Lenge var Las Vegas et eldorado for arbeidsledige med flust av stillinger for ufaglærte. Finanskrisen har nå rammet hardt og byen har en av USAs høyeste selvmordsrater. Et gjennomprivatisert bysamfunn skaper heller ikke mye fellesskap og solidaritet. Bakenfor kitschen er byen et talende bilde på dagens amerikanske samfunn.
De mektige Muslimbrødrene i Jordan vil boikotte det kommende valget, på grunn av kongens motvilje mot å gjennomføre reelle reformer. Stadig flere lokale opprør slås nå hardt ned, mens kongedømmet mister oppslutning.
I år fullfører India stengingen av grensen til Bangladesh. Med 3286 kilometer er det den lengste geopolitiske barrieren i verden. Men gjerdet er ikke så ugjennomtrengelig som inderne tror. Folk, språk, kveg, hvitløk, sarier, krydder, hostesaft, kjøkkenutstyr og 4000 år med bengalsk historie passerer daglig gjennom.
De vestlige styrkene skal trekkes ut av Afghanistan i 2014. Situasjonen i landet virker ikke bedre nå enn da Sovjetunionen erkjente nederlaget og trakk seg ut for 23 år siden. Da som nå var krigen ikke bare en konflikt mellom et folk og en invasjonshær, men også mellom by og land, modernisering og tradisjon.
I motsetning til kunsten består arkitekturen i å skape nyttige objekter, som skal inngå i unike omgivelser og ha en bestemt funksjon. Men de siste tiårene har det blitt stadig flere konseptuelle og narsissistiske byggverk som ignorerer disse formålene.
Det britiske magasinet har støttet Irak-krigen, legalisering av narkotika og hjelpepakker til bankene, fordømt WikiLeaks og samtidig hyllet liberalismen. Hver uke holder det et flatterende speil opp for de herskende klasser.
Krisen i Spania skyldes politikere som ikke har hatt andre visjoner enn kjappe penger. Nå sitter landet igjen med griske banker, tomme byggeplasser og unge uten framtid. Her er fortellingen om hvorfor.
Gitt finanssektorens sentrale og foruroligende rolle i vestlige samfunn finnes det overraskende få fiksjonsfilmer om den. J. C. Chandors Margin Call forsøker å bøte på mangelen. Og reiser spørsmålet om fraværet av finansfolk med dårlig samvittighet som klasket ned i fortauene på Wall Street høsten 2008.
Elon Musk legger ikke skjul på selvtilfredsheten sin. «Jeg tror det vil være kult å fødes på Jorda og død på Mars. Men helst ikke i en krasjlanding,» sier han delvis på spøk. Sjefen for det kaliforniske romselskapet SpaceX er den nye poster boy blant IT-gründere som har tjent store formuer (Musk grunnla nettbetalingsselskapet PayPal) og som nå spør seg: Hva nå? Musk har funnet svaret i verdensrommet. Romkapselen Dragons trygge landing på Jorda 31. mai 2012 signaliserte en vending i romeventyret.
Hva med en ferie til månen? Siden 19. juni har to selskaper solgt billetter dit til 20 millioner dollar stykket. Mens det første romkappløpet var en styrkeprøve mellom supermaktene USA og Sovjetunionen, ser det andre ut til å bli en konkurranse mellom private selskaper på den lille øya Man.
I en berømt scene i Michael Curtiz’ kultklassiker Casablanca (1942) kommer den lokale politisjefen Renault for å stenge kafeen til Rick Blaine (Humphrey Bogart): «Jeg er sjokkert, virkelig sjokkert, over å oppdage at det foregår gambling her!» sier Renault. I neste øyeblikk rekker en croupier en bunke sedler til politisjefen: «Gevinsten din.» Renault visker «takk», stikker pengene i lomma og kommanderer: «Alle ut, fort!»
I finansskandalen om manipulering av referanserenta for de britiske bankene – London Interbank Offered Rate (Libor) – er det vanskelig å identifisere den skitne politimannen, fordi det er så mange potensielle kandidater.
Stadig nye avsløringer utvider en allerede endeløs liste av synder som får den internasjonale finanssektoren til å framstå stadig mer som en vaneforbryter.
Ibsens og Hamsuns, Nansens og Amundsens Norge, det gamle og fattige Norge eksisterer ikke lenger. Lerretet er flenget opp, landet som var velsignet av Skaperen, har fått trollspeilet vendt mot seg.
Arbeidsledighet for noen, gigantlønninger for andre. Liberaliseringen tjener noe stort: den legitimerer både konkurranse mellom lønnsmottakere og privilegiene til den internasjonale overklassen. Men et nærmere blikk avslører hvor lite kosmopolitisk denne selverklærte eliten er.
