Musikk

Usikkerheten i Kinas økonomiske system

Økonomisk vekst, nasjonale og utenlandske investeringer, aktiv eksportvirksomhet og handelsoverskudd, utflagging av multinasjonale selskaper til Kina (også innen forskning og utvikling). I begynnelsen av århundret vi nå er inne i, slår Kina alle rekorder. Men medaljen har en bakside: Lave lønninger, regionale og sosiale forskjeller, politiske spenninger, energiavhengighet, miljøvernaksjoner verden over og drivhuseffekten.

Posted on

Siden slutten av 80-tallet, har Kina framstått som verdens mest ettertraktede fabrikkland. Etter Storbritannia er landet verdens nest største mottaker av direkte utenlandsinvesteringer (DUI) med registrerte 61 milliarder dollar i 2004 og utsikter til 59 milliarder dollar i 2005. Konkurranseevnen til «Midtens rike» er velkjent. Landet byr på billig arbeidskraft til verdens store industrier (0,20 dollar i timer ifølge en undersøkelse utført av den amerikanske kongressen), og stiller dessuten med en stor og svært disiplinert arbeidsstyrke. For ikke å glemme mangelen på fagforeninger som forfører store vestlige grupper som i et tyvetalls år har drevet betydelige utflagginger.

Ifølge offisielle kilder var registrert vekst i bruttonasjonalprodukt (BNP) på 9,8 prosent i 2005. Dessuten har man oppjustert den fra 9,5 prosent i 2004 til 16,8 prosent. Dermed går Kina forbi USA, Japan og Tyskland (se s. 158). De kinesiske lederne skryter av at deres økonomiske modell har lykkes, en modell der dynamikken delvis beror på en aktiv utenlandshandel. Økonomien tjente imidlertid også på andelen fast kapitalinvestering. Denne økte med 27,6 prosent de ti første månedene og endte på 688 milliarder dollar ifølge det kinesiske statistiske byrå (+ 21,6 prosent innen eiendom og + 76,3 prosent innen oljeindustri). De kinesiske myndighetene later ikke til å takle en slik sterk økonomisk vekst og det dette fører med seg. Dette gjelder særlig energiforbruk (se s. 166), økte forskjeller (se s. 164) og internasjonale spenninger (se s. 168). Styresmaktene innser at det er akutt nødvendig å sikre en utjevning mellom bystrøk og utkantstrøk. Dette spørsmålet stod i sentrum i alle samtaler under konferansen oktober 2005 som samlet nærmere 500 ledere fra Det kinesiske kommunistparti (KKP) og fra regjeringen. Ifølge en offisiell rapport lå gjennomsnittlig månedslønn i bystrøk på 9422 yuan (1165 dollar), i motsetning til knappe 3000 yuan (371 dollar) i utkantstrøk. Da har man ikke tatt i betraktning migrasjonen av arbeidsløse som reiser fra en provins til en annen på leting etter en dags arbeid for å tjene noen yuan. Den alvorligste konsekvensen av de økte forskjellene er en økning i nasjonale konflikter. Man er dermed langt fra det «harmoniske samfunnet» som president Hu Jintao hadde som motto. Ifølge flere eksperter vil Kina dessuten komme til å oppleve kraftigere politisk og sosial uro enn det man var vitne til i 1989 da myndighetene blodig slo ned på studenter som demonstrerte for demokrati.

En aktiv eksportvirksomhet fører på sin side til flere handelstvister. Kina frykter derfor en skjult retur av proteksjonisme hos sine vestlige samarbeidspartnere, og dessuten økt press for å tvinge landet til å revurdere den kinesiske yuanen. I 2005 ble det anslått at det kinesiske handelsoverskuddet ville nå 100 milliarder dollar (tre ganger mer enn i 2004) på grunn av en økning på 30 prosent i eksporten som nærmer seg 750 milliarder dollar (+18 prosent i import: 660 milliarder dollar). Eksporten har verken blitt bremset av kvotene som EU og USA tvang fram på kinesisk tekstil eller av revalueringen av den kinesiske valuta, yuan, i juli 2005. Nå krever både USA og EU at Kina på ny revaluerer yuankursen, ettersom Kina nekter å innføre en flytende kurs.

PROTEKSJONISTISK LOVGIVNING

Mange observatører retter søkelyset mot Kinas rivalisering med USA, for ikke å glemme rivaliseringen med Japan, om kontroll over olje- og gassforekomster. I den siste rapporten om internasjonale investeringer fra FNs konferanse for handel og utvikling (Unctad) tar man imidlertid for seg et helt annet område. Rapporten bekrefter at multinasjonale selskaper i Kina nå begynner å flytte deres virksomhet hit, og det med stor fortjeneste. Dette gjelder først og fremst innen forskning og utvikling (FoU). Antall utenlandske forsknings- og utviklingssentre i Kina har gått fra null til 700 på ti år. Ifølge en undersøkelse gjort blant multinasjonale selskaper fastslår Unctad dessuten at 69 prosent av disse beregner at en økende andel av deres utgifter vil gå til FoU-sentre i utlandet.

Denne tendensen bekymrer både USA og EU. Her forbereder man hver på sin side en lovgivning som vil være i stand til å verne om deres strategiske handelssektorer, og dermed bremse teknologioverføringen til Kina.

(…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler. Allerede abonnent? Logg inn.
Digitalt abonnent
Fra 49Kr.
Full tilgang til nettutgave og arkiv
Last ned digitale utgaver
Årsabonnement
649Kr.
Avis på døren hver måned
Full tilgang til nettutgave og arkiv
Last ned digitale utgaver
Kvartalsabonnement
159Kr.
Avis på døren hver måned
Full tilgang til nettutgave og arkiv
Last ned digitale utgaver