Månedsarkiv: januar 2008

Independent anyone?

Den amerikanske independentfilmen har passert middagshøyden, og blitt fanget opp av den kulturindustrien den var en reaksjon mot. Nå viser den engasjerte og engasjerende dokumentarfilmen seg som en verdig arvtaker.

Trusler mot abortretten

Retten til selvbestemt abort er ikke nødvendigvis gitt i vestlige land. Abortmotstanderne vinner stadig mer terreng i Øst-Europa og USA. I Polen har den erkekonservative katolske lobbyen så å si greid å forby abort. Mens abortmotstanderne i USA med vold og drap har klart å skremme legene fra å utføre aborter. På tross av liberalisering er mulighetene for selvbestemt abort fortsatt i praksis begrenset i Vest-Europa. I England framstår selvbestemt abort som et lotteri, fordi aborttjeneste er så lavprioritert av helsemyndighetene og legene. De reaksjonære bevegelsenes suksess i Øst-Europa og USA bør minne oss om at ingenting er oppnådd en gang for alle.

Kosmopolitiske veivalg

Hvilken rolle skal Norge spille globalt? ? Jeg ønsker å gripe anledninger der Norge kan gjøre en forskjell, sier Jonas Gahr Støre til Le Monde diplomatique. Ved inngangen til det nye året har vi møtt utenriksministeren og snakket om hans utenrikspolitiske visjoner. Med velkjent retorisk kraft understreker Støre at han ikke ønsker å politisere Norges posisjon som energinasjon, men sier samtidig at deler av utenrikspolitikken går ut på «å ta vare på tradisjonelle interesser». Og at norske næringsinteresser gir muligheter for å påvirke totalitære regimer. Han framhever at Norge ikke kan bruke oljefondet til å skape en bedre verden, men den politiske utviklingen internasjonalt og klimautfordringene reiser store spørsmål. ? Det må en systemendring til, sier Støre.

Vendepunkt for Chavez?

Med knapp margin stemte venezuelanerne mot Chávez grunnlovsreform. Opposisjonen førte en nådeløs kampanje, med påstander som sto stikk imot hva Chávez hevdet at reformen innebar. Men Chávez klarte ikke å mobilisere i egen rekker. Grunnlovsendring ble oppfattes som unødvendig av mange hjemmesittende Chávez-tilhengere. Er Chávez i ferd med å miste støtten i folket?

Mellom kaos og et minimum av anstendighet

Militærkupp, blodige diktaturer og sosiale konfrontasjoner preget Argentina i nesten hele det forrige århundret. 24 år etter demokratiets gjenkomst har en kvinne for første gang blitt valgt til landets overhode. Vil Cristina Fernández ta Argentina et steg videre mot demokratisk og sosial stabilitet? Hennes forgjengere (og ektemann) Néstor Kirchner fikk landet tilbake på beina igjen etter den økonomiske krisen i 2001. Etter flere år med tøylesløs nyliberalisme levde nærmere 60 prosent av befolkningen under WHOs fattigdomsgrense. President Kirchner endret kurs, tok et oppgjør med de internasjonale finansinstitusjonene og skapte et økonomisk «mirakel». Fernández møter ingen krise, men mange farer ligger på lur. Vil hun være på høyde med situasjonen? Og vil det argentinske samfunnet følge henne?

Soldater eller næringslivstopper?

Hvem kan utfordre Musharraf? Den eneste aktøren som har nok makt og innflytelse er hans egen hær. Den har tidligere kastet upopulære ledere. Men én ting har forandret seg: Hæren holder seg ikke lenger på kasernene. I dag er det pakistanske militæret aktivt involvert i de store økonomiske sektorene. Den nylige avsluttede unntakstilstanden dreier seg mer om å beskytte egne økonomiske fordeler enn å bekjempe terrorisme og religiøse ekstremisme.
Dermed synes veien lang for et reelt demokrati i Pakistan.

Illegitim krigsmakt?

Den amerikanske grunnloven er relativt tydelig på at presidentens mulighet til å gå til krig krever støtte i Kongressen. Men i store deler av etterkrigstiden har Kongressen hatt problemer med å tøyle presidentenes krigslyst.

«Fedrelandet skal aldri deles!»

