Månedsarkiv: oktober 2007

Super Bitches and Action Babes

With actress Pam Grier's breakthrough in Coffy and Foxy Brown, women entered action, science fiction, war, westerns and martial arts films–genres that had previously been considered the domain of male protagonists. This ground-breaking cinema, however, was–and still is–viewed with ambivalence.

While women were cast in new and exciting roles, they did not always arrive with their femininity intact, often functioning both as a sexualized spectacle and as a new female hero rather than female character. This volume contains an in-depth critical analysis and study of the female hero in popular film from 1970 to 2005. It examines five female archetypes: the dominatrix, the Amazon, the daughter, the mother and the rape-avenger. The entrance of the female hero into films written by, produced by and made for men is viewed through the lens of feminism and post-feminism arguments. Analyzed works include films with actors Michelle Yeoh and Meiko Kaji, the Alien films, the Lara Croft franchise, Charlie's Angels, and television productions such as Xena: Warrior Princess and Alias.

«Farlige internasjonale terrorister»

USAs fangebehandling er sterkt kritiserbar. Landet fortsetter sin praksis med bortføringer av mistenkte. De sørger for utenomrettslige arrestasjoner, transport og avhør i fremmede land. Vi forteller her historien til Reza Afsharzadagen ? som var heldig. Og Abu Omar som ikke var fullt så heldig. De bortførte kan fortelle i detalj om torturen og lovbruddene som legitimeres av «krigen mot terror». Vitner forteller at blant bortførte har det vært høygravide kvinner og barn. Historiene til de bortførte gir et godt grunnlag for å studere hvordan krigen mot terror og USAs fangebehandling har utviklet seg ? selv etter skandalene i Abu Ghraib og Guantanamo. Det er tydelig at løftene om å avstå fra tortur er en bløff.

Iran: krig eller diplomati?

USA opptrapper anstrengelsene for å destabilisere prestestyret i Iran. CIA har det siste tiåret utført hemmelige operasjoner mot regimet i Teheran. Men fram til nå har de måtte gå gjennom stedfortredere, som Pakistan og Israel. Bush har nå formalisert disse operasjonene gjennom et «hemmelig» direktiv. Hva vil opptrappingen føre til? Finansieringen av motstandsgrupper i Iran har ikke ført til en samlet front mot prestestyret. Ved å støtte etniske motstandsgrupper har USA gjort at statsminister Ahmadinejad framstår som en samlende figur. Få banker har gitt etter for trusler om amerikanske sanksjoner. I tillegg vanskeliggjør den amerikanske administrasjonens handlinger et mulig samarbeid med Iran i Irak. Har USA malt seg inn i et hjørne i Persiagulfen?

– Jeg forsvant fra historien

I mai 2003 ble Abu Omar kastet inn i en varebil, banket og bundet. CIA fløy ham først til Tyskland, deretter til Egypt. Her ble han gjentatte ganger torturert. Fire år etter har han ennå synlig arr etter torturen. Han har aldri blitt siktet for noen forbrytelse.

– Kan de virkelig gjøre dette?

Informatikkstudenten Reza Afsharzadagen fra London, dro til Somalia for å lære bort faget sitt til somaliske ungdommer. Men her ble han møtt med en annen virkelighet – «krigen mot terror».

Jakten på en annen sosialisme

Nylig ble en samling av Ernesto «Che» Guevaras uutgitte skrifter utgitt på Cuba. I disse skriftene kan vi se at Che Guevaras tenkning undergikk en stor utvikling fra den kubanske revolusjonen i 1959 og fram til hans død i 1967. Latin-Amerikas frigjøring og kampen mot imperialismen over hele kloden er hele tiden de sentrale temaene i hans politiske tenkning og praksis. Men fra og med 1963 møter vi også en Che som er stadig mer kritisk til den sovjetiske blindveien. Det store problemet Che Guevara stadig støter på er hvordan man skal skape en mer demokratisk, radikal og rettferdig sosialisme. Skriftene gir nye perspektiver, men viser også begrensningene i Che Guevaras tenkning.

Bak fordommene om Afrika

Mytene og klisjeene om Afrika er seiglivede. Titt og ofte spekuleres det om kontinentets ?suicidale tendenser?, ødeleggende befolkningsøkning, etniske problemer og de afrikanske samfunnenes korrupte gaveøkonomi som ødsler bort enorme naturressurser. I fire nye bøker tar europeiske og afrikanske forskere og skribenter for seg mytene. Afrika arvet ikke et levedyktig statsapparat etter kolonitiden, slik mange har hevdet de siste årene, men et dårlig utgangspunkt for demokrati og utvikling. Men et land er ikke nødvendigvis bare fattig fordi det har et dårlig styresett. Det har også et dårlig styresett fordi det er fattig. Afrikas store utfordring i det 21. århundret ligger ikke i den demografiske eksplosjonen, men snarere i å få til en mer rettferdig global økonomisk vekst.

