Månedsarkiv: desember 2007

Et latinamerikansk alternativ?

Er Washington i ferd med å miste grepet om Latin-Amerika? Motstanden mot nyliberalismens herjinger har brakt venstrepartier til makten i flere latinamerikanske land. Men til tross for maktskiftene er de økonomiske rammene intakte. Og frihandelsavtalene har økt i omfang. Likevel har styrkeforholdet endret seg. USA møter stadig oftere motstand i de panamerikanske foraene. Etter det mislykkede statskuppet mot Chavez i 2002, har USA intensivert sine kampanjer mot de latinamerikanske venstreregjeringene. Stadig mer støtte gis til paramilitære og høyreekstreme grupperinger, bistanden kuttes kraftig og retorikken blir krassere. Vil den latinamerikanske venstresiden klare å utarbeide en alternativ strategi for økonomisk utvikling og sosialt demokrati?

Putins Russland

Hvorfor er Putin så populær i den russiske befolkningen? Etter at presidenten erklærte seg som kandidat til denne månedens parlamentsvalg, økte oppslutningen om hans parti markant. Putins prosjekt har hele tiden vært å sikre seg kontroll over landets råvarerikdommer, og å gjenoppbygge en konkurransedyktig industri som kan utfordre Vestens multinasjonale selskaper. Selv om det russiske demokratiet har mange skavanker, er landet igjen blitt en sentral geopolitisk aktør.

Fiksjonens realpolitikk

Et helt nytt forholdet mellom politikk og virkelighet er i ferd med å oppstå. Lederne av verdens mektigste stat fjerner seg ikke bare fra realpolitikken, men fra alt som kan kalles realisme. De ønsker å skape sin egen virkelighet, å bli illusjonenes mestre. Den amerikanske invasjonen av Irak var et spektakulært eksempel på viljen til å «skape sin egen virkelighet». En designer fikk i oppdrag å lage bakgrunnsdekorasjonen for presidentens taler. En tidligere TV-regissør har iscenesatt de viktigste uttalelsene Bush har kommet med i løpet av sine to mandat. Sjeherasads overlevelsesstrategi i Tusen og én natt, fortell for å overleve, har blitt det nye politiske credoet for den amerikanske høyresiden.

Pressens immunforsvar svikter

Hvor sårbare er norske medier for desinformasjon og manipulering? Avsløringen av den fiktive identiteten til mannen bak truslene mot Lars Vilks, og tidligere avsløringer av mediemanipulasjon knyttet til USAs krigføring i Irak og Afghanistan, viser at norske mediers kildegranskning har en rekke svakheter. Le Monde diplomatique har snakket med en journalistikkprofessor og redaktørene for Klassekampen og Aftenposten. Er norske medier i stand til å motstå desinformasjonskampanjer?

«Forp…e rett-tenkende»

En ny generasjon forfatter og poeter gjør opprør i Vietnam. De angriper og latterliggjør krigsromantikk og sosialrealismen kommunistpartiet hyller. Og får kommunistpartiet til å framstå som et ambivalent og visjonsløst parti. Den nye generasjonen forfattere konfronterer ideologiske og kulturelle tomrommet de kapitalistisk-marxistiske «nytenkerne» i partiet har skapt. Et samlet og selvstendig Vietnam tvinges til å finne sin plass i en globalisert verden.

Storebror krever alltid mer

Kontrollsamfunnet tar stadig nye veier. For tiden innfører flere land DNA-testing av innvandrere, og kravene om sentraliserte DNA-arkiv øker. I de siste hundre årene har biometri blitt en stadig større del av våre liv. Hva vil den mulighetene molekylærbiologien lover gjøre med våre liv de neste hundre årene?

En lei historie

Etter Ceauşescus fall har også filmkunsten omsider fått en ny vår i Romania. De nye rumenske filmene preges av en tett fiksjon som holder seg til tidens enhet. I Cristian Mungius kinoklare 4 måneder, 3 uker og 2 dager får vi solide doser både av angst, ekkelhetsfølelse og situasjonskomikk. Med Ceauşescu-regimets tyranniske abortlover som bakgrunn, forteller filmen med sitt mikropolitiske perspektiv en nesten like skremmende historie som den sterke DDR-dystopien De andres liv.

Hvem vil erstatte Musharraf?

