Stille suksess

I krisetider er det ikke hverdagskost at en statsleder blir gjenvalgt for en tredje periode i første valgomgang. Når Evo Morales blir gjenvalgt med hele 61 prosent av stemmene, fortjener det mer oppmerksomhet. Særlig siden dette skjedde i Bolivia, et land som skiftet president hele fem ganger mellom 2001 og 2005. Og at Morales kan skryte av en reduksjon av fattigdommen med 25 prosent, en økning av minstelønnen (reallønn) på 87 prosent, nedsatt pensjonsalder og en økonomisk vekst på over fem prosent årlig – og alt dette siden 2006. Det sies at begeistringen for politikk må vekkes til live igjen. Hvorfor blir det ikke da mer blest om disse gode nyhetene? Kan det være fordi de skyldes progressive reformer, gjennomført av venstreregjeringer?

Om ikke latinamerikanske venstreregjeringers suksess får overskrifter i Vesten, gjør heller ikke konservatives nederlag det. Heller ikke på et felt som sikkerhet. I år er fem journalister blitt drept i Mexico. Senest for en måned siden ble radiojournalisten Atilano Román Tirado skutt midt under en sending. I sitt ukentlige program krevde Tirado flere ganger erstatning for de 800 familiene som er blitt tvangsflyttet under byggingen av et damanlegg. Et skjebnesvangert engasjement i et land hvor bortføringer, tortur og drap er daglig kost, og særlig rammer den som våger å sette spørsmålstegn ved en pillråtten og mafiapreget samfunnsorden.

26. og 27. september protesterte 43 studenter fra byen Iguala i delstaten Guerrero, omlag 13 mil fra Mexico City, mot de liberalistiske utdanningsreformene til president Enrique Peña Nieto. Det lokale politiet stoppet dem på bussen og førte dem til et ukjent sted. Deretter ble de etter all sannsynlighet overlevert til et narkokartell, drept og dumpet i massegraver. En rekke slike graver er blitt avdekket den siste uken. De er fulle av skamferte eller forbrente lik. Borgermesteren, kona hans og politimesteren i Iguala er alle ettersøkt og på flukt.

Etter at han ga multinasjonale selskaper tilgang til energisektoren i Mexico, har finanspressen hyllet president Nieto. «Den aztekiske tiger begynner å kvesse klørne,» skrev Financial Times 28. juni i fjor. Denne finslipingen var åpenbart allerede fullført 16. desember samme år. Da lovpriste nemlig Wall Street Journal «den meksikanske modellen». Og Frankrike har tildelt Nieto Æreslegionens storkors. Vil de en dag spørre han om hvorfor landets politistyrker og korrupte folkevalgte nærmest går helt fri? De store avisene i Vesten, intellektuelle medieyndlinger og regjeringene i USA, Spania og Frankrike vet kanskje ikke hvilke spørsmål de skal stille. Om studentmassakren hadde funnet sted i Ecuador, på Cuba eller i Venezuela hadde nok pipa fått en annen lyd. Eller i Bolivia, landet som vi så vidt får høre at nettopp har gjenvalgt Morales.

Oversatt av M.B.