Krig

IS slår tilbake

Med sporadiske bombeattentater og blodige angrep viser Den islamske staten (IS) at den fortsatt eksisterer, og klarer å utnytte økonomisk nød, politiske kriser og lokale konflikter.

Hvorfor stormakter kriger

Vesten framstiller ofte sin utenrikspolitikk som drevet av en vilje til å eksportere det liberale demokratiet og rettsstaten til resten av verden. Men forholdet mellom verdens stormakter er i realiteten langt mindre idealistisk, mener John Mearsheimer, en av de fremste teoretikerne innen realismeskolen i internasjonal politikk. Han har blitt mye kritisert for sin bruk av realismeteori på krigen i Ukraina. Men hva går teorien ut på?

august 2023

Leiesoldatenes tid

Wagner-gruppens kortvarige opprør i juni kom som en overraskelse. Vanligvis adlyder leiesoldater oppdragsgiverens ordre. Det vet Afrika alt om, etter en lang historie med vestlige leiesoldater og russiske militærselskaper.

august 2023

Jihadismens to ansikter

Al-Qaida og Den islamske stat (IS) overbeviste Vesten om at alle jihadistbevegelser har globale ambisjoner, men Talibans seier i Afghanistan og Frankrikes mislykkede kamp mot de væpnede militsene i Sahel viser snarere at de fleste jihadistbevegelser er dypt forankret i lokale konflikter.

oktober 2021

Forbudet mot krig står for fall

Bombingen av Libya i 2011 og konflikten i Syria har satt en bråstopper for intervensjonsiveren til stormaktene, som siden 90-tallet har forsøkt å endre verdensordenen FN-pakten innførte i 1945. Men ingen ny orden kan skimtes i horisonten.

Kunsten å blåse opp trusler

På tross av nedtrapping i Irak og Afghanistan er de amerikanske forsvarsutgiftene på vei opp. Og NATO-landene har lovet å bruke to prosent av BNP på forsvar. Det eneste som mangler er en reell «eksistensiell trussel».

februar 2017

Jihadismens opprinnelse

Jihad betyr kraftanstrengelse for åndelig vekst, men brukes også om kamp mot vantro og hyklere. Dagens voldelige jihadister er inspirert av en ekstrem ideologi med en dobbel opprinnelse: Muslimbrødrene og den wahhabistiske salafismen.

desember 2015

En dum og tankeløs krig

Drapene i Paris 13. november har fått Vesten til å trappe opp militæroperasjonene i Midtøsten. Regionen synes dømt til evig krig. Et dusin utenlandske land fra USA til Russland, Iran til Tyrkia, er enige om å knuse IS militært, men det er også det eneste de er enige om.

desember 2015

Krigsrus

Den franske regjeringen trapper opp angrepene mot IS i Syria etter angrepene i Paris. Etter flere tiår med katastrofale intervensjoner i Midtøsten bør vi stoppe opp og spørre oss hvor legitim og effektiv krigspolitikken er.

november 2015

Krigens regler

Den internasjonale humanitærretten skal beskytte sivile i væpnede konflikter, men blir anklaget for å være utdatert i dagens uoversiktlige konflikter. Stridende stater og geriljagrupper har erkjent at de har en felles interesse av å følge det eneste hindret mot fullt barbari.

