Månedsarkiv: mai 2013

En utopi innen rekkevidde

Å gi alle en månedlig sum fra fødsel til død uten å stille noen betingelser? Argumentet om at en slik grunnlønn ikke er økonomisk bærekraftig, holder ikke. Det er fullstendig mulig å innføre samfunnslønn, men det krever en større politisk debatt (se Mylondos artikkel «Falsk problem, riktig spørsmål»). Særlig på det filosofiske planet reiser ideen om en samfunnslønn delikate spørsmål, ettersom den forlater målet om full sysselsetting og vil gi folk mulighet til å leve uten et lønnet arbeid (se Chollets «En konkret idé»). Ideen bygger på erkjennelsen av at lønns­arbeid ikke lenger trenger eller kan være alle menneskers mål og mening (se Remi Nilsens «Bakenfor arbeidslinjen» og Gorz’ «Baklengs»). Men den forsvares også av liberalister som ser den som et middel til å fjerne velferdsstaten (se Rimberts «Foucault, staten og de gode fattige»). I India har et nylig avsluttet prosjekt vist at samfunnslønn kan ha stor innvirkning på lokalsamfunn (se Fernandez’ «Skaper energi i landsbyene»). Er samfunnslønn en god idé for Norge?

Historisk sjanse for kurderne

Forhandlinger i Tyrkia, selvstyre i Irak. Tyrkias vilje til å forhandle med det kurdiske arbeiderpartiet PKK har overrasket alle. Kurdere i Syria, Irak og Tyrkia håper nå å sette selvstyrespørsmålet på dagsorden.

En konkret idé

Å forestille seg hvilke andre liv og sosiale relasjoner som er mulige kan virke irrelevant i krisetider. Men det har aldri før vært mer nødvendig. En vilkårsløs lønn til alle borgere kan være veien ut av et økonomisk system som blir stadig mindre i stand til å fordele samfunnets rikdom.

Nei betyr ja i Puerto Rico

Etter å ha stemt nei tre ganger (1967, 1993 og 1998) har innbyggerne på Puerto Rico endelig sagt ja til å bli en del av USA, i en folkeavstemning som sår stor tvil om puertoricanernes reelle ønsker.

Fire års tosomhet

Paul Auster og J.M. Coetzee er berømte og begavede forfattere. I brevvekslingen Her og nå tar de opp norske juletradisjoner, militæraksjonen i Libya, kunstfilm, vennskap, finanskrisen og pengeøkonomiens ubestemmelige forhold til faktiske verdier. Men det er noe uhyggelig de ikke evner å kommunisere.

Grønt alibi for kraftprivatisering

Overgangen til fornybar energi i Europa stanger mot et høyspentnett uegnet for den uregelmessige vind- og solkraften. Moderniseringen av strømnettene krever dermed en politisk beslutning: Skal kraft være et fellesgode med en kollektiv infrastruktur eller en uregulert vare på det europeiske kraftmarkedet?

Overblikk over oligarkiet

Ingen tror lenger at fornuften vil seire over den vanvittige sparepolitikken, eller at moralen vil forhindre flere skandaløse forbindelser mellom penger og politikk. Håpet om en kursendring hviler nå på et frontalangrep på de rådende interessene.

Opprøreren fra Manila

På 70-tallet var film ren underholdning på Filippinene, til diktaturets store glede. Helt til Lino Brocka dukket opp og skapte et kritisk publikum, på det estetiske planet så vel som det politiske.

Rabinovitsj på Kypros

Tenk på den klassiske tegnefilmscene med katten som bare fortsetter å gå etter å ha passert kanten av stupet, uvitende om at hun ikke lenger har fast grunn under beina – hun faller først når hun kikker ned og ser at hun henger i løse lufta over avgrunnen. Er ikke dette slik kypriotene må føle det om dagen?

«Jeg kan like godt sprenge meg selv»

Konflikten med palestinerne er blitt lukrativ for Israels våpenindustri som omsetter for sju milliarder dollar i året. I motsatt ende finner vi tredje generasjon palestinske flyktninger som ikke ser noen lyspunkter på horisonten.

Når filmen knækker

Rufus Norris’ debutfilm Broken forsøger at matche Englands tradition for at lave socialrealistiske ungdomsdramaer, men den falder desværre til jorden i sit forsøg på at kombinere depressiv handling med lyriske passager.

Falsk problem, riktig spørsmål

Det er fullstendig mulig å finansiere en samfunnslønn. Allerede i dag brukes det store summer på sosiale overføringer. Samtidig kan økte skatter, miljøavgifter eller moms bidra med resten, men dette vil ikke nødvendigvis løse den store utfordringen, nemlig å sørge for at samfunnslønnen reduserer sosiale ulikheter.

Samfunnslønn i Norge?

I Norge har det vært lite debatt om samfunnslønn. Arbeiderpartiet foreslo en borgerlønnsordning i 1971 og gikk inn for en utredning i arbeidsprogrammet for perioden 1981–1985.

Skaper energi i landsbyene

En indisk kvinnefagforening satte i 2011 i gang et eksperiment med samfunnslønn i delstaten Madhya Pradesh. Resultatene var så oppløftende at den føderale regjeringen har endret sin fattigdomspolitikk.

Bakenfor arbeidslinjen

Rollene er reversert. Arbeidets formål er ikke lenger å skape velstand, det er den økonomiske veksten som skal produsere vår tids store mangelvare: arbeidsplasser.

Foucault, staten og de gode fattige

Et redskap for samfunnsendring eller for opprettholdelse av den rådende orden? Den politiske økonomiens verktøy er ofte tveeggede. Man nasjonaliserer i det ene øyeblikket for å gi rikdom tilbake til fellesskapet, i den andre for å sosialisere tap. Skatt raner eller omfordeler, alt etter om målet er de fattige eller de rike. Det samme gjelder for samfunnslønn: De ulike forslagene vil enten verne folk fra markedets regler eller sperre dem inne i markedet.

Baklengs

Filosofen André Gorz formulerte i 1990 i franske Le Monde diplomatique denne kritikken av samtidens arbeids­ideologi som noen år senere fikk ham til å støtte samfunnslønn.