«Vi sov, nå har vi våknet!»

«Søndag den 12. demonterer vi leiren [på Puerta del Sol]. Vi drar på en festlig måte og beholder en informasjonskiosk på plassen. Vi skal fortsette arbeidet rundt om i bydelene, vi skal fortsette å samles på offentlige plasser, og vi skal naturligvis fortsatt holde møter her på Sol. Dette er vårt forslag.» Klokka er ni om kvelden, tirsdag 7. juni 2011. Rundt to tusen personer lytter til lederen av generalforsamlingen her på Puerta del Sol – «Solens dør», en kjent plass midt i den spanske hovedstaden. Et stort telt er rigget til med presenninger for å unngå at regnet forstyrrer generalforsamlingen, slik som dagen før og dagen før der igjen. Midt i teltet står lederteamet. Som forventet, får ikke forslaget et umiddelbart flertall. En replikkveksling følger, i første omgang begrenset til tre innlegg for hvert standpunkt.

De første til å ta ordet er imot å bryte opp leiren. De trekker fram fraværet av konkrete seire – «da drar vi herfra uten å ha oppnådd noe som helst» – og påpeker virkningen et oppbrudd vil ha på leirene i andre spanske byer. Så kommer turen til de som er for forslaget. De insisterer på at bevegelsen er blitt så godt organisert at en kraftkrevende leirtilværelse ikke lenger er nødvendig. De to posisjonene virker uforsonlige, og nye replikkvekslinger følger. De imot er i mindretall, men her er det konsensus som gjelder.

Bak lederteamet prøver de såkalte «tilretteleggerne» å sammenfatte alle innleggene i et nytt forslag. En av dem har påtatt seg å skrive refe-rat fra møtet. Generalforsamlingen trekker ut, den har snart vart i fire timer. Det er allerede over midnatt og stemningen er amper. Lederteamet kommer med oppmuntringer: «Kom igjen! Vi er nesten i mål. Vi går sakte fordi vi har langt å gå.» Endelig blir et nytt forslag lagt fram. «Til det som allerede er sagt, vil vi tilføye følgende: De som vil fortsette leiren oppretter en ambulerende gruppe for å støtte bevegelsen, for eksempel i bydelsforsamlinger.» Det blir stille. Leirens skjebne har vært gjenstand for endeløse diskusjoner. Men denne gang er det ingen innsigelser når hendene går i været. «Vi har endelig blitt enige!» roper ordstyreren til stor applaus.


SIDEN 15. MAI (datoen som har gitt bevegelsen sitt navn) har det blitt holdt slike generalforsamlinger, med opptil 6000 deltakere, hver eneste dag på Puerta del Sol og områdene rundt om. 28 år gamle Vera er med i komiteen for motivering av forsamlingene. «Det er helt umu-lig å tenke på noe annet, jeg drømmer om det om natten,» forteller hun. «Det var en kjempejobb å lære seg å lede forsamlingene, særlig de store. Vi har diskutert mye om vi skulle fortsette med konsensusvedtak, men det er grunnlaget for alt som skjer her. Vi lærer nye ting hver eneste dag. En jente her har vært internasjonal observatør i Chiapas og har gitt oss svært gode ideer. I morgen skal to kamerater fra en sosial motstandsbevegelse i Colombia delta på møtet. Det er dette som gjør at du kommer tilbake til møtene og forsamlingene på Sol, for å se folk lytte til hverandre og forsøke å oppnå noe.»

Historien til denne eksplosjonen av deltakerdemokrati er helt spesiell. I en tid med massiv arbeidsledighet (44,2 prosent i aldersgruppen 16-25 i april 2011, ifølge Eurostat), tap av sosiale rettigheter, kutt i helse og utdannelse, et stadig mer usikkert arbeidsliv, boligbeslag på grunn av ubetalte lån, beordret av banker som selv har blitt reddet av skattebetalernes penger. I denne konteksten kalte en borgerbevegelse, via sosiale medier, inn til demonstrasjon 15. mai. Det partipolitisk og faglig uavhengige initiativet fikk en uventet suksess: Flere tusen møtte opp i over femti spanske byer. Parolen «¡Democracia real ya!» (Reelt demokrati nå!) innfanger godt den utbredte følelsen av en stilltiende overenskomst mellom den politiske og den økonomiske makten, med korrupsjonen som dens tydeligste uttrykk. «De representerer ikke oss» har vært et av de hyppigste slagordene under folkemøtene.

