Månedsarkiv: mai 2007

Når er et filmløft visjonært?

Mitt håp er at filmmeldingen med «Det nye filminstituttet» gir romslighet nok til solid statlig støtte. Norge kan skape et visjonært større miljø for den kritisk-uavhengige internasjonale dokumentaren. Uten å hemmes av norsk språk, kultur og natur.

Hva er EUs prosjekt nå?

Det franske «nei?et» markerer en skillevei for det europeiske prosjektet. At Frankrike avviste grunnlovstraktaten i 2005 gir et inntrykk av at noe ikke stemmer i hele EU. Den ultraliberale EU-konstruksjonen førte til en følelse av økt sosial sårbarhet og det å bli avvist som politisk subjekt. EU-prosjektet må reformuleres. Men EUs fremtid er fortsatt et tabu. Fellespolitikken må fornyes og det europeiske prosjektet reaktualiseres.

«Documentalistas»

Latinamerikansk politisk film er borgernes, omend lille, vagthund overfor årtiers korruption og social deroute ? og en blomstrende gråzone af fakta og subjektiv vinkling. De økonomiske vilkår for dokumentarfilm i Argentina er svage. Alligevel er der flere dokumentarfilm i argentinske biografer end i Skandinavien. Det hvide lærred skildrer nye sider og fortolkninger af komplekse samfundsproblemer, som massemedierne enten ikke vil eller kan.

Kleptomane okkupanter

De amerikanske okkupasjonsmyndighetene i Irak har mislyktes med å gjenoppbygge landet. I det siste har historier om grufull inkompetanse og forsømmelser dukket opp. USA har for eksempel brukt penger fra Olje-for-mat-programmet til å gi amerikanske selskaper lukrative kontrakter. Det finnes dessuten dusinvis av eksempler på slurvete arbeid, varer som aldri har blitt levert, og utstyr som aldri har fungert. Og i flere tilfeller har pengene simpelthen forsvunnet. Det er mulig Bush-administrasjonen ikke ser sammenhengen mellom det irakiske opprøret og det bedrøvelige gjenoppbyggingsforsøket. «Frigjøringen» av Irak er ikke lenger noe irakerne tror på.

Hollywoods sanne venstreside

Zack Snyders saga om 300 selvoppofrende spartanske soldater har urettmessig blitt kritisert som fascistoid propaganda. Filmen har klare paralleller til dagens kriger, med disiplin og vilje som eneste våpen mot en høyteknologisk invasjonshær. Man finner en frihetstilstrebende kjerne i den ubarmhjertige, spartanske militærdisiplinen. Perserkongen Xerxes skildres ikke som en fanatisk, muslimsk fundamentalist, hoffet hans er snarere multikulturelt og dekadent. Bakgrunnens kunstige (digitale) karakter skaper en klaustrofobisk følelse, en «lukket verden». Den «ekte virkeligheten» mister sin uskyld, og blir er en perfekt allegorisk fremstilling av «Taliban», av vårt sosiale og ideologiske uføre.

Fransk fattigdom skifter kjønn

Selv om Frankrike kan skilte med en høy andel yrkesaktive kvinner, skjuler det seg en annen realitet bak. Kvinner er dårligere betalt, jobber for det meste i få yrkesområder og har over 80 prosent av deltidsstillingene. Frankrike kan fortsatt ikke tilby barnepass av barn under 3 år til en overkommelig pris. Mens man på 70-tallet hadde en viss likegyldighet overfor kjønnsroller, kom en psykologiserende diskurs om mødrenes særegenhet sterkt tilbake på midten av 80-tallet. Uansett sosial kategori diskrimineres kvinner fordi de er kvinner. Abort er et tabuområde, selv om halvparten av de franske kvinnene har tatt abort en gang i livet. Og legene betrakter abort som et medisinsk uinteressant «pliktarbeid».

En beretning om et «tvetydig folkemord»

Massakrene i Darfur førte til at Sudans president Omar al-Bashir mistet presidentskapet i Den afrikanske union (AU) i slutten av januar 2007. AU og FN viser seg ute av stand til å ende konflikten. Regimet fortsetter å nekte FN å utplassere en styrke. Men FNs konkrete planer står ikke i stil til konfliktens akutte humanitær situasjon. Hvordan forklare den feige holdningen til «det internasjonale samfunnet»? Det er også en myte at klimaendringer tvinger arabiske nomadeledere til å slåss med bofaste bønder om beiteområder. Det diplomatiske påtrykket skjuler et hensynsløst politisk spill om olje. I 2006 kjøpte Beijing 65 prosent av den sudanske oljen. Kina er regimets største våpenleverandør. I sum er prisen for oljefortjenestene et morderisk system.

