Månedsarkiv: mars 2008

Markedets nervøse hånd

1987, 1997, 2000, 2007? Finanskrisene kommer tettere. Tidligere ville man kalt det populisme, men i hjertet av Europas finanssenter, London, har den britiske statsministeren Gordon Brown bestemt seg for å nasjonalisere storbanken Northern Rock. I Tyskland har staten måttet hjelpe IKB Deutsche Industriebank. I USA har Citigroup og Merrill Lynch blitt tvunget til å fri til statskapitalister og oljesjeiker i Asia og Midtøsten. Børsstormene er ikke nye, men snarere svært forutsigbare og del av den generelle dereguleringen i Europa og verden. Hvem lar seg forundre over at dette ender med katastrofe? Og hvem synes ærlig talt dette er underlig så lenge den økonomiske liberalismens mål er å fjerne alle hindre for investorer? Er tiden inne for en grunnleggende revurdering av den globale økonomiske institusjonen?

Polens nye streikebølge

De største streikene siden kommunisttiden har i det siste lammet Polen. Mens de streikende krever høyere lønninger og mer trygghet, krever arbeidsgiverne og liberale økonomer økt privatisering. Arbeidsledigheten synker stadig, mens lønningene forblir de samme, samtidig som prisnivået øker. Selv om valget i fjor høst fjernet de nasjonalkonservative fra makten, har ikke den sosiale misnøyen forsvunnet. Den nye regjeringen har sammen med de store fagforeningene og mediene vendte seg mot protester som har bred støtte i befolkningen. Og dermed skapes det enda mer grobunn for uro. Vil Polen nok en gang endre Øst-Europas historie slik som i 1981?

Mot full krig mellom Tsjad og Sudan?

Krigsutbruddet i Tsjad i januar har brakt for dagen store spenninger mellom nabolandene Tsjad og Sudan. Sentralt i konflikten står Darfur, som lenge har vært tilholdssted for både tsjadiske og sudanske opprørsgrupper. Statslederne i begge land appellerer til hverandres opprørsgrupper for å slå ned på sine egne motstandere. Dermed er faren stor for at det kan oppstå full krig mellom de to landene.

Hvem er redd for Tsjernobylbarna?

Vil vi noensinne få vite omfanget av helseskadene forårsaket av kjernefysisk aktivitet? I snart femti år har skadelige konsentrasjoner av radioaktive stoffer hopet seg opp i jord, luft og vann. Likevel blir seriøse vitenskapelige studier av strålingens konsekvenser ikke gjennomført av Verdens helseorganisasjon (WHO). Organisasjonen er på dette området underlagt Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA), som holder tilbake informasjon om Tsjernobylulykken og andre atomulykker. Denne innblandingen har allerede vært skjebnesvanger for tusenvis av mennesker.

Ødelandet vokser

Filmen No Country for Old Men markerer et comeback for Coen-brødrene etter noen svake filmer. Deres adaptasjon av Cormac McCarthys roman med samme navn viser i sannhet en amerikansk kultur i forfall. Filmen avdekker et land som gjør det meste for å dekke til en nihilistisk virkelighet.

Ytringsfrihed og narkojournalistik

Det talte og skrevne ord bliver ofte påvirket og til tider stærkt manipuleret af det samfund pressen skal informere om. Le Monde diplomatique kigger på Argentina, Colombia og Venezuela, hvis respektive presse er vidt forskellige på grund af det nationale politiske klima og den økonomiske virkelighed. Medierne er forholdsvis frie i Argentina, todelt og forvrængende i Venezuela og potentielt livsfarlige i Colombia.

De levende døde vender tilbake

Zombiefilmen har vendt tilbake med full kraft. Sjangeren er uløselig knyttet til George A. Romeros Dead-trilogi. Hos Romero framstår de levende døde som deformerte gjenspeilinger av tidsepoken hver film ble laget i. De nye filmene iscenesetter også sivilisasjonsubehagene som preger vår samtid, men få av dem klarer å uttrykke noe annet enn blind frykt for verdens undergang, eller en konvensjonell nostalgi overfor en svunnen samfunnsorden.

Kontroversielle kunnskapsvåpen

Manglende kulturkunnskaper har gitt ekstra USA store problemer i Irak og Afghanistan. Nå ønsker de å bøte på skaden og innrullerer antropologer blant soldatene. Dermed risikerer antropologene å bli stridende parter i USAs kriger. Og de står i fare for å bryte de fleste forskningsetiske prinsippene. Hvor går grensen for bruk av antropologisk kunnskap i krig?

Høyhusets tvetydige comeback

Er høyhus løsningen på befolkningsveksten og miljøproblemene? Skyskrapere krever enorme ressurser og ser ut til å fornekte byen snarere enn å utvikle dens særegenheter. Kan skyskraperen være mer enn en fallos for en megaloman kapitalisme?

Krigen mot terror i stjerneformat

TV-serien Battlestar Galactica viser science fictionsjangerens potensial. Her møter vi ikke en dystopisk framtidsvisjon, men heller en omplassering av hendelser i vår egen samtid. Serien retter søkelyset mot politiske intriger og etiske paradokser, og drøfter dermed implisitt dagens «krigen mot terror» og tilstanden i USA etter terrorangrepene 11. september 2001.

Den radikale Jesus i Berlin

Teaterstykket Jesus Kristus Frelseren kan ses som Klaus Kinskis anarkistisk-kristne-revolutionære-politiske testamente, hvor han for egen pen giver et bud på en ikke-ideologisk kristen etik. Men kan man overhovedet skelne Jesus fra Kinskis egomaniske portræt?

