Månedsarkiv: oktober 2009

Et nytt Vietnam?

Korrupsjonen i regjeringslokalene i Saigon var legendarisk. De USA-innsatte politikerne nøyde seg ikke med å underslå den økonomiske bistanden og matforsyningene, de solgte også våpnene de fikk fra USA til sine fiender i nord. Mønsteret gjentar seg nå i Afghanistan, der de USA-innsatte myndighetene er tungt innblandet i narkotikatrafikken og det svake statsapparatet er gjennomkorrumpert, for ikke å snakke om valgfarsen tidligere i år. Fellestrekkene er mange, men til forskjell fra Vietnam bruker USA langt mindre ressurser på «nasjonsbygging» i Afghanistan.

Burmesisk tvangsvalg

Militærjuntaen forsøker å bli kvitt den internasjonale bannlysningen gjennom å avholde «demokratiske» valg. Valgene skal finne sted i 2010, men ingenting tyder på at generalene vil la noen andre enn dem selv bestemme hvem som skal styre landet … så lenge Kina er enig.

Elfenbenskystens tapte generasjon tar makten

Etter å ha blitt utsatt i fire år skal det endelig avholdes presidentvalg 29. november. Selv om freden kom tilbake i 2007, etter fem år med vold og væpnet konflikt, hjemsøkes landet ennå av sosiale spenninger. Og igjen er det ungdommen som veksler mellom å kjempe for å overleve og kjempe om makten, som står i sentrum for urolighetene.

EU uten mål og mening på Balkan

Flere land i det tidligere Jugoslavia sto klare til å bli med i EU etter at Slovenia ble med i 2004. 14. oktober i år anbefalte Europakommisjonen å innlede forhandlinger med Makedonia, og at forhandlingene med Kroatia bør sluttføres innen sommeren 2010. Et spill for galleriet eller et ærlig ønske om å få utvidelsesprosessen på Balkan tilbake på sporet?

Utslettelsen av DDR

Det er tjue år siden Berlinmuren falt, tjue år siden Deutsche Demokratische Republik (DDR) imploderte. Har det i disse tjue årene pågått en «ettermælets kalde krig» i Berlin? Fylles enkelte historiske hull, for at andre skal legges åpne? Le Monde diplomatique har besøkt restene av DDR.

Den israelske venstresidens tragedie

Utsiktene for fred i Midtøsten er mindre enn på lang tid, på tross av Barack Obamas forsonende retorikk. En viktig komponent i denne utviklingen er høyredreiningen i israelsk politikk. Det engang dominerende israelske arbeiderpartiet ligger med knekket rygg, i likhet med resten av Israels venstreside. Hva har skjedd?

Innvandrere mot innfødte i den digitale verden

I forrige utgave så Le Monde diplomatique nærmere hvordan ny teknologi har forandret salg og distribusjon av musikk og film på verdensbasis. Vår gjennomgang av den teknologiske utviklingen og omsetningstallene, viser at det er stor usikkerhet om bransjen har tapt penger på piratvirksomheten. Står tiltakene bransjen ønsker i stil med de uklare dataene?

Mangler Europa en strategi?

Den europeiske militær-intellektuelle verden lider under NATOs virkelighetsforståelse. Europa har få instanser som er i stand til å sette dagsorden i refleksjonen rundt verdens konflikter og maktforhold. Dermed overlates den strategiske tenkningen ofte til amerikanske tenketanker.

Klisjeenes kirkegård: Taliban er ikke middelaldersk

Slåss USA mot utenomjordiske vesener? Ralph Peters mener det. Denne pensjonerte offiseren og debattanten frykter at afghanerne er villmenn fra en annen planet. Taliban er «fremmede som foretrekker sin primitive væremåte og dens nådeløse gudsdyrkelse.» Krigen mot Taliban er en «frontkollisjon mellom sivilisasjoner fra forskjellige galakser».

Trenger barn rettigheter?

Underernæring, tvangsarbeid, manglende skolegang, vold. Millioner av barn verden over vokser opp med brutale livsvilkår. Det er bare tjue år siden FNs konvensjon om barns rettigheter ble ratifisert av alle land, med unntak av USA og Somalia. Har noe endret seg på i løpet av disse årene?

Forførelse på fransk

Franske filmer har i år oversvømt norske kinoer, etter noen år med påfallende fravær. Vi har sett på noen av de nye franske filmene som kommer på kino i november. Har fransk filmkunst blitt mer aktuell?

Der miljøer mødes

Endnu en fransk film prøver at udforske skolevæsenet. Det slipper den ikke specielt godt afsted med. Derimod står den stærkt i sin skildring af en ung piges opvækst i et parisisk arbejdermiljø.

Den danske tvilen

Danskene tviler. Den berømte «flexicurity» har gradvis endret seg til mer fleksibilitet og mindre sikkerhet. Med den økonomiske krisen har etterkrigstidens likhetskonsensus begynt å slå sprekker. Høyresiden får gjennomslag for stadig mer restriktive tiltak mot innvandrerne. Og middelklassen klamrer seg til skatteletter og murrer mot å «betale» for de fattigste. Vil Danmark gi nådestøtet til den lovpriste nordiske modellen?

Hva skjedde med zapatistene?

I 1994 gjorde zapatistene i Chiapas i Mexico opprør for «demokrati, frihet og rettferdighet». Etter mye medieomtale på 90-tallet har det vært stille de siste årene. Hvor står zapatistenes kamp femten år senere?

Japan prøver et politisk skifte

For første gang på over femti år har japanerne gått mot det sittende regimet. Den nye statsministeren Yukio Hatoyama har gått hardt ut mot den avtroppende regjeringens liberale reformer, men vil det være nok til å redde en skakkjørt japansk økonomi?

Russerne og Guineas privatiserte juvel

Guinea antas sitte på en tredjedel av verdens bauxittreserver, reserver som har havnet på russiske hender gjennom oppkjøp av Guineas statlige gruveselskap. Men til innbyggernes store skuffelse har russerne verken modernisert utvinningen eller videreført de sosiale tiltakene til det tidligere statsselskapet.

Ingen panikk, men ?

Etter at Latvia ble med i EU i 2004 har landet oppdaget forbrukets gleder ? på kreditt. Da økonomien brøt sammen i begynnelsen av 2009, ble den lille baltiske staten nødt til å be om et lån fra Det internasjonale pengefondet (IMF). Og IMF har stilt krav som ikke står tilbake for de verste strukturtilpasningsprogrammene. Ikke bare svekkes det sosiale sikkerhetsnettet, men også grunnleggende skolegang står i fare for mange latviske barn.

Hegel på Haiti

Ikke bare er det vanskelig å forstå Haiti uten Europa, man forstår heller ikke omfanget og begrensningene til den europeiske frigjøringsprosessen uten Haiti, skriver filosofen Slavoj Zizek i dette utdraget fra hans kommende bok First As Tragedy, Then As Farce.