Månedsarkiv: januar 2012

Krisen begynte for 40 år siden

Helt siden den demokratiske kapitalismen ble innført i Vesten etter andre verdenskrig, har systemet slitt med å finne en levelig balanse mellom borgernes rettigheter og kapitalakkumulasjonens krav. Tre løsninger har blitt utprøvd: inflasjon, offentlig gjeld, privat gjeld. Med finanskrisen ble en fjerde og muligens siste innledet.

Overraskende konservativt comeback

Maktesløs overfor arbeidsledigheten og økende offentlig gjeld, står Obama svekket tilbake etter sin første periode. Alt ligger til rette for en konservativ seier, hvis Republikanerne klarer å finne en noenlunde normal kandidat. Alle trodde finanskrisen i 2008 skulle føre til et folkeopprør. I stedet har de konservative mot alle odds klart å koste det ideologiske forliset under teppet.

Revolusjonen fortsetter i Suez

I byen med lang historie for motstand kjemper nå revolusjonære og fagforeninger for å holde liv i den sosiale kampen som startet her for et år siden. I valgkampen er personer viktigere enn partier for en befolkning som på én og samme tid er revolusjonær, konservativ og religiøs.

Veien til verden

For seks år siden skulle kolonitidens Strand Road bli et historisk strøk langs elva i Rangoon. I dag er strøket en larmende byggeplass. Neste år skal det bli en gigantisk motorvei for burmesisk eksport. Frieriet til utenlandsk kapital driver også fram gradvise sosiale og politiske endringer.

Festen som endte i en massakre

For snart femti år siden ble Algerie selvstendig. Feiringen skjedde uten vold mot de franskmennene som ennå var igjen i landet. Med unntak av Oran, der minst hundre pieds-noirs ble drept. I et halvt århundre har historien blitt fortalt fra et utelukkede europeisk perspektiv.

Statens to ansikter

23. januar er det ti år siden sosiologen Pierre Bourdieu døde. Sosiologiprofessoren ved Collège de France var i sin samtid kjent som en politiske engasjert intellektuell, som med sitt virke revolusjonerte sosiologifaget. Le Monde diplomatique trykker her to utdrag fra forelesningene han ga ved Collège de France fra 1989 til 1992, som i disse dager utgis i Frankrike med tittelen Sur l’Etat, om staten.

Slik skapes offentlige debatter

På den ene side en ny økonomisk og sosial situasjon. På den andre en skamfert offentlig debatt, redusert til valget mellom sparing til høyre og innstramninger til venstre. Hvordan avgrenses rommet for offentlige ytringer, hvilket gjør en minoritets mening til «folkemeningen»?

Sangen og nedtegnelsen

KONSEPTUELL POESI utfordrer den tradisjonelle forståelsen av poesien som lyrikk og som sang, men er ikke den beste poesien fortsatt lyrisk? Tidsskriftet Vagant og forlaget Attåt åpner opp diskusjonen om moderne poesi.

En ny hemmelig industri

Ny overvåkningsteknologi truer prinsippet om nettnøytralitet. Nettleverandører, mobilselskaper og markedsførere ser nye muligheter til å tjene store penger på selektive tjenester og påtvungne begrensninger. Men et enda mer lukrativt marked har vestlige selskaper funnet i overvåkningsivrige land som Syria og Kina.

Serierutenes sorte hull

Høyreekstreme partier i Tyskland, Østerrike og Ungarn har gått til valg med hatefulle tegneseriehefter. En ny tysk fagbok dokumenterer hvordan høyreekstremister bruker tegneserier som propaganda. En amerikansk bok setter fokus på fraværet av afroamerikanere i tegneseriene.

Med Hizbollah i Libanon

Hvor lenge kan freden vare på et sted som Beirut? Massakrene i Sabra og Shatila antyder tretti år etter hva som igjen kan blusse opp i denne byen. Om ikke Hizbollah og den ytre israelske fienden holder landet sammen.

Gjeldens makt

Relasjonen kreditor-debitor er med finanssektorens vekst blitt den sterkeste maktfaktoren i vårt samfunn. Men den er på ingen måte ny. Gjeld som maktmiddel har vært der siden tidenes morgen. Gjeldens historie er pengenes historie, for kreditten fantes lenge før kontantene.

Hodeløse ender

Det ene mislykkede EU-toppmøtet avløser det andre. Det hvite hus og Kongressen krangler uten å komme noen vei. «Markedene» har forstått dette og behandler nå de folkevalgte som hodeløse ender, kraftleketøy de selv har skapt, men ikke lenger klarer å kontrollere. Samtidig er det snart presidentvalg – i Russland, Frankrike og USA. Offentligheten og mediene oversvømmes av valgstoff og skaper en uvirkelig følelse der ord er fullstendig frakoblet handling.

Utdanning hindrer ikke sosiale ulikheter

Mer og tidligere undervisning veier ikke opp for ulikheter i barns oppvekstvilkår. Og uansett utdanningstilbud vil bare et fåtall av jobbene kreve høy utdannelse. Det ensidige fokuset på utdanning som botemiddel mot sosiale ulikheter fortrenger den åpenbare og eneste løsningen på sosiale ulikheter.

Ulmende blåskjellkrig

Havnetilgang og en jernbanelinje skaper bitter strid mellom Belgia og Nederland. En flamsk politiker har oppfordret til boikott av nederlandske blåskjell. Konkurransen om varetransporten til og fra Europa har satt den nasjonale suvereniteten på enda en prøve.

USA rimer på FBI

CLINT EASTWOODS FILM om FBI-direktøren J. Edgar Hoover formår aldrig at løfte sig og forbliver en temmelig forudsigelig illustration af en selvbiografi. En film om en af verdens mest magtfulde efterretningstjenester burde være spændende.

Kunst er diktatur

Sammenhængen mellem maleriet og filmen fik særlig opmærksomhed på årets udgave af festivalen CAMERIMAGE, en polsk filmfestival der er særlig helliget filmfotografering.

Oversetterisk og historisk

Samarkand. Sarabande. Sarajevo er en usedvanlig levende og dristig bok om forbindelsene mellom krig, språk og oversettelser. Fra Babels tårn og Sarajevo på 1990-tallet, via Enigma-koden og terrorbombing, til tvetydighet hos Alfred Nobel og Thomas Mann, trekker Per Qvale forbindelseslinjer som gjør essaysamlingen til en bemerkelsesverdig utgivelse.

Shibbolet

Nærværende Shibbolet er en historie fortalt af en palæstinensisk mand der tænker tilbage på hvordan han som dreng passerede et checkpoint hvor den berømte jødiske soldat Leolo Jossel havde sin daglige gang. Historien er den tredje af ti fortællinger i Alexander Carneras roman: Hemmeligheders have, der udkommer 2012 på forlaget Spring. Ti historier – én for hver af de ti jødiske hovedtemaer fra paradisets have til apokalypsen – stiller hver på deres måde spørgsmålstegn til erindringen, historien og myterne om Israel og jøden som urmyte. Som Tusind og Én Nats eventyr minder disse historier os om at det i sidste ende kun er fiktionen der bestemmer hvad der virkelig sker.