herdede pressefolk. ? Vi har ikke tenkt å holde oss borte fra Tsjetsjenia, sier de i avisen.

Menneskene i Palestina

Peace, Propaganda and the Promised land er en glimrende DVD samling for de som vil vite mer om Israel/Palestina-konflikten. Samlingen består av to DVD med en hovedfilm, flere og utvidede intervjuer, nyhetsklipp, kortfilmer, historiske kart over området, samt en pedagogisk gjennomgåelse av konfliktens historie.

Mellom kyskheten og dyret

Måten billedkunstneren Bjørn Ransve skiller objektet fra sin sammenheng på, kan minne om arkeologens varsomme, forsiktige utgraving av levninger etter menneskekroppen. Innholdsmessig kan bildene hans neppe oppfattes politisk. Men i sine studier av form kommuniserer han lønnlig med vestlig kapitalistisk kultur. Kapitalismen søker å stimulere konsumlysten ved å partere legemet og komponere nye idealkropper. Disse superkroppene selger alt fra sjampo til popmusikk og gjør varene attraktive ved å forbinde dem med uoppnåelige idealer. Hva har Ransves kunst å si betrakteren i en overveldende kommersialisert og stadig mer image-befengt kulturs uavbrutte fragmentering og syntese av kroppsdeler? Han byr på en annen «body politics» enn det kapitalistiske fantasibildet av den fragmenterte og rekonstruerte, fetisjerte kroppen som lover lykksalighet.

«Vi utnevner deg til terrorist»


Alle spør oss om drapet på Anna Politkovskaja kan settes i sammenheng med det materialet om tortur som hun arbeidet med. Dagen før hun ble drept, torsdag 5. oktober, kunngjorde hun at hun jobbet med dette stoffet på radiostasjonen «Svoboda» («Frihet»). I dag [12. oktober] trykker vi utdrag av materiale fra to saker som korrespondenten vår ikke fikk gjort seg ferdig med.


Det første er en tekst med vitnesbyrd fra et torturoffer. Data fra legeundersøkelser bekrefter at tortur har blitt anvendt. Det andre består av fotografier som skulle ha dannet grunnlaget for en annen tekst, som aldri ble skrevet. På disketten som ble funnet hos Politkovskaja (vi ber om at personen som leverte henne videofilmen melder seg) vises tortur av ukjente personer. Det er torturistene selv som har gjort opptaket. Antagelig tilhører torturistene en tsjetsjensk militær- eller politiavdeling.


Redaksjonen, Novaja Gazeta.

En uakseptabel ustraffethet

I sommer ble det iverksatt rettslig forundersøkelse for et forsinket og selektivt rettsoppgjør i Kambodsja. i Kambodsja. Rettsoppgjøret er budsjettert til 56 millioner dollar, på FNs og den kambodsjanske regjeringens regning, og det vil ta to år før dette beløpet og alle dommerne er på plass. Flere av regimets nøkkelpersoner er fremdeles i live, både tidligere medlemmer av Pol Pots regjering, ledelsen i Angkar og sentrale skikkelser i sikkerhetstjenesten. Røde Khmers propaganda har helt fram til bevegelsens oppløsning i 1998 gitt vietnameserne skylden for de massakrene Pol Pots regime var ansvarlig for. USA har godtatt ideen om et rettsoppgjør, så lenge domstolen kun kan dømme forbrytelser begått i Kambodsja mellom 17. april 1975 og 6. januar 1979. Dermed kommer ikke de utenlandske aktørene, som også var ansvarlige for denne tragedien, til å trekkes for retten. Ikke engang Henry Kissinger.

