To befolkningsgrupper står ansikt til ansikt, israelerne og palestinerne. Den «harde» fløyen ved makten i Israel har blitt oppmuntret av den passive holdningen fra det internasjonale samfunnet og virker å ha blitt gitt grønt lys for å grenseløst straffe den palestinske befolkningen.
Avisen du holder i hånden er en av mer enn 60 internasjonale utgaver, der halvparten er papirutgaver, mens den andre halvparten er nettpubliseringer. Ønsker alle fremfor alt å benytte Diplos tilnærmingsmåte, som de mener er seriøs, veldokumentert og kritisk. Den norske utgaven er en av et omfattende og økende nettverk av denne månedsavisen.
Aktiv dødshjelp er forbudt i Frankrike, men finner likevel sted i de fleste av landets sykehus. Over 50 prosent av alle dødsfall på intensivavdelingene i Frankrike skyldes såkalt passiv dødshjelp, mens 20 prosent kommer av aktiv dødshjelp. Svært få ergrer seg over dette – og særlig ikke de 88 prosent av franske innbyggere som er for legalisering av aktiv dødshjelp.
Calcutta-baserte Seagull Foundation er en lokal bokhandel og et kultursenter, men en regional og global fredsaktør. Le Monde diplomatique møtte grunnleggeren, Naveen Kishore, da han var på besøk i Oslo.
Den «nye britiske filmen» svømmer i et farvann som er rikt på sosiale gnisninger, men fattig på politiske perspektiver.
Vietnamkrigen er et av de kapitlene i USAs nyere historie som har satt dypest spor i det amerikanske samfunn. Fra og med slutten av 60-tallet begynte uavhengige filmskapere å lage politiske dokumentarfilmer for å avsløre grusomhetene og forbrytelsene som USAs krigføring i Vietnam førte til. De var blant de første til å framlegge Vietnamkrigen råskap. Eksempelvis viste filmen Winter Soldier hvor dypt traumatisert USA var av konflikten. Her forteller soldatene om grusomhetene de begikk så snart de var forvandlet til roboter
Russland er verdens tredje mest livsfarlige land for journalister. Russiske journalister som ikke orker å risikere trusler, bortføring eller død, driver med utstrakt selvsensur. I avisen Novaja Gazeta, der Anna Politkovskaja jobbet, har fem kolleger blitt drept. Vi har ikke tenkt å holde oss borte fra Tsjetsjenia, sier de i avisen.
Peace, Propaganda and the Promised land er en glimrende DVD samling for de som vil vite mer om Israel/Palestina-konflikten. Samlingen består av to DVD med en hovedfilm, flere og utvidede intervjuer, nyhetsklipp, kortfilmer, historiske kart over området, samt en pedagogisk gjennomgåelse av konfliktens historie.
Måten billedkunstneren Bjørn Ransve skiller objektet fra sin sammenheng på, kan minne om arkeologens varsomme, forsiktige utgraving av levninger etter menneskekroppen. Innholdsmessig kan bildene hans neppe oppfattes politisk, men i sine formstudier kommuniserer han lønnlig med vestlig kapitalistisk kultur.
Alle spør oss om drapet på Anna Politkovskaja kan settes i sammenheng med det materialet om tortur som hun arbeidet med. Dagen før hun ble drept, torsdag 5. oktober, kunngjorde hun at hun jobbet med dette stoffet på radiostasjonen «Svoboda» («Frihet»). I dag [12. oktober] trykker vi utdrag av materiale fra to saker som korrespondenten vår ikke fikk gjort seg ferdig med.
Det første er en tekst med vitnesbyrd fra et torturoffer. Data fra legeundersøkelser bekrefter at tortur har blitt anvendt. Det andre består av fotografier som skulle ha dannet grunnlaget for en annen tekst, som aldri ble skrevet. På disketten som ble funnet hos Politkovskaja (vi ber om at personen som leverte henne videofilmen melder seg) vises tortur av ukjente personer. Det er torturistene selv som har gjort opptaket. Antagelig tilhører torturistene en tsjetsjensk militær- eller politiavdeling.
Redaksjonen, Novaja Gazeta.
Et forsinket og selektivt rettsoppgjør skal snart begynne i Kambodsja. USA har godtatt rettsoppgjøret, så lenge domstolen kun kan dømme forbrytelser begått i Kambodsja mellom 17. april 1975 og 6. januar 1979. Dermed kommer ikke de utenlandske aktørene i tragedien til å trekkes for retten. Ikke engang Henry Kissinger.
Under Reagan på 80-tallet ble resonnement, argumenter og statistikk gradvis erstattet av «storyer» i de offisielle talene. Storytellingens suksess fremstår som kapitalismens kulturrevolusjon. Ledere skal fortelle historier for å motiver arbeiderne. Legene utdannes til å lytte til pasientenes fortellinger. Reporterne vender tilbake til den fortellende journalistikken og psykologene til narrativ terapi.
Før det amerikanske midtperiode-valget den 7. november vil de to største partiene ha brukt 500 millioner dollar på kampanjer. «Mikro-målretting» er et av de nye verktøyene for via statistikk å plukke ut typiske velgere, og påvirke dem med propaganda.