Hvem tjener samfunnsforskerne?

I dag møter man sjelden samfunnsvitenskapelige eller humanistiske forskere som vil etablere forbindelser mellom tanke og handling i perspektiver hinsides kapitalismen. Samfunnsforskernes rolle blir stadig tydeligere: de brukes til å legitimere det rådende samfunnsregimet.

Vil det noensinne bli fred i Colombia?

I desember 2004 ble FARCs antatte «utenriksminister» Rodrigo Granda bortført i Caracas av Colombias hemmelige tjenester. Etter at han ble løslatt tidligere i år har han avslått all kontakt med internasjonal presse, med ett unntak: Le Monde diplomatique. På sitt hemmelige oppholdssted i Havanna tok Rodrigo Granda i mot vår sjefredaktør. Hva er propaganda og hva er sannhet i Colombia? President Alvaro Uribe er fast bestemt på å vinne borgerkrigen uten å forhandle med opprørerne i FARC. Utenlandsk militær og politisk innblanding gjør ikke situasjonen enklere. Både amerikanske og franske myndigheter involverte seg i Grandas bortføring. Amerikanerne ville at Granda skulle bringe Venezuelas president, Hugo Chavez, i vanry. Tilsynelatende ble Granda løslattpå oppfordring fra Frankrikes daværende innenriksminister Nicolas Sarkozy. Sarkozy ville trolig forsøke å bruke Granda til å få løslatt FARCs fransk-kolombianske «politiske fange» Ingrid Betancourt. Og dermed sikre seieren i det påfølgende presidentvalget.

Anarkistisk ateisme

Religionen er et mektig redskap for all verdens maktlystne menn, skriver den franske filosofen Michel Onfray i Vi trenger ikke Gud. I denne ateistiske bestselgeren som er oversatt til 15 språk, hevder han at jødedommen, kristendommen og islam er gjennomsyret av misogyni, forakt for kroppen og hat mot alt levende. Imot religionen setter Onfray en «ateistisk ateisme», frigjort fra enhver kristen moral og metafysikk, og en sosialistisk anarkisme.

Utopia Station

Denne måneden er Utopia Station installert i Le Monde diplomatique. Stasjonen har blitt overlatt til kunstneren Thomas Hirschhorn, som på sin side har invitert filosofen Marcus Steinweg til å samarbeide om et kart.

Hvor kun lyden af sne er hørbar

Den tyske instruktør Philip Gröning har som den første nogensinde fået tilladelse til at filme den tillukkede karteusermunkeorden i Frankrig. Filmen bliver en skildring af ikke blot det religiøse kald, men af selve livets basale kvaliteter. I lighed med den klassiske Direct Cinema-traditionen, er Den Store Stilhed en forening af det observerende og det indlevende.

Slik en amerikaner ser det

I USA pågår «krigen mot terror» for fullt. Etter 11. september har det omkommet 33 ganger så mange som i World Trade Center — ikke som ofre for terrorisme, men av den enkle grunn at de ikke har sykeforsikring. Likevel blir vi amerikanere fortalt at vi må gi slipp på alt — rettigheter, helsetjenester — for å få «trygghet». Hvor finner vi motstand mot slikt? Den politiske venstresiden kan lære mye av satirikere som Michael Moore og ironiske parodister som Bill Maher, Al Franken og Jon Stewart. For eksempel gjør Stewarts Daily Show «underholdningsnyhetene» hysteriske morsomme, og Bush-administrasjonens aggresjon avkles der den ofte anklager andre for å planlegge nøyaktig det den allerede holder på med. Den humoristiske kritikken er kanskje USAs skarpeste.

Små forlag, store ambisjoner

Mens de store amerikanske og franske forlagene pålegger seg selvsensur, skaper de små uavhengige forlagene rom for kritiske utgivelser. Disse forlagene spiller en stadig viktigere rolle gjennom sine valg av forfattere og emner de store forlagshusene ikke tør satse på. Antallet småforlag har de siste årene økt på imponerende vis i Europa og USA. Men de sliter med økonomiske utfordringer. Mye av deres støtte kommer fra aktører som innser at svært mye kulturell aktivitet ikke kommer til å overleve i en kapitalistisk sammenheng. Mens andre medier lenge har fått statlig støtte, mangler de uavhengige avisene og forlagene mekanismer som kan sikre mangfoldet. En avgift på inntekter fra reklame kunne etableres for å sikre økonomisk stabilitet.