Den amerikanske fortellingsmaskinen

På 80-tallet, under Reagans presidentskap, ble resonnementer, argumenter og statistikk gradvis erstattet av «storyer» i de offisielle talene. I dag er den hyppige frekvensen av ordet «story» i Bushs taler ikke tilfeldig ? det kommer fra hans ledelsesrådgivere. Storytellingens suksess fremstår i stor grad som paradigmet for kapitalismens kulturrevolusjon. Ledere skal fortelle historier for å motiver arbeiderne. Legene utdannes til å lytte til pasientenes fortellinger. Reporterne vender tilbake til den fortellende journalistikken, og psykologene til den narrative terapien. Hvert år valfarter titusener USA til The Storytelling Center i Jonesborough i Tennessee, eller deltar på de mer enn to hundre historiefortellerfestivalene som arrangeres. Å fortelle har blitt det nye verktøyet for å forføre og overbevise, påvirke publikum, velgere og kunder. Storytellingen innvaderer vidt forskjellige disipliner som sosiologi, økonomi, jus, psykologi, pedagogikk, nevrovitenskap og kunstig intelligens. Dataspillene bruker storytelling for å innlemme humanitære, politiske og ideologisk motiver. Og den amerikanske hæren bruker storytelling-ekspertise for å trene soldater og offiserer.

«Vinneren tar alt»

PARLAMENTARISME? Før det amerikanske midtperiode-valget den 7. november vil de to største partiene ha brukt 500 millioner dollar på kampanjer. «Mikro-målretting» er et av de nye verktøyene for via statistikk å plukke ut typiske velgere, og påvirke dem med propaganda. Men er det egentlig nok forskjell mellom republikanerne og demokratene? Det er vanskelig å se hvilke «nye økonomiske data» et eventuelt demokratisk parlamentsflertall skal kunne samles seg om. Dessuten er mange av USAs politikere der på grunn av pengene. Parlamentarikere dras inn som representanter på grunn av deres mulighet til å finansiere valgkampanjene. I dag er 40 av 100 senatorer dollarmilliardærer. De folkevalgte forlater vanligvis Capitol Hill rikere enn når de kom ? ikke en gang ansatte på Wall Street, er like «dyktige» til å gjøre slike fruktbare aksjeinvesteringer.

Den sosiale bevegelsen i Oaxaca

Da dommerne i den føderale valgdomstolen utpekte Felipe Calderón som Mexicos neste president, førte dette til en folkebevegelse Mexico aldri hadde sett liknende til. De meksikanske myndighetene svarte med en maktdemonstrasjon ? regjeringens politimakt ender som oftest med grove brudd på Menneskerettighetene. Delstaten Oaxaca har siden den 22. mai vært merket av denne sosiale konflikten, og guvernøren har brukt alle midler for å splitte, terrorisere og svekke den sosiale bevegelsen. Opprørerne har inntatt rådhus, statlige byggverk, hoteller og delstatens flyplass. Det foregår en omfattende kampanje preget av fredelig sivil ulydighet. Dette er en av de fattigste regionene i hele landet, men her finnes Mexicos største biodiversitet

Kapitalismens fabelfortelling

Når, hvor, hvordan og hvorfor kom kapitalismen til verden? Når det gjelder det liberale paradigmet som forklaring, er Adam Smiths forklaring helt og holdent tautologisk. Og sto man ikke overfor en regelrett ekspropriasjon av produsentene underveis

Eksepsjonell brutalitet

AMERIKANSKE FENGSLER. I USA sitter 6,9 millioner mennesker, hovedsakelig fattige, svarte og spansktalende enten i fengsel eller er løslatt på prøve. Amerikanske fengsler er generelt sett sterkt militariserte. 5000 voktere ved sivile fengsler i USA har siden 2003 blitt utkalt til tjeneste i hæren. De innsattes politiske og sivile rettigheter er blitt svært redusert de siste ti årene. Voldsbruk er utbredt, også ved fengsler innenfor landets grenser. Tidligere ble disse nå normale og akseptable metodene oppfattet som et brudd på det åttende tillegget i den amerikanske grunnloven ? som forbyr grusom og uvanlig avstraffelse.