I motsetning til opprørene i Egypt og Tunisia er den arabiske venstresiden splittet i synet på det syriske opprøret. De støtter demokratikampen, men frykter politisk og militær innblanding fra utlandet.
Ganges-Bramaputra-deltaet er et av verdens mest fruktbare områder. Da India mistet to tredjedeler av elveområdene etter delingen, begynte landet å irrigere delstatene Bihar, Haryana i Punjab og Uttar Pradesh. I dag tappes Ganges over kapasiteten, noe som fører til katastrofale tap av dyrkbar jord nedover i regionen. Bare åtte kilometer nord for Bangladesh har Farakka-demningen i 35 år tvunget storparten av den mektige Ganges over i Hooghly-elva for å skape en naturlig mudring av havna i Kolkata, hovedstaden i Vest-Bengal. Dette vanstyrte, overdimensjonerte prosjektet tømmer grunnvannsreservoarene og øker saltinnholdet i jorda i hele det sørvestlige Bangladesh. Ifølge Joint Rivers Commission, et felles forvaltningsorgan opprettet i 1972, har demningen halvert vannføringen i nedre del av Ganges. Ikke bare har vanningen og avledningen av deler av Ganges redusert vannmengden for Bangladesh, men overraskende nok har det også ført til flom og erosjon. Elvestrømmen er ikke kraftig nok til å rense vekk sedimenter, noe som gjør elveløpet uforutsigbart og ødeleggende. Enkelte mener erosjonen er Bangladesh’ verste svøpe etter korrupsjonen, på grunn av skadene den påfører hele landet. Befolkningstettheten og de små høydeforskjellene gjør Bangladesh ekstra sårbart for vannets luner. En studie utført av Irrigation Support Project for Asia and the Near East (ISPAN), finansiert av USAID, anslår at 70 000 innbyggere må flykte hvert år fra Ganges-Bramaputra-bassenget. Mange flykter til India i håp om et bedre liv. «Jeg vurderer å dra over til India,» forteller 15-åringen Faharul. «Der er jorda stabil og mulighetene flere.» I fjor delte en flom landsbyen hans i to og sendte 600 boliger ut i elva. Da vannet trakk seg tilbake, var hele området dekket av et sandlag som gjorde jorda udyrkbar. Bøndene i Allatoli må nå krysse denne ørkenen for å komme til de nye parsellene sine, som knapt egner seg til å dyrke linser. «Farakka har skylden,» sier en gammel landsbyboer som har opplevd to ødeleggende flomkatastrofer. Av de 59 store elvene som renner gjennom Bangladesh, er 44 først innom India. Et stort indisk vannkraftprosjekt vil demme opp de fire største elvene bare ti kilometer fra grensa. «Bangladesh er vann, vann er Bangladesh,» sier bangladeshiske Chowdury Sarwar Jahan, en hydrolog som har spesialisert seg på grunnvannsrestituering. «Demningen Tipaimukh som skal bygges på elva Barak, vil få like store skadevirkninger som Farraka. Jeg er redd historien gjentar seg.» I likhet med det som var tilfellet da Farraka ble bygd, nekter de indiske myndighetene å konsultere nabolandet om prosjektet. Oversatt av L.H.T.
David MacDougall vil måske være et navn, der vækker genklang hos enkelte læsere. Igennem snart 40 år har han vekslet mellem at skabe etnografiske film og at skrive om film. Og begge dele har han gjort med stor vellykkethed.
I elegant multiprotagonist-form fortæller 678 Kairo en væsentlig beretning om egyptiske kvinders kamp for at få lov at være i fred.
Martin Scorsese rejser tilbage til filmens barndom og formår næsten at bringe pioner-magien til live i Hugo.
En filmfestival kan forebygge fred i et tidligere men fremdeles urolig krigsområde.
Få bøker har merket en generasjon intellektuelle så mye som Frantz Fanons Jordens fordømte, med sitt berømte forord av Jean-Paul Sartre som glorifiserte de undertryktes vold. Fanons tenkning, der erfaringen som politisk engasjert psykiater var avgjørende, fortjener å bli tatt opp igjen i lys av borgerkrigen som herjet i Algerie på 90-tallet.
Den franske fotografen Alain Keler har gjennom ti år fulgt romfolk i provisoriske leire, gettoer og på flukt. Bildene og utfyllende tegninger av Emmanuel Guibert tar oss fra Kosovo og Serbia til Italia og Frankrike. Reportasjeboka gir et sterkt portrett av Europas største etniske minoritet.