Oppmuntret av denne suksessen, og utvilsomt også av begivenhetene i Tunisia og Egypt, besluttet to hundre personer å slå opp telt på Puer-ta del Sol fram til regional– og kommunal-valget påfølgende søndagen. Politiets hardhendte framferd (kraftige sammenstøt brøt ut mot slutten av demonstrasjonen) og senere politikernes fordømmelse av de som framstilte seg som «systemmotstandere», svekket på ingen måte bevegelsen. Snarere tvert imot. Allerede i løpet av to dager var plassen dekket av blå presenninger og høyttalere plassert på rytterstatuen av Karl 3, i nærheten av generatorene. Noen plankebord og vips! et «kjøkken» – det skulle opprinnelig være lager for naturalia (penger blir ikke akseptert), men ble raskt et suppekjøkken. Vann hentes i femlitersdunker fra brannstasjonen på hjørnet.

Alle behov – kontorutstyr, byggematerialer, medisiner til sykestua, måltider, klær – blir ført opp på en oppslagstavle og publisert på en egen nettside. Et firma bidrar med tre kjemiske toaletter og folk i nabolaget stiller badene sine til disposisjon for demonstrantene. En hel liten by vokser fram på den sentrale plassen i Madrid.


VED ET AV INFORMASJONSBORDENE forklarer 31 år gamle arbeidsledige Borja tre nyankomne ungdommer med ryggsekker hvordan leiren fungerer: «På en side har vi komiteene som tar seg av organiseringen av leiren og 15-M (15.mai-bevegelsen), kjøkkenet, juridisk bistand, forbere-delsene til forsamlingene, infrastruktur, osv. Så har vi arbeidsgruppene som reflekterer over og diskuterer forslagene som er vedtatt enstemmig om politikk, økonomi, miljø, helse, utdanning, kultur, innvandring, og alt annet som vi mener er viktig. Komiteene og arbeidsgruppene er åpne for alle, og møtene finner som regel sted om ettermiddagen på plassene og gatene her i nabolaget. Dessuten holdes det generalforsamling hver dag på den store åpne plassen som vi har latt være tom. Det er der beslutningene blir tatt. Det beste er kanskje å observere og delta på møtene de første par dagene for å sette seg inn i hvordan ting foregår.»

På Puerta del Sol og i området rundt om deler demonstrantene plassen i fire uker med turister, uteserveringer, kjedebutikker og tapasbarer. Går man bare hundre meter unna, forlater man det mediene raskt døpte til the Spanish revolution, og er midt i hverdagens Madrid der folk tar metroen til jobben eller handler mat.

Advokaten Carlos, som gir juridisk hjelp til demonstrantene, forteller om hva som så langt har vært hans politiske engasjement, innimellom avbrutt av en telefonsamtale på linjen som er installert på plassen for at komiteene skal kunne kommunisere med hverandre. Han er 62 år, har doktorgrad i juss, jobber som advokat og universitetsprofessor. Utover noen få demonstrasjoner mot Francos diktatur, så innrømmer han at «det er første gang jeg deltar i en politisk mobilisering, og det er første gang jeg inntar gata. Jeg kom hit fordi jeg identifiserer meg fullt ut med prinsip-pene som forsvares her: Avvisning av partirivaliseringen, korrupsjonen og regjeringens totale mangel på suverenitet, for regjeringene er ikke leng-er annet enn salgsagenter for storfinansen og den økonomiske makten.»

Etter å ha oppholdt seg en stund på Puerta del Sol går Carlos, i likhet med mange andre, hjem for å hvile og skjøte sine profesjonelle forplik-telser. Selv om hans profil kanskje ikke er den mest typiske for 15-M – deltakerne er gjerne yngre, og ofte i en langt mer prekær livssituasjon – illustrerer han et av bevegelsens mest slående trekk, nemlig evnen til å engasjere aktivt og bredt til politisk handling i tidligere heller politisk pas-sive deler av befolkningen.