En Villa for Chavez

Som ledd i hans anstrengelse for å endre Venezuelas kultursektor, har Chavez bygd filmkomplekset Villa del Cina. Her tilbys alt filmskapere kan ønske seg, Samtidig frykter filmmiljøet en «kulturrevolusjon» som ikke vil gavne filmen, snarere tvert imot.

– Verre enn Marcos

I november var hele verden vitne til et mislykket kuppforsøk i Manila. Da panservognen inntok hotellet mytteristene oppholdt seg på, viste regimet på Filippinene seg nok en gang fra sin brutale side. President Gloria Arroyo lovet å gjøre Filippinene til et av verdens fremste land, da hun ble valg i 2001. For å tiltrekke seg utenlandsk kapital tilbys både land og føyelig arbeidskraft. Fagbevegelsens og urbefolkningens protester mot raseringen av arbeidernes rettsvern og miljøødeleggelser blir møtt med vold, forsvinninger og henrettelser. Siden 2001 har det blitt registrert mer enn 900 utenomrettslige henrettelser. Og protestene øker for hver dag som går, i takt med at den ultraliberalistiske politikken dømmer stadig større deler av befolkningen til fattigdom og analfabetisme.

Hvem vinner krigen?

USA har hatt suksess i Irak de siste månedene. Dødstallene både blant sivile og egne tropper har gått kraftig ned. Mot slutten av 2006 virket situasjonen uutholdelige for de amerikanske troppene, og kravet om tilbaketrekning økte kraftig. Bush nektet å endre kurs. Han har pøst på med soldater og kjøpt seg mange allierte. Men irakerne ser fortsatt på USA som en okkupant med en egen agenda. Noe som viser seg i de daglige strømbruddene, omfattende mangelen på rent drikkevann og manglende helsetjenester. Det hvite hus hørte ikke på irakerne i 2003. Er det rede til å gjøre det i dag?

Forenklet demokrati

I løpet av året skal EU-landene godkjenne den «forenklede» grunnlovstraktaten. Ingenting tyder på at folket vil ha noe å si i prosessen. Står demokratiet i veien for EU-prosjektet?

Den perfekte forbrytelse

Veteranen Sidney Lumet lever fortsatt i beste velgående og beviser at filmkunsten er et land der også gamle menn har noe ugjort. Before the Devil Knows You’re Dead handler om et absurd ran som blir en familietragedie vondere enn noen mafiafilm. En gresk tragedie om den amerikanske drømmens kollisjon med skjebnen, og amerikanske realiteter.

Plateforskyvninger på nettet

Nettet skaper ikke nødvendigvis mangfold. Kampen om markedskontrollen over internett er i gang. Det globale markedet for direkte markedsføring ble i 2007 beregnet til 40 milliarder dollar, og antas å doble seg de nærmeste årene. En stor del av økningen forventes å skje på nettet. Derfor har Microsoft lagt inn bud på nettgiganten Yahoo, mens Google har lansert en offensiv mot Microsoft med sine nye kontorpakker på nett. Er vi vitne til den endelig kampen om markedsmakten på nettet?

Fri flyt av fattigdom

Frihandelsavtalen NAFTA har hatt ødeleggende virkninger på Mexicos landbruk. I de 17 årene som har gått siden avtalen trådte i kraft har sterkt subsidierte amerikanske landbruksprodukter oversvømt landet og ruinert millioner av småbønder. Mens USA fortsetter å beskytte sitt landbruk, vil ikke de meksikanske lederne stevne USA for avtalebrudd. Resultatet er at Mexico er blitt avhengig av et oversubsidiert amerikanske landbruk. Og verre skal det bli. I år fullbyrdes liberaliseringen av handelen med landbruksprodukter mellom Canda, USA og Mexico.

Opus Deis nye medierevolusjon

Den katolske organisasjonen Opus Dei hadde lenge rykte for å være en sekt av mørkemenn. Medlemmene hadde taushetsplikt, og koblingen til geistlige og verdslige maktsentre virket skumle. Men det var før organisasjonen endret mediestrategi. Endringen var så virkningsfull at de selv klarte å vende de verste framstillingene i bøker som Da Vinci-koden til sin fordel. Men hva er kjernen i organisasjonen, bak det nye mediebildet?

Asterix og geopolitikken

Er sjørøverne i Asterix spioner for romerne? Hvem har egentlig makten i gallerlandsbyen? Hvorfor styrter ikke de styrkedråpedrikkende gallerne Rom? Den finske statsviteren Keijo Karjalainen analyserer og gir svarene i boken Politix. Men han er ikke alene om å anvende vitenskapelig metodikk på tegneseriefigurenes verdensbilde.

Kødfyldte tærter

Tim Burton prøver i sit bud på Sweeney Todd-myten at kombinere sang og horror. Burton følger op det seneste årtis forsøg på at revitalisere musicalgenren med så forskellige værker som Lars von Triers Dancer in the Dark og Baz Luhrmanns Moulin Rouge. Hos Burton fungerer det kun momentvist. Men han iscenesætter med stor begavelse og overbevisende atmosfære London som forfaldets og det makabres centrum. William Blake ville juble.

Abidjan vil leve igjen

Den uventede fredsavtalen som ble inngått 4. mars 2007, baner vei for forsoning i det borgerkrigsherjede landet. Og en krigstrett befolkning har begynte å finne tilbake til håpet og livsappetitten. Etter fem år med konflikt, deler nå statslederen og opprørslederen makten. Likevel lar framskrittene vente på seg. Selv om landet offisielt er gjenforent, har avvæpningen av militsen og registreringen av stemmeberettigede foran presidentvalget blitt forsinket. Av den grunn valgte FN 20. oktober 2007 å opprettholde sanksjonene mot landet.