Månedsarkiv: januar 2010

Myten om den islamske trussel

Frykten for «multikulturalisme» brer om seg i Europa. I Sveits forbys bygging av minareter. I Frankrike snakker regjeringen om «nasjonal identitet». I andre land vil man forby burka. Bakenfor det stadig tilbakevendende temaet om «islamsk terrorisme» som har erstattet «den røde fare», hviler debatten i Europa på en irrasjonell frykt for et ekspansivt islam med et militant prosjekt, en frykt for at islam vil overta Europa gjennom streng tro og høye fødselstall.

Kan USA reformeres?

USA lider. Arbeidsledigheten skyter i været, hele boligstrøk blir tatt over av kreditorer. Obama gikk til valg for endring. Men opptrappingen av krigen i Afghanistan skuffer pasifister, og helsereformen er blitt langt svakere enn det man kunne ha lønnlig håp om, det samme gjelder miljøpolitikken.

Kupphvitvasking

29. november avholdt kuppmakerne i Honduras et grunnlovstridig valg som ga makten til den konservative Porfirio Lobo. USA anerkjente valget umiddelbart på tross av den utilslørte undertrykkingen.

Sosial uro i Vladivostok

Krisen har rammet Russland hardt. Den har ført til nedgang i industriproduksjonen og BNP, til synkende lønner og stigende arbeidsløshet. Men den rammer de ulike byene og regionene på svært forskjellig måte. I Vladivostok har sentralregjeringens krisehåndtering skapte mest misnøye.

Avføring ? et helse- og miljøskadelig tabu

Alle gjør fra seg, men ingen snakker om det. Dette tabuet er medskyldig i millioner av unngåelige dødsfall hvert år. 2,6 milliarder mennesker har ikke tilgang på toalett. 133 millioner rammes hvert år av parasitter som følge av elendige sanitærforhold. Med økende urbanisering er håndtering av ekskrementer blitt et livsviktig spørsmål, for helsen så vel som verdigheten.

Vrom-vrom ? poesiens standhaftighet

Poesi er en sjanger man gjør alt for å se der den ikke er ? i solnedganger, i poesi-slam, i performance-poesi ? og ikke se der den er, nemlig i møtet mellom poeten og språket. Poesiens økonomiske ubetydelighet dømmer den til et liv i skyggen, likevel dukker det stadig opp nye tidsskrifter og nettsteder viet den. Og poesien har fortsatt noen overraskelser på lager til dem som tar seg bryet med å gi seg i kast med den.

Et avgjørende tiår

Utslippstoppen bør ifølge klimaforskere komme innen 2020. Samtidig peker oppturen etter finanskrisen på nye problemer for produksjonsregimet. Vil de ti neste årene avgjøre planetens skjebne?

Felles utenrikspolitisk forvirring

Hvem vil egentlig ha en europeisk utenrikspolitikk? Striden rundt utnevnelsen av Herman Van Rompuy og Catherine Ashton som EUs første permanente president og EUs utenriksminister i november, viser at medlemslandene ønsker å beholde kontrollen over EUs felles utenrikspolitikk. Samtidig utsetter den forvirrende Lisboa-traktaten nødvendige avklaringer til uvisse framtidige forhandlinger.

Ukraina på vei tilbake i den russiske folden

Etter å ha blitt hardt rammet av finanskrisen fikk Ukraina nylig nok et kriselån på to milliarder euro fra Det internasjonale pengefondet (IMF). Myndighetene frykter de ikke vil være i stand til å utbetale pensjoner og lønninger til offentlig ansatte. Derfor inngikk Ukraina like før årsskiftet en ny og mer innbringende avtale med Russland om oljetransport, men farene for en ny «gasskrig» er ikke over i forkant av presidentvalget 17. januar.

Byen som skrumper inn

En gang i tiden var Detroit verdens bilhovedstad. I dag er det lite som vitner om fordums storhet i byen som har mistet en tredjedel av sine innbyggere siden 1950. Det finnes ikke lenger jobber i industrien, overalt er det forlatte bygninger. Men byen og dens hovedsakelig svarte befolkning har fortsatt tro på at Obama er i stand til å snu utviklingen.

Mer for mindre

Da han kom hjem fra København, lovpriste Obama klimatoppmøtet alle andre fant skuffende. Også i andre viktige saker ? krigen i Afghanistan, de israelske bosettingene i Palestina, situasjonen i Honduras ? snakker Det hvite hus varmt om en ny utenrikspolitikk som det er vanskelig å skimte i overgangen fra ord til handling. «Vi må lære oss å styre i en horisontal, ikke-hierarkisk verden,» sa en talsmann for det amerikanske utenriksdepartement for noen måneder siden. Etter et år ved makten virker det som om Obama trenger litt etterutdanning ?

En race, der kun kan regeres med militær magt

En politisk allieret af Filippinernes præsident står anklaget for mord på mindst 57 kvinder, journalister og advokater i den autonome muslimske region i Mindanao. Massakren er blevet kaldt barbarisk og uciviliseret, men de magtstrukturer, der gjorde den mulig, er aldeles moderne og trækker tråde til USA?s kolonisering af landet.

Form og følelser

Alain Resnais er i sitt åttiåttende år en forbløffende vital filmskaper. Etter to velspilte og billedskjønne, men middels minneverdige filmer på 2000-tallet, er det gledelig å se at hans nye film – og aller første romanadaptasjon – Les Herbes folles, har noe av den samme dristigheten som de tidlige mesterverkene Hiroshima, min elskede og I fjor i Marienbad.

Virkelighetens kopier

Filmfotofestivalen Camerimage i Polen er nærmest eneste i sitt slag blant 370 filmfestivaler verden over. Både festival og by imponerte meg. Men hvor i all verden kommer denne ubotelige trangen til å se stadig flere bilder fra?

Allemandsret før digital ophavsret

Fra Argentinas græsrødder til parlamentarikere florerer heftig debat om ny medielov, der øger statskontrollen men også pluralismen over de private monopoler. Men hvis et flertal af borgerne ikke har økonomiske og kognitive ressourcer til at drage nytte af lovændringen, er al snak om demokratisk, juridisk eller digital over/underskud sekundær.

Apokalypsen på japansk

Hiroshima skapes om til et katastrofelandskap og USA til en fiende i det ytre rom. Det er gjennom tegnefilmene at fortellingen om andre verdenskrig virkelig har blitt fortalt, hevder Anne Thelle i Norges første fagbok om japansk animasjon. Det har hun nok rett i, og analysen treffer også tegneseriene.