Det gode i mennesket


Danmarks statsminister bliver myrdet af en ung aktivist, som han har et homoseksuelt forhold til. Godt nok sker det hele kun på film ? i den nye danske mockumentary AFR ? men ikke desto mindre har filmen sat gang i en debat om kunstnerisk frihed og grænser for ytringsfriheden. Mest af alt er AFR dog et overraskende kærligt portræt, der viser, at selv bag ekstreme ydrer ? såsom en kynisk statsleder eller en kompromisløs aktivist ? gemmer sig et godt menneske, der stopper op og tvivler.


Religionens rolle i samfunnet

Vi bringer her et bidrag til debatten om å skille kirken fra staten i Norge. Religion har stadig sterkere innflytelse på samfunnslivet og politikken i USA og i de muslimske landene. Derfor har det blusset opp en ny religionsdebatt globalt. På den annen side er sekulariseringsprosessens virkninger ikke utelukkende positive ? det virker som de medfører et tap av makt og innflytelse for Europa. Nordamerikanernes teologiske dynamikk på den globale scenen står i motsetning til maktesløsheten Det Gamle Kontinentets passive agnostisisme og skinnhellige skeptisisme. Har samfunnet mistet evnen til å konkurrere med Gud? Religionens annonserte død har vist seg sterkt overdrevet. Mens religionsdebatten i Europa for det mest har holdt seg til en forflatet kritikk av Islam, har religiøs tro i USA blitt angrepet av biologistiske vitenskapsmenn ut fra et strengt naturvitenskapelig perspektiv. I dette essayet drøfter den franske filosofen Jacques Bouveresse de forskjellige argumentene for og i mot religionens rolle i samfunnet. Hvis samfunnet har behov for å vende tilbake til en tapt tro, hvilken type tro kan og bør det forsøke å gjenfinne? Eller vil religion en dag være et tilbakelagt stadium? Denne teksten er forøvrig et utdrag fra hans bok Peut-on ne pas croire? Sur la vérité, la croyanc et la foi (Er det mulig å ikke tro? Om sannhet, overbevisning og tro), Agone, Marseille 2007.

Sikkerhetsrådets «domstol» i Libanon

Tidligere har FN bare opprettet straffedomstoler for å imøtekomme behovet for å dømme de alvorligste internasjonale krigsforbrytelsene ? som domstolene utnevnt som reaksjon på den «etniske rensningen» i det tidligere Jugoslavia eller folkemordet på tutsiene i Rwanda. Nå blir FNs spesialdomstol for Libanon den første internasjonale jurisdiksjon som behandler forbrytelser som er «internasjonale» i lys av Sikkerhetsrådets beslutninger ? forbrytelser som hittil kun har vært underlagt den libanesiske strafferetten. Det internasjonale rettsvesenet framstår som styrt av politiske baktanker. De syriske myndighetene anser Sikkerhetsrådets opprettelse av en domstol for å være en operasjon rettet mot dem. Hizbollah anser den internasjonale domstolen som et redskap for disse stormaktene. Det at forbrytelsene betegnes som «terrorhandlinger» kan spores tilbake til resolusjon 1595. Eksempelvis tilføyer resolusjon 1636 at mordet på Rafic Hariri er underlagt kapittel VII av FN-charteret.

Miljønyheten vi går glipp av

Hva tier norske medier om? Ganske mye. Redaktørene nedprioriterer stoffet i arrogant forvissning om at det ikke er interessant eller salgbart, eller av politiske grunner (det skjer fortsatt). Journalistene holder seg ikke oppdatert, leter ikke nok i kildene. Personlig tror jeg det er fifty-fifty, likt fordelt på markedstenking og kunnskapsløshet i redaksjonene. Med hederlige unntak, naturligvis.

Informasjonssamfunnets økologi

Akademikere har siden midten av 80-tallet vært opptatt av at informasjonssamfunnet skal tilpasses proprietær produksjon, på bekostning av ikke-kommersielle alternativer og nettverksproduksjon. I Skandinavia øker nå kravet om «nettsensur». Samtidig arbeider en amerikansk it-grasrot for politisk regulert «nettnøytralitet», som vern mot kommersiell inngjerding av den digitale infrastrukturen. Kjernen i disse konfliktene er et teknologiparadigme som forhindrer nye og mer effektive internettløsninger. Danske nettleverandørers blokkering av det russiske nettstedet Allofmp3.com varsler en intensivering i opphavsrettsbransjenes strategi.

Svenske folkhemmet

Den svenske filmregissøren Jesper Ganslandt demoniserer hva han kaller «amerikanske dramaturgiske triks» med filmen Farvel Falkenberg. Men også Sverige viser en enestående evne til å perfeksjonere amerikanske mainstreamuttrykk, så kritikken kan derfor også rettes mot svensk film. Vår sukkersøta bror stikker her med denne eksistensielle slackerfilmen fingeren i skjærgårdssanden og pirker i dypet av sjelen.