«Krigen mot terror» har møtt en ny utfordring i Pakistan. Paradoksalt nok allierte Bushadministrasjonen seg med diktatoren Musharraf for å «innføre demokrati» i Irak. Hva vil skje hvis med landets atomvåpen, hvis Musharraf kastes?

Årets beste amerikanske film

Noen filmer klarer å endre historiens gang. Den aktuelle No End in Sight kan være en av dem. Dokumentarfilmen om USAs okkupasjon av Irak har rystet mange langt inn i republikanernes rekker. Snart kommer den på NRK.

Fra Irak til Iran

USA VS. IRAN: For tiden er Iran i USAs øyne den store fienden. USAs språkbruk blir stadig mer aggressiv. Men er Iran virkelig dette skumle, mangehodete uhyret som Washington melder om? Hvor stor er atomfaren? I over 15 år har amerikanske rapporter meldt at Iran ville få atombomben i løpet av to eller tre år. Men Iran besitter fortsatt ikke atomvåpen. I tillegg er landets presteskap splittet over Irans styreform. Bruker Bush Iran som en avledningsmanøver for problemene i Irak?

USAs nye «bakgård»

USAs visjon om «Stor-Midtøsten» har bidratt til å skape en «ekstrem krigssone». Regionen er i dag åsted for en rekke blodige konflikter, der vestlige hærstyrker deltar direkte. Dette er vår tids avgjørende ideologiske krig, sier George W. Bush. Regionen erstattet Latin-Amerika som USAs «bakgård». For Washington finnes det ikke lenger noe palestinsk problem eller noen somalisk statskrise, men en verdensomspennende konfrontasjon mellom det Gode og det Onde. Denne retorikken gir næring til Al-Qaidas propaganda om en krig mot «korsfarerne». Står vi foran en total kollaps i Midtøsten?

Tanken om det engagerede menneske

Le Monde Diplomatique har mødt den efterhånden verdenskendte engelske filosof Simon Critchley på Square Hotel i hjertet af København omgivet af Danish Design, metropolens energi og Københavns Dokumentarfilmfestival hvor Critchley vil give sit bud på politisk modstand i dag.

Blåbær og blues

Wong Kar-Wais filmer har en billedskjønnhet som få andre kan konkurrere med. Nå har han forlatt sitt Hongkong og dratt til Hollywood for å lage film. My Blueberry Nights er blitt en cinefil kaféfilm med innslag av road movie og skillingsvise, som verken mangler kamerapoesi eller forførende fargebruk. Men er dette nok til skape en god film?

Den intensiverte fortellerstilen

David Bordwell har blitt beskrevet som «uten tvil den mest produktive og innflytelsesrike filmhistoriker som arbeider i dag». Og flere av hans bøker er pensum på filmstudiet ved universiteter i mange land. Er vi i dagens Hollywood-film vitne til en nedtoning og oppløsning av selve filmfortellingen til fordel for en vektlegging av det spektakulære og en synliggjøring av selve fortellergrepene? Hva har vi som tilskuere fått og hva har vi mistet gjennom utviklingen av en slik intensivert fortellerstil1?

Menneskelige kapitalister

«Menneskelig kapital» har lenge vært et kjært uttrykk for næringslivet, men har nå også infisert den politiske retorikken. Hva skjuler seg bak den selvmotsigende koblingen av menneske og kapital?

Krigen i drengens øjne

Ivans Barndom fra 1962, den russiske instruktør Andrej Tarkovskijs spillefilmsdebut, kom nylig på DVD. Den æstetiske fuldkommenhed udtrykt i fænomenale billedkompositioner er uforglemmelig. Og temaet sætter dybe spor. Filmens genistreg ligger i å vise en ung drengeverdens transformation fra lattermild opvækst hos moderen til aktiv deltagelse i krigen. Ivan bliver i filmen et emblem på barnet i krigen. Gennem Ivan kan vi se de tusindvis af børn, der lever og agerer i krig rundt om i verden i dag.

De blå sommerfuglenes grav

Hver måned åpnes en ny massegrav i Bosnia. 15 år etter den «etniske rensingen» i Bosnia-Hercegovina hviler ennå halvparten av ofrene i ukjente massegraver et sted i de bosniske skoger og fjell. Men arbeidet er ikke uten konflikter. Etter at Den internasjonale straffedomstolen i Haag tidligere i år stadfestet at Serbia begikk folkemord i Srebrenica, har arbeidet blitt stadig mer politisert. Folkegruppene i det tidligere Jugoslavia har ennå til gode å forsone seg med den nære fortiden, og grusomhetene som ble begått. Vil den nye generasjonen bosniere kunne leve sammen i fred?

