Balkan som roten til alt ondt i Europa

Skuddene i Sarajevo er blitt et påskudd for å omskrive historien.

Erkehertug Franz Ferdinand utenfor rådhuset i Sarajevo få minutter før de fatale skuddene.

Erkehertug Franz Ferdinand utenfor rådhuset i Sarajevo få minutter før de fatale skuddene.

Ble Europas skjebne virkelig forseglet i Sarajevo 28. juni 1914? Denne dagen avfyrte den unge «jugoslaviske» nasjonalisten Gavrilo Princip skuddene som drepte tronfølgeren til den østerriksk-ungarske kronen, erkehertug Franz Ferdinand og hans hustru, hertuginne Sophie av Hohenberg. Princip var medlem av den hemmelige organisasjonen Unge Bosnia som ble manipulert av enkelte fraksjoner innen etterretningstjenestene i kongeriket Serbia.

Minnet om dette drapet har levd videre gjennom hele det 20. århundret og blitt fortolket på vidt forskjellig vis. Da den tyske hæren inntok Sarajevo i 1941, rev nazi-offiserer ned minnetavlen på åstedet for å overrekke den til Hitler som bursdagsgave. Etter frigjøringen reiste det sosialistiske Jugoslavia en ny minnetavle, og Gavrilo Princips skritt ble støpt inn i betongen. Det sosialistiske Jugoslavia så den unge revolusjonære, som døde i fengsel av tuberkulose i 1918, som en helt og frigjører. 28. juni i år planglegger bystyret i Sarajevo å reise et nytt monument til minne om den drepte erkehertugen, mens Beograd vil oppføre en byste av Gavrilo Princip i Kalemegdan-parken.

Hvilken historisk vekt har Princips drapshandling?


Rehabilitering av Østerrike-Ungarn

I sin internasjonale bestselger The Sleepwalkers1 gir den australsk-britiske historikeren Christopher Clark en nylesning av årsakene til første verdenskrig. Ifølge ham var ikke krigen uunngåelig. Attentatet i Sarajevo var ikke bare et påskudd for Østerrike-Ungarns krigserklæring mot Serbia 28. juli, som gjennom et alliansespill førte til den første verdenskrigen. Det var også en utløsende faktor.

Denne revurderingen av attentatets betydning får historikeren til å gi Serbias politikk mye av ansvaret for hendelsene som styrtet Europa ut i en brutal krig. Spørsmålet om en forening av de slaviske folkene i sør – ordet jugo betyr nettopp sør – var den gang et brennende tema på Balkan og i de østerriksk-ungarske besittelsene. Okkupasjonen i 1878, og ikke minst annekteringen i 1908, av Bosnia-Hercegovina hadde skapt et svært dårlig klima mellom styresmaktene i Wien og Beograd.

Men historikerens perspektiv får ham til å relativisere de imperialistiske ambisjoner til stormaktene, som alle var ute etter å slå kloa i restene av det døende ottomanske riket. I stedet dveler Clark ved de tragiske omstendighetene rundt statskuppet i 1903 og avsettelsen av det serbiske Obrenovic-dynastiet til fordel for Karadordevic-klanen. Massakren av den avsatte kongefamilien anser Clark som et bevis på serbernes barbariske natur, i tillegg til en viss tilbøyelighet til kongedrap, noe attentatet i Sarajevo visstnok viser.

Serbiske historikere har ingen problemer med å avvise dette som historierevisjonisme. Enkelte nasjonalister ser dette som en ideologisk hevn fra Vesten, som nok en gang lar serberne få unngjelde for krigene på 1990-tallet. Men kritikken kommer ikke bare fra nasjonalistene. Den bosniske forfatteren og journalisten Muharem Bazdulj angriper også denne historieomskrivingen, og kritiserer den bevisste sammenblanding av serbisk nasjonalisme og jugoslaviske ambisjoner.2 Ifølge ham forsøker den pågående rehabiliteringen av Østerrike-Ungarn indirekte å fraskrive erfaringene fra Jugoslavia all legitimitet. På hundreårsmarkeringen 28. juni vil prosjektet «Sarajevo, Europas hjerte» hylle gjenforeningen innenfor EU, mens Jugoslavias målsetting om fredelig sameksistens forbigås i stillhet.


Et negativ til det «egentlige» Europa

Clarks mye medieomtalte syn bekrefter bare det dystre bildet av Balkan. Tidlig på 1990-tallet publiserte journalisten Robert D. Kaplan boka Balkan Ghosts,3 som har hatt en enorm innvirkning på amerikaneres syn på Balkan. Allerede her blir det forklart at de virkelige røttene til første verdenskrig var å finne i denne regionen. Siden andre verdenskrig bare var en konsekvens av den første, ligger kimen til all elendigheten Europa opplevde i det 20. århundret her. Den ideologiske matrisen til både fascismen og kommunismen kan man nemlig finne i både den serbiske og den kroatiske nasjonalismen.

Ifølge den bulgarske historikeren Maria Todorova fungerer den vestlige forestillingen om «et barbarisk Balkan»4 som et negativ til det «egentlige» Europa, det moderne og siviliserte Vest-Europa. Men det var i skyttergravene under første verdenskrig at unge kroater og serbere for første gang i historien fikk ordre om å skyte på hverandre. De første bar østerriksk-ungarske uniformer, mens Serbia var alliert med Frankrike og Storbritannia.

Verdiomveltningen blir fullbrakt av den italienske journalisten Domenico Quirico. I en artikkel i La Stampa skriver han: «Sarajevo er mørkets hjerte. I hundre år har den europeiske bevissthet gispet under dette universets ruiner. Man må reise hit, til Balkan, for å forstå den snevre egoismen som tok livet av den.»5 Altså, «mørket» i Sarajevo har i et århundre fordunklet den «europeiske bevissthet» og den «snevre egoismen» på Balkan har «drept» dette Europa? Her utelates ubetydelige «detaljer» som imperialismen, kolonialismen, fascismen og nazismen. Den fremste kilden til alt ondt i det 20. århundre er endelig funnet: den blodstenkte jorden på Balkan.

Oversatt av M.B.

Jean-Arnault Derens er journalist og sjefredaktør for nettavisen Le Courrier des Balkans.

  • terje søvik hanssen

    Ambisjonene om å starte en storkrig kan vel utganspunktet spores til sentrale europeiske stormaktsinteresser. I boken «Europas siste sommer» (norsk utg. 2008) av David Fromkin, skildres hvordan tyske generaler og politikere i forkant av skuddene i Sarajevo, manipulerte og presset på for å få i gang en krig.
    Og mens Europa har tatt en lærdom av 2. verdenskrig, eksisterer den første krigens fiendebilder, 100 år etter, fortsatt som en verkebyll på Balkan. Markeringen i Sarajevo og fortsatt Serbisk-nasjonalistisk hyllest til Gavrilo Princip understreker dette.