Det betyr ikke at disse forsamlingene oppsto spontant. Tvert i mot tok de opp i seg allerede eksisterende bevegelser, som Juventud sin futu-ro (Ungdom uten framtid) fra studentbevegelsen, som også sluttet seg til oppropet til 15-M. Juventud sin futuro forsøker å favne bredere enn bare utdannelsesrelaterte saker, noe man ser av slagordet: «Uten bolig, uten jobb, uten pensjon, uten frykt». Motstandere av lovene mot pirat-kopiering på nett har også blitt med. Med erfaring fra kjappe hacker-aksjoner lanserte de et initiativ kalt no les votes («ikke stem på dem»), svært likt parolene til 15-M.

Alle disse gruppene ser med mistro på eksisterende institusjoner og oppfordrer til ulike former for desentralisert, horisontal deltakelse, og med «hacktivistene» motstand mot gjeldende lovverk. Puerta del Sol har også samlet aktivister med mer tydelige politiske og faglige tilknytninger, og folk som har engasjert seg tidligere, mot krigen i Irak, eller mer nylig mot Bologna-prosessen (reform av høyere utdanning i Europa). Blant de-monstrantene finner vi også miljøvernere, husokkupanter, feminister, sosialarbeidere, folk fra kultur- og utdannelseskollektiver, grupper som hjelper innvandrere, osv.

Anstrengelsene med å skille seg ut fra eksisterende organisasjoner og det store antallet deltakere fører i leiren unektelig til en viss blanding av grupperinger, som heller tenderer mot å organisere seg etter interesser. Yrkesjournalister blir med i informasjonskomiteen og jobber sammen med folk fra alternative medier, eller simpelthen med andre interesserte. Arbeidsgruppene består på sin side av både eksperter og vanlige folk som har et personlig engasjement i saken.


ETTER FIRE UKER MED OKKUPASJON av det offentlige rommet forkastes ideen om å trekke seg tilbake til de virtuelle nettverkene. Da leiren ble demontert 12. juni, ble det viktig å opprettholde en plan for nye aksjoner. På kalenderen står demonstrasjoner, som demonstrasjonen mot euro-pakten som samlet 200 000 mennesker over hele Spania 19. juni, eller «de indignertes» marsj som har dratt fra Valencia for å ankomme Madrid 23. juli, ulike protestaksjoner, blant annet caceroladas – kasserollekonserter – foran rådhusene og forsamlinger for å hindre beslaglegging av boliger.

På lengre sikt setter bevegelsen sin lit til bydelsforsamlingene i forlengelse av arbeidet som ble innledet på Puerta del Sol. Det vil også dreie seg om å koordinere de tjue spanske byene hvor lignende bevegelser har oppstått og fortsatt er aktive (som i Barcelona, hvor setet for regionalre-gjeringen ble blokkert i protest mot spareplanene). Flere hindringer viser seg allerede, alt fra hardere reaksjoner fra politiet til problemet med å mobilisere folk over tid for tilsynelatende fjerntliggende mål.

Uansett framtidig utfall vitner disse ukene på Puerta del Sol om en politisk oppvåkning, med helt nye måter å organisere seg på. «Vi sov, nå har vi våknet. Okkupert plass» står det på minneplakaten bevegelsen besluttet å henge på rytterstatuen av Karl 3, uten å spørre noen om lov na-turligvis, i likhet med alt det andre som har blitt gjort på Puerta del Sol.

Oversatt av M.B.


Fotnoter:
1 Ifølge den spanske dagsavisen El Pais (10.april 2011) var over hundre personer under etterforskning mistenkt for bestikkelser eller misbruk av stillingen, som forsøk på smøring, osv, blant kandidatene som stilte til valg 22. mai 2011. Femti prosent tilhørte høyrepartiet Partido popular (PP), og trettifem prosent det spanske sosialistpartiet (PSOE, sentrum-venstre). Se også Andreu Manresa, «Førti folkevalgte etterforskes» [om situasjonen på Mallorca], norske Le Monde diplomatique, juni 2010.