Symbolet på en tidsalder

Dataspillet ble oppfunnet på begynnelsen av 1960-tallet av informatikkstudenter ved Massachusetts Institute of Technology (MIT). Siden har det endret seg mye. I dag befinner det seg ved et vendepunkt som mange andre kulturformer har opplevd før. Mediets status skifter fra å være ansett som folkelig underholdning – «en fritidssyssel for folk uten dannelse», sa den franske forfatteren Georges Duhame om filmen på 1930-tallet – til å få estetisk anerkjennelse. Dataspillet er i dag blitt kultur og som så mange andre kulturformer dras det mellom industriell produksjon og kreative amatører.

I et kulturhistorisk, og populærkulturelt, perspektiv gir dette mening. I tillegg til en betydelig reorientering i måtene å spille på, vitner dette om dannelsen av nye forbindelser mellom bilder og fiksjoner. Men dataspill dreier seg om mer enn lek: Det er den eneste kulturformen som praktiseres, på godt og vondt, innenfor dagens sentrale maktteknologi, nemlig informatikken. Og den eneste som går hånd i hånd med «tallfestingen» av verden. Spillenes gjenstander er selv programmer, databaser, simulerte systemer. (…)