I slutten av februar meldte den srilankiske hæren at de hadde inntatt den siste byen Tamiltigrene (LTTE) kontrollerte, Puthukudiyiruppu. Men fortsatt er flere tusen sivile fanget mellom to krigførende parter som ikke skyr noen midler. Regjeringshæren håper den militære suksessen den siste tiden vil gi nådestøtet til tamilenes kamp for en selvstendig stat på Sri Lanka, men glemmer at tamilenes minoritetskamp ikke begrenser seg til Tamiltigrene.
I Palestina-konflikten reduserer israelske medier seg selv til ukritiske talspersoner for hæren. Et hederlig unntak finnes: avisen Haaretz.
Europaparlamentet har lenge slitt med et image som en maktesløs instans i det store EU-systemet. Men parlamentets motstand i høst mot en avgjørelse i EF-domstolen som legaliserer sosial dumping, har fått mange til å se på parlamentet som et håp for et «sosialt EU». Et grundigere blikk på striden om parlamentets motstand mot EU-dommernes liberalistiske traktatfortolkning avslører imidlertid snarere sprekker i EU-konstruksjonen enn utsikter til et mer sosialt og demokratisk EU.
I desperasjon har den amerikanske bilindustrien bedt Obama om nye stimuleringsmilliarder. I Europa har nybilsalget gått ned med 7,8 prosent, og stupt i Spania, Storbritannia og Italia. I Japan har salget sunket til 1974-nivå. I USA alene truer krisen i bilindustrien med å fjerne tre millioner arbeidsplasser. Er en stadig større strøm av statlige midler og «grønne» vyer nok til å redde bransjen?
Femdagerskrigen i Georgia i august er fortsatt gåtefull. Hvorfor gikk Georgia til angrep? Hvorfor presset ikke Vesten på for å forhindre deres allierte i å bli knust? Hvorfor satte de sin internasjonale prestisje på spill for å forsvare Georgia? Hvorfor trakk Russland seg tilbake?
Variantene av den ufullendte kjærligheten er mange. Dette viste årets filmfestival i Berlin. Fra Daldrys The Reader til Petr Loms dokumentar om Irans president Ahmadinejad, var ufullendt kjærlighet et gjennomgangstema, om enn det dreier seg om fortidens byrder, politisk maktesløshet, samfunnets normer eller de brutale konsekvensene av verdens økonomiske oppdeling.
Asia er blitt det farligste kontinentet for journalister, avslører International Press Institutes rapport for 2008. Særlig i Irak er livet farlig for journalister, men også Georgia og Russland melder seg på i gruppen av pressefiendtlige land.
De siste tre tiårene har de sosiale sikkerhetsnettene i Vesten blitt kontinuerlig angrepet for å gi privat næringsliv full utbyttingsfrihet. En rekke nye bøker utforsker tendensene i dagens arbeidsliv, der arbeid ikke lenger er identisk med velstand og sosial sikkerhet. Er samfunnskontrakten i ferd med å gå i oppløsning?
Beirut, Mogadishu, Grosnyj, Mitrovica, Kabul, Abidjan, Gaza–Tre fjerdedeler av dagens konflikter utspiller seg i byområder, midt blant bybefolkningen, eller mot den. Nå forsøker Vestens hærstyrker å endre doktrinene, taktikken og strategien i tråd med krigens nye realitet.
«Allerede før mat- og finanskrisene i 2008 levde én av seks i sult og nød. I løpet av 2008 har 100 millioner mennesker trådt inn i deres rekker,» sa avtroppende leder for Det internasjonale fondet for landbruksutvikling (IFAD), Lennart Båge, 18. februar. Matvarekrisen har endret de globale spillereglene, nå er det ikke lenger frihandel som gjelder, men matvaresikkerhet. Importland som Saudi-Arabia gjør det de kan for å sikre stabil matvareforsyning, mens eksportland som Thailand vil sikre seg full kontroll over landbruksproduksjonen.
Europaparlamentet mener båndene mellom EU og NATO må bli tettere. Har NATO noen eksistensberettigelse etter 20 år etter Berlinmurens fall?
Ansatte sies opp og regjeringer verden over lanserer den ene redningspakken etter den andre, men aksjonærene får fortsatt utbytte. Hvordan opplever de som arbeider i bransjen finanskapitalismens økte makt?
Massive pengeoverføringer til industrisektorene, økte tollavgifter–Den økonomiske krisen har satt proteksjonisme på dagsordenen. Men foreløpig virker det som statslederne er enstemmig enige om at årsaken til problemet også er løsningen. Er tiden kommet for en alternativ proteksjonisme basert på sosiale rettigheter, reallønnsvekst og miljøvern?