oktober 2015

Statene kollapser, jihadismen sprer seg

Allerede før 11. september var Midtøsten, Nord-Afrika og de tilgrensende områdene sårbare og svekket av konflikter hvor korrumperte diktatorer blomstret. Med «krigen mot terror» kom fire store vestlige intervensjoner, i tillegg til den israelske krigføringen i Libanon og Gaza. Disse intervensjonene bidro til å svekke statene og styrke jihadistgruppene. Som kartet viser krysser islamistkrigerne grenser, eksporterer ideene, metodene og kunnskapene sine. Konfliktene tiltrekker seg frivillige fra store deler av verden, også Europa. Afghanistan, september 2001. Etter angrepene mot World Trade Center i New York og Pentagon i Washington, styrtet USA talibanregimet som hadde fått makten i et Afghanistan herjet av krigen mot den sovjetiske invasjonen i 1980. Mens alle NATO-styrkene skal være ute av landet i 2014, har Taliban aldri før vært så mektig som nå. Konflikten har også spredt seg til Pakistan, særlig med USAs droneangrep. Irak, 2003. USA styrter Saddam. De amerikanske styrkene trakk seg ut høsten 2012 og etterlot seg et ødelagt og splittet land. Al-Qaida hadde ikke vært i Irak før invasjonen, men etterpå strømmet det til flere tusen frivillige, særlig fra Kaukasus og Persiabukta, i tillegg til mujahedinere som hadde kjempet i Afghanistan. Den irakiske staten er knapt gjenoppbygd. Libya, 2011. Med støtte fra Washington bidrar blant andre Frankrike, Storbritannia og Norge til å styrte Muammar al-Gaddafi. Flere tusen krigere, særlig fra Afrika sør for Sahara, som har vært innrullert i den libyske hæren sprer seg i regionen, mens forlatte våpenlagre plyndres. Ingen har lenger kontroll over grensene. Mali, 2012. Frankrike griper inn militært for å jage bort de væpnede gruppene som tok kontroll over Nord-Mali. Selv om FN-tropper har tatt over er Frankrike fortsatt den sentrale sikkerhetsforanstaltningen i denne spøkelsesstaten. Krigere fra Al-Qaida i Nord-Afrika (AQMI) har spredt seg utover regionen. USAs massive bruk av droner i krigsområdene, samt i Somalia og Jemen, har eliminert en rekke jihadistledere, men også drept mange sivile, såkalt utilsiktet tap, noe som har skapt et antiamerikansk hat som driver flere hundre krigere til fronten. I tillegg til disse fire krigene, kommer Israels angrep på Libanon i 2006, som ytterligere rammet den prekære balansen i landet og gjorde statsapparatet enda mindre i stand til å temme Hizbollah. Og de to angrepene på Gaza, som bidro til å forhindre enhver mulighet for en uavhengig og forent palestinsk statsdannelse. For ikke å glemme Syria.

oktober 2013

Dronen og selvmordsbomben

Kan USAs president likvidere amerikanske statsborgere? Spørsmålet ble stilt etter at den amerikanske Al-Qaida-lederen Anwar Al-Awlaki ble drept av en drone i Jemen i september 2011. Av uforståelige grunner vekker ikke bruken av disse førerløse flyene like stor avsky i vestlig opinion som selvmordsbombere.

april 2013

USAs afrikanske leiesoldater

Da USA satte i gang «krigen mot terror» og måtte sende stadig flere soldater til Irak og Afghanistan, fikk de et problem: finne nok soldater. Den gjengse amerikaner var ikke særlig lysten på å dø for fedrelandet. Dermed måtte hæren hente inn utlendinger. De private sikkerhetsselskapene rekrutterte afrikanere for Pentagon, som de kunne bruke og kaste.

mai 2012

Grobunn for en sekt

Nigeria blir ofte kalt «democrazy» på grunn av den sosiale og kulturelle uroen som preger landet. Nå har Nigeria skaffet seg et monster: Boko Haram. For tolv år siden var dette bare en opposisjonell religiøs bevegelse som forsøkte å fylle et tomrom skapt av venstrepartienes passivitet. Men frankensteinene i regjeringen klarte å gjøre sekten til en geopolitisk innsatsfaktor, til en drivkraft i en like spektakulær som dødelig runddans av angrep og represalier.

april 2012

Den politiske voldens spiral

Etter attentatene 11. september 2001 forente vestlige stater seg i en «krig mot terrorisme», uten å gi begrepet et særlig presist innhold. For hva har 70-tallets venstreradikale grupper, Al-Qaida-nettverkene, høyreekstremister og uavhengighetskjempere til felles? Vitnesbyrd fra tidligere militante belyser den politiske voldens logikk.

september 2011

Fædrelandskærlighed og næstehad

Det religiøse i den antimuslimske racisme er ligesom i antisemitismens tilfælde blot udenværker. Det er biopolitik, det drejer sig om, at få magt over den andens liv og legeme. Så det kan styres og gøres føjeligt, udelukkes fra fællesskabet, folkelegemet, nationen. Multikulturen er i sin praksis ikke fusionel, den spreder det menneskelige anliggende til enkelthandlingernes etiske domæne uden at påberåbe sig fællesværdier. Friheden er med andre ord ikke en ideologisk værdi, men en daglig praksis.

august 2011

Hva gjør Tyskland i Afghanistan?

NATO lykkes ikke i Afghanistan, på tross av store amerikanske forsterkninger. Operasjonen kalt «internasjonal sikkerhetsassistanse» (ISAF) har utviklet seg til ren krigføring. Den tilsynelatende håpløse krigen hjemsøker europeiske makthavere og opinion. Dette gjelder særlig Tyskland, som nå har den tredje største styrken i Afghanistan.

Hvordan bekjempe rompirater

USA utvikler romvåpen som kan treffe ethvert mål på jorda i løpet av 5–10 minutter. Ifølge en ny dokumentar ser supermakten det som sin plikt å kontrollere rommet militært.

desember 2010