Et nytt blikk på slavehandelen

Handel med Afrikas menn og kvinner er dokumentert siden oldtiden. Den begynte lenge før de moderne europeerne ankom kysten av Afrika. Men kolonitidens slavehandel skilte seg ut med sin framherskende rasetenkning, og de enorme innvirkningene den fikk på befolkningen i Afrika. Mellom 1780- og 1820-tallet ble nærmere hundre tusen afrikanere fraktet bort fra kontinentet hvert år. Selv om slavehandelen i seg selv ikke ga stor avkastning, var den en sentral bestanddel i de europeiske kolonimaktenes verdensherredømme.

Løgnens kreative kraft

Bilder er falske, løgnaktige, men hva er deres makt? Dette er spørsmålet som Bergmans Fanny og Alexander utvikler i løpet av tre timer. Filmen kan se på som et veldig resymé av filmskaperens temaer og besettelser. Men det også et verk som bryter fullstendig med hans tidligere filmer. Belysningen er fullstendig annerledes. Her er ikke lenger selvhatet og hatet til ens neste hovedtema. I filmen triumferer fantasiens mirakuløse kraft over hatet mot livet og skyldfølelsen. Hvis Fanny og Alexander er uttrykk for en tro, så er troen på innbilningskraften, fantasien, kan gi liv til bildene, og bekjempe ressentimentets krefter.

Revolusjonsromantikk

Den franske tegneserien Muchacho er en dannelseshistorie av stort format, der den unge hovedpersonens modning og Nicaraguas politiske omveltninger på 70-tallet kløktig utdyper hverandre. Den latinamerikanske jungelen har aldri vært varmere, fuktigere og mer sensuell enn i Emmanuel Lepages utsøkte fargetegninger.

Skittent mediespill i Costa Rica

Hvor stor folkestøtte trenger man for å styre et demokrati? I oktober ratifiserte Costa Rica frihandelsavtalen CAFTA som det siste sentralamerikanske landet. Kampanjen forut for folkeavstemningen delte landet i to. Nei-siden framhevet miljøvern, selvråderetten og at avtalen var grunnlovsstridig. Ja-sidens strategi var bruke sin politiske og økonomiske makt til å spille på frykt og komme med trusler. Til tross for massive mediekampanjer og brudd på forbudet mot valgpropaganda dagene før valget, var det bare så vidt avtalene ble stemt igjennom.

Blodbadet i Chile

I 1907 massakrerte den chilenske hæren hundrevis av streikende arbeidere foran inngangen til en skole i Iquique. Massakren kom til å bli stående som den svarteste siden i historien om den chilenske arbeiderbevegelsen inntil statskuppet i 1973. Etterdønningene av blodbadet fikk sterk innvirkning på både venstre- og høyresidens strategier.

NRK og terrorisme

NRK 2 sendte lørdag 24. november i reprise et 100 minutters BBC-program fra 2006 der dramaet inne i tvillingtårnene (WTC1 og WTC2) den 11. september 2001 ble rekonstruert. Minst 80…

Den nye fondskapitalismen

En ny og enda mer brutal type kapitalisme i ferd erobre verden: investeringsfondene. På fire år har deres kapital mer enn firedoblet seg, og ingenting ser ut til å stoppe dem.

Oktoberrevolusjonens fall

Hvordan skal man forstå rekkevidden av den russiske revolusjonen i 1917? 90 år etter er det fortsatt mange aspekter som gjenstår å belyse. Revolusjonen var et svar på et voksende kaos og på utsikten til at Russland kunne forsvinne som nasjonalstat. Det fantes ingen reell statsmakt. Den provisoriske regjeringen som ble innsatt etter tsarens fall i februar 1917, var bare staffasje. Bolsjevikene vant, men det seirende partiet satt til å begynne bare ved makten i navnet. Det revolusjonære partiet ble raskt omformet til en klasse av administratorer. Med Stalin forsvinner revolusjonens ånd, i hans stadige kamp mot den revolusjonære fortiden, i hans kamp for en sjåvinistisk, storrussisk Sovjetunion. Én ting kan man slå fast om Sovjetunionen ? sosialistisk var den ikke. Men det var de som ledet oktoberrevolusjonen. Ideene de trodde på er i dag like livskraftige som den gang.