17 medlemmer av den franske hjelpeorganisasjonen Action contre la faim (Handling mot sult, ACF) henrettet i Muttur-området på nordøstkysten av Sri Lanka 4. august 2006. Én for én ble de skutt i nakken, mens kampene raste mellom regjeringsstyrkene og «Tamiltigrene» (Liberation Tigers of Tamil Eelam, LTTE). Ugjerningen var uten tvil planlagt. De fire kvinnene og 13 mennene, alle mellom 20 og 40 år, deltok i humanitære hjelpeoperasjoner da de ble drept. I slike omstendigheter som borgerkrigen på Sri Lanka, er det ikke uvanlig at sivile som havner i kryssild blir bombet og beskutt uten skånsel, og må bøte med livet i kamper der det ikke skjelnes mellom sivile og militære. Noen ganger dreier det seg om flere titalls personer, slik som her. Men det som skjedde i Muttur er annerledes. ACF trodde aldri at organisasjonens medarbeidere skulle bli ofre for slike uhyrligheter, ikke mer enn for tilfeldigheter eller kuler på avveie. Den franske hjelpeorganisasjonen snakker her om «kaldblodige» henrettelser, utført «raskt og effektivt». Organisasjonen understreker at de 17 ofrene var godt kjent i Muttur og at «de var lett gjenkjennelige som humanitære hjelpearbeidere». Og den påpeker også at myn-dighetene like fra starten ikke viste noen vilje til samarbeid. Tre hele dager gikk det før politiet og militæret til slutt lot representanter for ACF og Den internasjonale Røde Kors-komiteen dra til åstedet. Da var kampene over. Som alltid i slike saker setter myndighetene i Colombo mye inn på å anklage de tamilske «terroristene». Men denne gangen har ikke denne beskyldningen vært nok. Saken vakte oppstandelse. Enkelte nøler ikke med å snakke om «krigsforbrytelse» og krever etterforskning. MASSAKREN I MUTTUR sendte sjokkbølger innover en fransk opinion som inntil da hadde brydd seg lite om konflikten. Med ett oppdaget man at srilankernes dagligliv lå langt unna de eksotiske klisjeene, at den innebærer vold og tortur, bortføringer og utenomrettslige henrettelser, vitner som forsvinner og andre uhyrligheter. En internasjonal reaksjon tok form, der EU, investorer og ikke-statlige organisasjoner (NGO-er) spilte en avgjørende rolle. Plutselig var flere rettssaker i gang. 15. august 2006 åpnet de første forundersøkelsene i en førsteinstansdomsstol. Men det var ikke nok. I november godtok president Mahinda Rajapaksa forslaget om å opprette en granskningskommisjon (Commission of Inquiery, CoI) der ni kjente srilankere skulle ha ansvar for å granske denne massakren og 15 andre tilfeller av «grove brudd» på menneskerettighetene. Internasjonalt press framført av ambassadørene i Colombo førte til at presidenten inviterte en gruppe på elleve «framstående personer» til å delta i granskningen. De elleve kom fra ulike steder og ble samlet i Den uavhengige internasjonale gruppen av framstående personer (International Independent Group of Eminent Persons – IIGEP). I skrivende stund har ACF og IIGEP kastet inn håndkleet. Det internasjonale samfunn må ta inn over seg både at disse framgangsmåtene ikke har ført fram og at den srilankiske regjeringen åpenbart mangler vilje til å finne sannheten. Den franske NGO-en skriver i en rapport: «Etter å ha fulgt disse tre ankene i mer enn ett og et halvt år, slår ACF med bitterhet fast at rettssakene som ble satt i gang etter de dramatiske hendelsene i Muttur, bare innebærer en ørliten sjanse, om noen, til at man fra offisielt hold kommer til å peke ut de ansvarlige for denne krigsforbrytelsen.»1 I teksten omtales «omfattende tilsløring av omstendighetene omkring hendelsen». Uregelmessigheter i enkelte rettslige prosedyrer og
«Hvorfor skulle ikke vi har rett til å gjøre motstand mot en ulovlig okkupasjon?» spurte Hamas? leder Khaled Meshal retorisk da vi møtte ham i Damaskus. Samtidig åpnet han for å erkjenne en israelsk stat innenfor 1967-grensene.
Kritikken av det «politiske beslutningsmonopol», og mer generelt kritikken av institusjoner, må hvile på konstateringen av at mennesket «av natur er ondt», skriver den italienske filosofen Paolo Virno i dette essayet der han drøfter forbindelsene mellom antropologisk refleksjon og politisk institusjonsteori. Essayet er et utdrag hentet fra det nyeste nummeret til tidsskriftet Agora.
Hva kjennetegner dagens italienske filosofi? LMD har snakket med redaktør for Agoras spesialnummer om italiensk filosofi, førstelektor i filosofi ved UiO Ragnar Braastad Myklebust.
En fortelling om krigens uutholdelige letthet i en lukket medieverden på utsiden av Gazastripen.
Er det mennesker eller andre vesener som har gitt kapitalismen en moralsk slagside?
Niels Arden Oplev har skåret Stieg Larssons krimibestseller Mænd der Hader Kvinder ind til benet og skabt en effektiv og velspillet thriller, der heldigvis bevarer bogens samfundskritiske dimension.
Analfabetisk ondskap? Er The Reader troverdig i sin framstilling av konsentrasjonsleirvokterens beveggrunner og gåtefulle sjelekvaler?
Steve McQueens film om IRA-lederen Bobby Sands? sultestreik, er en sterkt kroppslig, men samtidig meningsmettet film som evner å sprenge fiksjonsfilmens konvensjonelle moralske dualisme.
The L Word-stjernen Mia Kirshners bokdebut I Live Here er et overveldende dokumentarprosjekt om flyktninger. Flere av tekstene og bildene er laget av flyktningene selv, autentiske dokumenter om rystende overgrep. Er de bare brikker i Kirshners iscenesettelse av sitt samfunnsengasjement?
For Frantz Fanon fra den franske øya Martinique var ikke de undertrykte og kolonisertes frigjøring «et resultat av en magisk operasjon, en naturlig omveltning eller en vennskapelig overenskomst». Den revolusjonære humanisten Fanon skapte en svart bevissthet uten å sperre den inne i en essensialisme, i en unik og frosset identitet.