Den tyrkiske hæren trapper opp kampen mot de kurdiske separatisten. På tross av at det ble erklærte våpenhvile i oktober 2006, har det militære nærværet i den kurdiske delen av Tyrkia og langs grensen til Irak økt. Og sammenstøtene inntreffer fortsatt mellom den tyrkiske hæren og PKK. Hærens og medienes krigeriske holdninger står ikke i stil med den reelle trusselen PKKs 3000 soldater utgjør. Den omfattende ødeleggelsesoperasjonen den tyrkiske hæren påbegynte i 1992 har ført til stor utvandring fra de rurale områdene, og svekket den politiske kampen for selvstendighet. Le Monde diplomatique har kjørt gjennom de kurdiske områdene. Vil et selvstendig Kurdistan noen sinne se dagslys?

Slaget om informationen

For kapitalismen er det nødvendigt at generere store mængder velstand ud af ingenting. Information er vores tids guld, sølv og bomuld. Information er den handelsvare, som mere end nogen anden tillægger de materielle goder «værdi». Da kapitalismen blot var et letsindigt ungt bæst blev den drevet frem af plyndring af fællesejendom. I mod denne plyndringen advokerede datidens pirater for en havenes «piratetik», som ignorerede de nye nationalstaters love og ophævede privat ejendom. Ligesom fortidens pirateri forstyrrede ligevægten, så er nutidens elektroniske pirateri bestemt til at ødelægge kulturindustrien. De nye elektroniske pirater er knudepunkterne der gør netværket levedygtigt. Ved at insistere på strengere antipiratlove og indføre strengere protokoller for kryptering køber kulturindustrien sig i bedste fald lidt tid.

Fire thrillere, to New York-filmer og en gammel mester

Her skal det handle om noen bemerkelsesverdige (men ikke nødvendigvis gode) filmer fra 2007, fortrinnsvis fra årets siste måneder ? filmer som vi av ulike grunner ikke har hatt anledning til å anmelde. Tre mafiafilmer, to fra New York, to med russisk mafia i hovedrollen, og en tidligere mafiafilmkonge med psykolingvistisk drama fra Romania.

Pingvinene slår tilbake

Klimaendringene setter spor i vidt ulike animasjonsfilmer: Internasjonale miljøorganisasjoner lager filmer som skal vise konsekvensene av klimaendringer og motivere til handling. En ny musikkvideo behandler temaet på surrealistisk vis. Og en kinoaktuell japansk familiefilm skildrer klimakampen allegorisk som en fantasyfortelling.

? Kriminaliserer protest

Terrorlovene i Vesten blir stadig mer drakoniske. Etter 11. september har det tilsynelatende blitt legitimt å tilsidesette sivile rettigheter i terrorbekjempelsens navn. Et nytt amerikansk lovforslag utvider nå med radikalt definisjonen av terrorisme. Sivil ulydighet og andre politisk uttrykk kan fra nå av bli straffet som terrorisme i USA.

Fantasiens fatale blikk

Det er få romanfilmatiseringer som tilfører fortellingen særlig mer enn en serie illustrasjoner.
Om forlatelse er en overraskende god adaptasjon av Ian McEwans roman med sammen navn.
Men hva bør vi forvente av en adaptasjon?

Nyliberal evangelisme

På 90-tallet var Uganda et forbilde for kampen mot aids i Afrika. Men trenden snudde samtidig som den angloamerikanske pinsebevegelsen bredte om seg. De siste årene har «korstog» og menigheter med selsomme navn avløst hverandre. De evangeliske misjonsorganisasjoner har vunnet fram på alle samfunnsområdene og beleiret det offentlige rom. Gjennom presidentens kone, Janet Museveni, har de blitt en mektig politisk aktør. Bevegelsen er moralsk aggressiv, men øredøvende taus i samfunns- og miljøspørsmål. Men nå rystes landet av stadig flere religiøse skandaler. Religion har blitt et marked der pastorer slåss om kundene, og flotter seg med overdådig forbruk.

Kjærlighet eller skuespill?

Av uante grunner vil ikke Paul Verhoevens nye film Black Book bli satt opp på kino i Norge. Men den kom nå nettopp på DVD og vi gir den her det fokus den fortjener. I filmen fortsetter den hjemvendte Hollywood-regissøren sitt kritiske arbeid. Denne gangen dreier det seg om skyggesidene i hans fødelands historie. Med sin ironiske, men langt fra kyniske filmkunst, forteller Verhoeven om frigjøringen av Haag (1944?45). I fortellingen om jøden som forelsker seg i en nazist, vendes rollene stadig om. Motstandsbevegelsens vold (lynsjing og snauklipte kvinner) er like ille som volden den avløser. En scenebevisst Verhoeven sniker seg stilsikkert inn Hitchcock-tradisjonen.

