vi støter stadig på problemer, men nettopp slik beviser vestlig økonomi at den vandrer ufortrødent på fremskrittets vei, og det på alle nivåer?
Hvorfor blir satsningen Hardcore – towards a new activism1 fra Palais de Tokyo, det prestigetunge nye samtidsmuseet i Paris, mindre radikal enn noen fresker på Blitzhusets fasade? Fordi sistnevnte institusjon er truet av private oppkjøpere, noe som vil bety at et kapittel av Oslos historie avsluttes, mens førstnevnte er opptatt av å styrke institusjonens politiske
Fra den ene krigen til den andre perfeksjonerer USA sine ødeleggelsesvåpen. Ifølge den amerikanske sentralkommandoen i Qatar, har de amerikanske styrkene «for første gang i en væpnet konflikt tatt i bruk en ny type fragmentasjonsbombe som har kapasitet til å overvinne alle værmessige forhold» (1). De menneskelige omkostningene er allerede omfattende. Våpen av utarmet uran
I begynnelsen av februar opplyste en liten avisnotis om at prins Walid Ibn Talal hadde donert ti millioner dollar til opprettelsen av et senter for amerikanske studier ved det amerikanske universitetet i Kairo. Den unge saudiarabiske milliardæren hadde også uoppfordret gitt ti millioner dollar til New York etter attentatene 11. september 2001. I følgebrevet den