Thomas Sankara – Afrikas verdighet

Thomas Sankara (1949-1987) er i Afrika symbolet på kampen mot nykolonialismen. Han var en politisk strateg, en kreativ, engasjert og energisk president som ofret seg til det ytterste. En stemme som talte høyt og tydelig om den tredje verdens krav. Som Burkina Fasos president ble han en talsperson for den tredje verden. Han kritiserte det internasjonale finanssystemet. Han belyste den onde sirkelen skapt av de internasjonale finansinstitusjonenes «forlokkende tilbud». I dag roses han for sin patriotisme og integritet, sitt personlige og uselviske engasjement. Men i 1987 var han blitt for brysom for de andre vestafrikanske lederne og Frankrike. I et statskupp samme år ble han drept. Siden har det meste blitt gjort å utviske Sankara fra landets hukommelse. Men minnet lever videre i en ny generasjon, som er klar til å plukke opp tråden.

Richters visuelle rekviem

Kunstneren Gerhard Richters billedserie 18. oktober 1977 tok opp et ubehagelig kapittel i tysk historie ? hvordan lederne av Rote Armé Fraktion, Ulrike Meinhof, Holger Meins, Andreas Baader og Gudrun Ensslin døde i Stammheimfengselet på slutten av 70-tallet. Dødsfallene førte til mye spekulasjon om hvorvidt terroristene regelrett hadde blitt likvidert av myndighetene ? og billedserien 30 år senere kom som et sjokk på et tysk kunstpublikum. Høyrefløyen anklaget Richter for å sympatisere med og idealisere terroristene og deres handlinger. Venstresiden opplevde bildene som kjølige og var rasende fordi han ikke tok stilling. For Richter var bildene et nøytralt, men dyptfølt sorgarbeid over ideologi som fenomen. For ham viste bildene det tragiske ved enkeltindivider som slukes opp av ideologier og gir sitt liv til ingen nytte.

«Du er netværket»

Er det offentligheder som Wikipedia og fri software, der skal sikre demokratiet mod markedskræfterne? Den 31. udgave af festivalen Ars Electronica i Linz sagde farvel til privatlivets fred for at byde nye fællesskabsfunderede offentligheder velkommen. Generelt bestod modstanden i at appropriere overvågningen i den kritiske tankes og kunstneriske sensibilitets navn. Der skal kæmpes ligeså hårdt for offentligheden 2.0 som for privatlivet 2.0. Ja, hvem skal overvåge dem der overvåger?

Avpolitiseringen av byrommet

De såkalte «forstadsproblemene» er et stadig tema i nyhetsbildet. Men historien bak kommer sjelden fram. I de fattige forstedene har byfornyelsespolitikken bidratt til å usynliggjøre de reelle sosiale problemene. Sosial, økonomisk og endog rasistisk maktbruk forblir skjult. Store ord som «innbyggermedvirkning», «samråd» og «partnere» tildekker dessverre de materielle vilkårene for innbyggerne i de fattigste bydelene. Drabantbyenes historie er en historie om en politisering av de sosiale problemene. Bypolitikken omdefinerer nå sosialpolitikken til individualiserende og «ansvarliggjørende» inngrep, som pålegger innbyggerne «å ta ansvar».

Moores metode

Michael Moores Sicko setter med rette USA i skammekroken. USA er nr. 37 på WHOs liste over medlemslandenes helsevesen. Verdens rikeste land blir slått av flere latinamerikanske stater. Det umiddelbare utgangspunktet i Sicko er de stakkarene som ikke har sykeforsikring. Men fokuset ligger på de 250 millioner USA-borgere som faktisk har sykeforsikring. Hvis forsikringsselskapene kan så tvil om en sykdom eller skade kvalifiserer til utbetaling, så blir det gjort det. Moore er ingen antiamerikaner. Han er en skuffet amerikanere som ser at det amerikanske regimet dreier seg om forsvar forsikringsselskapene, våpenfabrikantene, oljelobbyen, og ikke minst styrtrike, undertrykkende saudiere.

Michael Winterbottom: Kunstner og samfunnsborger

I mars i år tilsto Khalid Sheikh Mohammed (i et lukket militært avhør på Guantánamo) å ha halshugget Daniel Pearl. Filmen A Mighty Heart, regissert av Michael Winterbottom, er basert på enken Mariane Pearls fortelling om mannens skjebne. Winterbottom har en åpenbart journalistisk teft for tematikk og formidler Pearl-tragedien som en nøktern og kompetent thriller. Winterbottom har en lang rekke filmer av politisk karakter bak seg. Han er en regissør som påkaller respekt og sympati, om ikke alltid nesegrus beundring. Vi ser nærmere på regissøren ? og den nye filmen.