Balkansk domino

Kosovo vil sannsynligvis erklære seg uavhengig i den kommende tiden. Konsekvensene vil bli enorme for grensen på Balkan. Uavhengigheten vil skape presedens for alle de andre folkegruppene som gjør krav på egen stat. Tilsynelatende virker det fornuftig at hvis folkegrupper ikke ønsker å leve sammen, kan de like så godt skille seg fra hverandre. Problemet er bare at de mange nasjonalitetene i det tidligere Jugoslavia ikke har noen klart atskilt geografisk tilhørighet. Dermed vil mange av dagens land raskt forvandles til «mikrostater». Hvordan vil kartene over Balkan se ut i framtiden? Er «etniske» grenser de eneste rettferdige grensene?

Vil Catalonia bli selvstendig?

Kløften mellom katalanerne og spanjolene øker for hver dag som går. I resten av Spania oppfattes Catalonia som arrogant og egoistisk. Mens katalanerne mener de sender for mye skattepenger til Madrid. Catalonia har i løpet av de siste årene mottatt 28 prosent mindre overføringer fra staten enn Madrid per innbygger. Men konflikten dreier seg snarere om det tradisjonelle todelingen mellom Madrid og Barcelona, som er i ferd med å endres. Madrid er i ferd med å ta igjen Barcelonas kommersielle forsprang.

Kampen om turistene og fortiden

Snart ti år etter Langfredagsavtalen endte volden i Nord-Irland har turisme blitt den nye slagmarken. Nord-Irlands nære historie har blitt en turistattraksjon, som republikanerne og lojalistene benytter til å gi sin versjon av konflikten. Mens tidligere paramilitære guider turister rundt på åstedene og anklager hverandre for å glorifisere terror, ønsker ikke staten å erkjenne at den politisk turismen i det hele tatt eksisterer. Kampen om minnet har blitt den nye stridsformen for en konflikt som fortsatt ulmer.

Democracy Now! – et håp for den kritiske nyhetsformidlingen

Den amerikanske nyhetsdekningen er preget av kommersielle aktører som sjelden stiller seg kritisk til makten. Et unntak er det uavhengige nyhetsprogrammet Democracy Now! Med stort engasjement fra grasroten har Democracy Now! ekspandert i en bemerkelsesverdig hastighet. Hver uke innlemmer to nye radio- eller TV-stasjoner sendingen i programoversikten sin. Programmet var det eneste som var kritisk til Irak-krigen fra dag én, og har til tider klart å påvirke den politiske dagsordenen. Likevel står det på sidelinjen i det amerikanske medielandskapet. Programmets kritiske holdning til næringslivet så vel som staten, gjør at det ironisk nok blir anklaget for å være partisk.

Den eksproprierte kroppen

Helsekapital i ferd med å bli det nye bedriftsideologiske slagordet. I USA risikerer lønnstakerne i visse bedrifter å bli bøtelagt dersom de ikke innfrir vektkravene. Hvem våger i dag å kritisere den dominerende normen, der kropper og organer skal benyttes til fulle, der all risiko skal forebygges?

En arkaisk industri?

Mixtapen ble til på en tid da det nærmest ikke fantes plateselskaper som ga ut rap. Den ble etter hvert selve bastionen for rappens kreativitet, et sted for full kunstnerisk frihet. Så ble den også en viktig arena for plateselskapene, som brukte den til å finne nye talenter og markedsføre etablerte artister. Men av uante grunner har plateselskapene nå brutt den stilltiende enigheten. På tross av at mixtapene er en gullgruve for plateselskapene, har de begynt å anmelde mixtape-produsentene.

Bildemisbruk

I?m Not There av Todd Haynes og We Own the Night av James Gray viser hvor den nyklassiske amerikanske filmen står i dag. Begge forsøker å skape tidløse, monumentale verk, men innfanges av klisjeene de vil ødelegge. Der Haynes velger et oppfinsomt men ikke helt vellykket grep for å tegne et portrett av Dylan, forsøker Gray seg på en sjanger Coppolas Gudfaren har fullendt. Er to av den amerikanske filmens største talenter i ferd med å bli ofre for egen virtuositet?