Kategori

Miljø

Et marked i vekst

Av /

Klimatiseringens framtid er ikke lenger i USA. Amerikanerne bruker fortsatt stadig mer strøm til klimaanlegg, som følge av større hus og global oppvarming, men salget stagnerer, siden de fleste nøyer seg med å skifte ut ødelagte anlegg. Nye kunder har dukket opp i de framvoksende landene med en gryende urban…

Reservert for abonnenter. Logg inn.

Luftboblene i Antarktis

Av /

En håndfull breforskere avdekket hvilken rolle CO2 spiller i den globale oppvarmingen. En av pionerene forteller her hvordan denne store vitenskapelige oppdagelsen ble til en global politisk sak.

Reservert for abonnenter. Logg inn.

Når klimahensyn truer profitt

Av /

Tyskland jobber aktivt for å kutte CO2-utslippene med 40 prosent innen 2020, stenge kjernekraftverkene og legge til rette for fornybar energi. Men billig kullkraft og investorsøksmål kompliserer energiomstillingen.

Reservert for abonnenter. Logg inn.

Vekstkulten

Av /

Forhandlerne i Paris vil garantert feie under teppet at en reduksjon av den globale oppvarmingen ikke er forenlig med evig økonomisk vekst.

Reservert for abonnenter. Logg inn.

To grader for mye

Av /

Målet om å begrense den globale oppvarmingen til to grader vil stå sentralt i forhandlingene i Paris, men selv en oppvarming på to grader kan få store konsekvenser for livet på planeten.

Reservert for abonnenter. Logg inn.

Fra vitenskapen til politikken

Av /

Jorda har vært varmere enn i dag og mye kaldere, havene høyere og lavere, Men det var før den huset 7,3 milliarder mennesker. De 196 landene som samles på FNs 21. klimatoppmøte i Paris fra 30. november til 11. desember kan ikke feile. Tiden er knapp.

Reservert for abonnenter. Logg inn.

Geopolitisk isbjørn

Av og /

Isbjørnen er blitt selve symbolet på et biologisk mangfold truet av klimaendringene. Men det er umulig å skille artsvernet fra de geopolitiske og økonomiske interessene i Arktis – noe miljøvernorganisasjonene ikke alltid synes å være bevisste på.

Reservert for abonnenter. Logg inn.

Klimaendringer skaper krig og konflikt

Av /

I november møtes verdenslederne i Paris for FNs 21. klimatoppmøte. Klimaendringene skaper allerede krig og konflikter verden over. De neste tiårene vil klimarelaterte konflikter øke med over femti prosent, ifølge forskere.

Grønt alibi for kraftprivatisering

Av /

Overgangen til fornybar energi i Europa stanger mot et høyspentnett uegnet for den uregelmessige vind- og solkraften. Moderniseringen av strømnettene krever dermed en politisk beslutning: Skal kraft være et fellesgode med en kollektiv infrastruktur eller en uregulert vare på det europeiske kraftmarkedet?

Reservert for abonnenter. Logg inn.

Skadelig skogsvern

Av /

Vesten støtter skogsvern i fattige land for å slippe utslippskutt i hjemme. I Mexico la en liten landsby om jordbruket i tråd med internasjonale anbefalinger. Sju år senere har de gitt opp. 9. desember avsluttes FNs klimatoppmøte i Durban, muligens med et svar om kvotemarkedet eller urfolkene skal bestemme over skogene.

Reservert for abonnenter. Logg inn.

Grunnlov for fellesgodene

Av /

Hvordan forsvare kollektiv eiendom når regjeringer legger offentlige tjenester og naturressurser ut på billigsalg for å «balansere» budsjettene? Begrepet fellesgoder kan overskride ideen om at valget står mellom privat eller offentlig eierskap.

Reservert for abonnenter. Logg inn.

Den store grønne muren

Av /

Mens hungersnød herjer på Afrikas horn, er forskere opptatt med å gjenopprette den økologiske balansen. For å hindre ørkenspredning og øke matproduksjonen har flere afrikanske land lansert et prosjekt om en grønn mur tvers over kontinentet.

Reservert for abonnenter. Logg inn.

Miljøteknologiens rekyleffekt

Av /

Miljøfordelen ved ny teknologi er forsvinnende liten, og i enkelte tilfeller negativ, av én enkel grunn: rekyleffekten. Om mengden energi det kreves for å varme opp et rom eller transportere en person har blitt drastisk redusert de siste tretti årene, har energibruken økt langt mer. Rekyleffekten ruinerer enhver drøm om en «grønn» kapitalisme.

Reservert for abonnenter. Logg inn.

Under oljesanden

Av /

Med skattefritak, mangel på regulering og slapp miljøkontroll har det konservative lederskapet regionalt og føderalt forvandlet det nordlige Alberta til et døgnåpent supermarked for skitten olje. Urbefolkningen så vel som den arktiske skogen ofres for multinasjonale selskapers profitt og nabolandets oljetørst.

Reservert for abonnenter. Logg inn.

Avføring – et helse- og miljøskadelig tabu

Av /

Alle gjør fra seg, men ingen snakker om det. Dette tabuet er medskyldig i millioner av unngåelige dødsfall hvert år. 2,6 milliarder mennesker har ikke tilgang på toalett. 133 millioner rammes hvert år av parasitter som følge av elendige sanitærforhold. Med økende urbanisering er håndtering av ekskrementer blitt et livsviktig spørsmål, for helsen så vel som verdigheten.

Reservert for abonnenter. Logg inn.

To hindringer på veien mot København

Av /

FNs klimakonferanse i København 7. til 18. desember vekker større bekymring enn håp. I opptakten til møtet har verdenssamfunnet havnet i et blindspor der klimaproblemet er redusert til et handelsspørsmål. Samtidig har de to desidert største forurenserne, Kina og USA, vist liten konkret vilje til å få på plass en avtale.

Reservert for abonnenter. Logg inn.

Smakens fysiologi

Av og /

De siste tiårene har bevegelsen «Slow Food» kjempet for å endre vår oppfatning av gastronomien. De understreker hvordan gastronomien må rive seg løs fra feinschmeckernes fangenskap, og få sine kulturelle og økologiske verdier tilbake. Nesten halvparten av verdens befolkning lever på landsbygda og de fleste av jordens innbyggere arbeider innen matsektoren. Et omfattende nettverk av produsenter, forskere, handelsfolk, kokker, bønder, og forbrukere er i ferd med å formes takket være denne nye gastronomien som anser at det å spise er en del av produksjonen. Slik sett blir også forbrukeren en medprodusent.

Reservert for abonnenter. Logg inn.

0 kr 0
Gå til Toppen