Da dommerne i den føderale valgdomstolen utpekte Felipe Calderón som Mexicos neste president, førte dette til en folkebevegelse Mexico aldri hadde sett liknende til. De meksikanske myndighetene svarte med en maktdemonstrasjon–regjeringens politimakt ender som oftest med grove brudd på Menneskerettighetene. Delstaten Oaxaca har siden den 22. mai vært merket av denne sosiale konflikten, og guvernøren har brukt alle midler for å splitte, terrorisere og svekke den sosiale bevegelsen. Opprørerne har inntatt rådhus, statlige byggverk, hoteller og delstatens flyplass. Det foregår en omfattende kampanje preget av fredelig sivil ulydighet. Dette er en av de fattigste regionene i hele landet, men her finnes Mexicos største biodiversitet
Når, hvor, hvordan og hvorfor kom kapitalismen til verden? Når det gjelder det liberale paradigmet som forklaring, er Adam Smiths forklaring helt og holdent tautologisk. Og sto man ikke overfor en regelrett ekspropriasjon av produsentene underveis
I USA sitter 6,9 millioner mennesker i fengsel. De fleste innsatte i de militariserte fengslene er fattige, svarte eller spansktalende.
Etter attentatet mot tidligere statsminister Rafic Hariri 14. februar 2005, krevde en større del av den libanesiske befolkningen at de syriske troppene skulle forlate landet. De ville vite «sannheten» om mordet. I flere måneder var det mange store demonstasjoner i landet, som til slutt førte til at den syriske hæren trakk seg ut. En teltlandsby reiste seg på en stor plass i Beirut. Hundrevis av unge libanesere engasjerte seg, diskuterte og debatterte landets framtid. Gjennom den unge studenten Nadines øyne følger den libanesiske regissøren Mai Masri det som deler av pressen kalte «uavhengighetsintifadaen». I likhet med mange andre unge libanesere – kristne så vel som muslimske – forestiller den unge studenten seg et nytt Libanon. Filmen skaper et ærlig og rørende portrett av en generasjon (særlig studenter), og dens vilje til å ta et oppgjør med fortiden og legge borgerkrigen bak seg. Men drømmene blir knust. Opposisjonspartiene, som velter regjeringen og utskriver nyvalg, beslutter å «stenge landsbyen» uten å ha forandret det politiske systemet. Scenen som utspiller seg på den store plassen i Beirut er bare et skyggeteater. Det tiltrekker seg de internasjonale mediene som velvillig ser en gjentakelse av de fargerike revolusjonene i Øst-Europa. De generelle slagordene («sannhet», «frihet», «uavhengighet») skjuler tomheten i de tradisjonelle partiprogrammene. I kulissene styrer partiene spillet, muligens med press fra USA og Frankrike. En av demonstrantene sier: «Vi lever i en lang amerikansk film». Opposisjonspartiene har bare et mål: at de syriske troppene skal trekke seg ut. Ingen av dem vil reformere Libanon – la oss ikke glemme at med unntak av general Michel Aoun, har alle disse partiene på et en eller annet tidspunkt samarbeidet med Syria. Parlamentsvalgene mot slutten av våren og begynnelsen av sommeren 2005 utfordret det konfesjonelle systemet og førte til naturstridige allianser for å beholde de sittende representantene i parlamentet. Etableringen av Hanna Sinioras regjering støttet seg til en såkalt anti-syrisk majoritet. Et år senere er regnskapet skrekkelig: verken økonomiske eller politiske reformer er innført. Det politiske systemet domineres fortsatt av de mektige familiene, Joumblatt, Gemayel og Franjieh – menn som alle har blod på hendene. Filmen avslutter med den israelske krigen mot Libanon – innledningen til en ny kriseperiode. Den svært personlige vinklingen til Mai Masri gjorde at filmen vant prisen for beste spillefilm under den åttende Biennalen for arabisk film, som ble arrangert av Institut du monde arabe (Institutet for den arabiske verden, i Paris). Filmen gir et vakkert portrett av den unge generasjonen libanesere. Likevel er det ikke sikkert at alle av bevegelsens tvetydigheter er synlige for dem som ikke kjenner til Libanons historie. Alain Gresh. Oversatt av R.N.
Det siste bindet av Bob Woodwards triologi som kommer ut i disse dager, framstiller presidenten som en komisk figur. Den 83 år gamle Kissingers nye rolle er å være fyrstens rådgiver.
General Electric, et av verdens største industrikonglomerater, har spilt rollen som overgangsfigur fra en «paternalistisk» til en «kannibalistisk» kapitalisme. Å tilfredsstille aksjonærene ble en fulltidsoppgave for administrerende direktør tidlig på 80-tallet. Konsekvensene ble at den industrielle utviklingen ble neglisjert i likhet med de ansatte.
Omdøpingen av «krigen mot terror» til «krigen mot islamsk fascisme» er langt fra uskyldig. Nazislamisme og islamofascisme er begreper som stigmatiserer hele befolkninger ved å forfekte en direkte forbindelse mellom deres religion og ekstremisme.
Japans nye statsminister, Shinzo Abe, betraktes som en ultraliberal, erkekonservativ og nasjonalistisk politiker. Han er bl.a. kjent for sin intensjon om å endre Japans pasifistiske grunnlov. Står vi overfor et våpenkappløp i en av de farligste regionene på planeten?
Den globale finansstrukturen er i dag mindre gjennomsiktig enn noensinne. Finanseventyrere skaper stadig nye «produkter» som setter både nasjonalstater og internasjonale banker på prøve.
Computerbaserede samtidskunst af- og omkoder herskende forestillinger om grænsefladen mellem menneske og computer, og retter i stedet fokus mod den bagvedliggende kultur.
Betrakter vi egentlig teknologien som en integrert del av oss, slik «maskinene» også er laget av kjøtt, av sosiale sammenhenger? Og er ikke nettopp rusen ved å miste seg selv et naturlig psykologisk behov? Maskinene er det drivende dopet.