De eneste samfunnsstøttene…

General Electric (GE) er et av verdens viktigste industrikonglomerater. GE skaper mer verdier enn Argentina, som er den 30. rikeste nasjonen på planeten. Det multinasjonale konsernet har spilt rollen som overgangsfigur fra en «paternalistisk» til en «kannibalistisk» kapitalisme. Å tilfredsstille aksjonærene ble en fulltidsoppgave for administrerende direktør tidlig på 80-tallet. Konsekvensene ble at den industrielle utviklingen ble neglisjert og at de ansatte, som tidligere ble verdsatt og beskyttet, nå følte seg fiendtlig behandlet og truet. GE var i en stor del av det 20. århundret den viktigste høyteknologibedriften i verden. Konsernet ble ved overgangen til neste hundreår den viktigste aksjen i verden.

Myten om et globalt islamsk komplott

Omdøpningen av «krigen mot terrorisme» til «krigen mot islamsk fascisme», er langt ifra uskyldig. For hva er fascisme? Al-Qaida er en multinasjonal bevegelse og mangler dermed den «helhetlige nasjonalismen» som kjennetegnet de europeiske fascismene. Fascismen er i sitt vesen imperialistisk og ekspansjonistisk, mens islamistiske bevegelser som Hamas og Hizbollah definerer seg selv som anti-imperialistiske. Fascismen og nazismen forførte tusenvis av intellektuelle. Fascismen og nazismen var en massebevegelse. Al-Qaida har på sin side ekstremt lite støtte i folket og klarer kun å forføre en svært liten minoritet av muslimene. «Nazislamisme» og «islamfascisme» er begreper som stigmatiserer hele befolkninger ved å forfekte en direkte forbindelse mellom deres religion og ekstremistpartiene. Ved å støtte opp om ideen om at Vesten kjemper mot en ny fascisme og en ny Hitler, forberedes folkemeningen til å anerkjenne ideen om at krigen kan og må være «preventiv».

Et uansvarlig reklamebudskap

Japans nye statsminister, Shinzo Abe, betraktes som en ultraliberal, erkekonservativ og nasjonalistisk politiker. Han er bl.a. kjent for sin intensjon om å endre Japans pasifistiske grunnlov. Står vi overfor et våpenkappløp i en av de farligste regionene på planeten?

Finansielle trolldomskunster

Den globale finansstrukturen er i dag mindre gjennomsiktlig enn noensinne. Finanseventyrere skaper stadig nye «produkter» som setter både nasjonalstater og internasjonale banker på prøve. Dessuten har investeringsselskap og store banker tatt over etter nasjonale banker og internasjonale organisasjoner som IMF. Gammeldags kapitalisme, forstått som et spill om profitt og tap, slik både tilhengere og motstandere definerte den, er i ferd med å dø ut. Økonomisk liberalisering har avlet et monster.

Et radikalt politisk instrument?

Computerbaserede samtidskunst er kommet frem siden midten af 90erne, ikke mindst i forbindelse med internettets popularisering. Kunsten af- og omkoder herskende forestillinger om grænsefladen mellem menneske og computer, og retter i stedet fokus mod den bagvedliggende kultur. Den opererer snarere med en ekspansiv eksperimenteren med grænsefladen, dels som en udfordring af dens visuelle og konceptuelle konventioner, dels som led i en kritik af og aktivt engagement i computerkulturen. Der er brug for kunstens irrationelle og spekulative logikker, hvis computerkulturen skal være andet end en accelereret og optimeret form for forbrugskultur og kontrolmaskine.

Maskiner og dop

Betrakter vi egentlig teknologien som en integrert del av oss, slik «maskinene» også er laget av kjøtt, av sosiale sammenhenger? Og er ikke nettopp rusen ved å miste seg selv et naturlig psykologisk behov? Maskinene er det drivende dopet.

Jakten på georgiere

Fortgangen i Georgias forhandlinger om medlemskap i NATO er for Moskva en reell trussel. President Saakasjvilis styre blir i stadig større grad kritisert innad, selv om det er et resultat av «Roserevolusjonen». Washington støtter, for ikke å si oppmuntrer til «fargerevolusjoner». Samtidig fordømmer FN de georgiske troppenes streiftog i Abkhasia, og ber landet trekke sine styrker ut fra Kodori-dalen.