Cindy Sherman

Den store retrospektive mønstringen av Cindy Shermans arbeider vises nå ved Louisiana i Danmark. Sherman parodierer ikke bare populærkulturen. Verkene hennes er intensjonelle kalkeringer av reklamens eller filmens estetiske univers ? uten at de kan forbindes med en spesiell film eller reklamekampanje. Uansett hvor sterke forbindelser Shermans fotokunst nærer til filmen, ender de alltid opp med et møte ansikt til ansikt, en konfrontasjon. Sherman har ustanselig, og i større og større grad, vekslet mellom lavkultur (sirkus, film, kiosklitteratur), og høykultur (maleri).

Enestående om Afghanistan

Tegneserieboken Fotografen blander reportasjefotografier og tegneserieruter i en nyskapende dokumentaropplevelse. Tegneseriereportasjer er en relativt ny sjanger, men er en av de mest interessante trendene i moderne tegneserier.

De svakes våpen

Fire nye bøker retter et kritisk søkelys mot begrepet terrorisme. Unknown Soldiers viser at terrorisme ikke er annet enn politikk som benytter seg av vold. For makten har aldri terrorister legitime motiver, deres politiske og sosiale krav er ikke verdt noen oppmerksomhet. Dining with Terrorists bidrar kraftig til å avmystifisere fantasiforestillingene om terroristenes motiver. The Looming Tower er utvilsomt den mest detaljerte boken om Al-Qaida som har kommet til dags dato. Nærmest alle islamistiske bevegelser fordømmer i dag de blinde forbrytelsene og ideologien til Al-Qaida. I Terrorism and Global Disorder var det faktisk Sovjetunionens fall som åpnet veien for internasjonal terrorisme. Har president Bush overdrevet betydningen av 11. September for å legitimere sine «kriger»? Hendelsen gjorde det mulig for de nykonservative å igangsette deres imperialistiske program der statsterrorisme tolereres og oppfordres. Den offisielle linjen fordrer at man ser planeten som truet av et irrasjonelt hat mot demokratiet.

Politisk selvangivelse

De intellektuelle er i harnisk over Kaczynski brødrenes nye Lov om lustrasjon. Gamle sår ripes opp. Polakkene skal nå «angi» seg selv for mulige synder i fortiden. Man kan merke en ideologisk ubalanse i det polske mediemarkedet. Vi besøkte avisen Gazeta Wyborcza ? i dag det mest kritiske mediet til brødrenes politikk.

Oppkomlingene

Hvordan blir man foretningsmann? Er det ikke staten som i prinsippet skal «temme» den kapitalistiske jungelen, ved å introdusere et minimum av regler og reguleringer, for å skape en balanse i de sosiale relasjonene?

Kaste eller klasse?

Kastebegrepet er sentralt i Indias politikk. De har kvoteordninger for «tilbakesatte klasser», kategorisk forankret i grunnloven. India vil inkludere individer med forskjellig sosial bakgrunn ? i likhet med andre samfunn som har ulikheter mellom folk. I praksis er «klasse» blitt en omskrivning av «kaste» skapt under britisk kolonitid. Politikken bak kvoteordningene gjenspeiler nå mange uløste spenninger og problemer i indisk politikk. Kastebegrepets er ekskluderende, og dessverre tydeliggjør positiv diskriminering nå kasteidentitet mer enn å myndiggjøre den indiske republikkens marginaliserte borgere.

EUs innvandringspolitikk

EUs tiltak for å bekjempe ulovlig innvandring har gjort flere av unionens nære naboer om til enorme «venteværelser» for flyktningene. Marokko er foreløpig siste stoppested for omtrent 100 000 afrikanske migranter og politiske flyktninger på vei til Spania. Mens de venter på å komme seg videre, må de slå seg ned i de marokkanske storbyene, der de utsettes for alvorlige voldshandlinger. Disse flyktningene må betale prisen for Rabats og EUs manglende evne til å finne løsninger på et stadig voksende problem.

Bare 2-3 prosent av sendeflaten

Dækningen af verden i Syd fylder ikke meget på de danske tv-kanaler. Faktisk er kun 2-3 procent af sendefladen helliget programmer om verden langt fra vores egen hverdag. Også geografisk er der en skævvridning. Blot 4-14 procent af udlandsdækningen omhandlede Afrika syd for Sahara og store lande som Kina, Indien og Brasilien. Man skal forsøge at ændre holdninger hos seerne, men det kræver mod hos tv-kanalerne at skifte en sikker publikumssucces ud med en alternativ dokumentarfilm.