På jakt etter en menneskelig økonomi

Etterspørselen etter bøker om økonomi skyter i været i krisetider. Nå florerer markedet med nye og gamle verker som skal forklare hvordan det hele henger sammen. På enkelte områder er markedsmekanismen upåklagelig. I den nyoversatte klassikeren Den liberale utopi hevder Karl Polanyi at markedsøkonomien bærer med seg kimen til sin egen undergang. Den radikale økonomen Yanis Varoufakis hevder i The Global Minotaur at det ikke bare er markedsøkonomien som er problemet, men interessene som styrer den.

Markedsliberalismen gis ofte skylden for både den store depresjonen og vår tids finanskrise. Er det en altomfattende markedsøkonomi som er problemet, et samfunn styrt av kapitalistenes interesser, eller er det markedsideologien? For å besvare dette, må vi forstå markedsøkonomiens rolle i samfunnet.

Den jødiske politiske økonomen og antropologen Karl Polanyi (1886–1964) vokste opp i Østerrike-Ungarn, men emigrerte til England på grunn av fascismen og flyttet siden til USA, hvor han virket ved Columbia University. I The Great Transformation (først utgitt i 1944) som nå er oversatt til norsk med tittelen Den liberale utopi, framsetter Polanyi sin tese om at markedsøkonomien bærer i seg kimen til sin egen undergang. Det økonomiske motiv – «produksjon i vinnings øyemed» – som styrer markedsmekanismen, er et unaturlig prinsipp for organiseringen av samfunnet. Markedssystemet er en trussel mot menneskets liv og avler derfor en spontan motbevegelse av statlige reformer for å beskytte mennesket mot markedet. (…)