Overvåking og terror

Danske Søren Kragh-Jacobsen har med sin nye film i Berlin truffet et svært aktuelt og ømtålig politisk tema: overvåking og terror.

mars 2008

På pressekonferanse på Berlin-festivalen skal man tydeligvis ikke stille et grundig politisk spørsmål. Jeg spurte nemlig ut om terrorfryktens bakgrunn og 11. september til filmregissøren som satt ved siden av smilende Maria Bonnevie. Men det kom bare et rundt svar fra danske Søren Kragh-Jacobsen (Mifunes sidste sang, 1999): «Terrorfrykt skaper mer overvåking.» Nei, salen lurte heller på om det var fysisk tungt å spille hovedrollen, eller om Maria likte å spille med Anders. Aftenpostens Per Haddal ga meg tipset at politiske spørsmål stilte man i egne intervjuer. Jeg ba derfor om et.

For den nye filmen Det som ingen ved med dansk premiere i juni (og så i Norge) er interessant. Det er en politisk thriller om en egen hemmelig uavhengig avdeling innenfor dansk etterretning, slike med «licence to kill» – hva mange tror er rent eventyrmateriale fra actionfilmer. Mer orienterte mennesker vet at det har eksistert i Europa siden forrige verdenskrig, såkalte «stay-behind»-grupper.

Kort fortalt baserer historien seg på at en ung kvinnelig politisk engasjert kunstner drukner på mystisk vis en vinternatt i København. Dukketeatermann og musiker Thomas (Anders W. Berthelsen, kjent fra Krøniken) er hennes bror, og møter søsterens kjæreste Ursula (Maria Bonnevie) under begravelsen. De oppdager at drapet er knyttet til hans for lengst avdøde far, som arbeidet for dansk etterretning – nettopp i en slik skruppelløs skjult gruppe (kalt Tyfring). Thomas søker svar og thrilleren tar av. Dagens Tyfring-gruppe ikke skyr noen midler for å opprettholde sitt dekke og aktivitet – som at de utviklet biologiske våpen på Thule-basen på Grønland (USA kontrollerer som kjent denne).

I denne konspirasjonsthrilleren følger vi gjennomgående Thomas ferd, også fra Københavns mange overvåkingskameraer. Det sortgrønne visuelle skjæret bidrar til en stemning i den handlingsmettede filmen. At storebror ser deg, er til å ta og kjenne på.


NORSKE LE MONDE diplomatique møter altså regissør og manusforfatter Søren Kragh-Jacobsen:

– Hvorfor har du laget din første politiske thriller?

– Det kommer av hva du har lyst til å lage på et tidspunkt. Jeg har alltid selv likt å se politiske thrillere. Som filmskaper liker man å se andres film, både de gode og dårlige.

– Du tar for deg et politisk tema som overvåking, er du personlig engasjert i dette – eller er det en opportun strategi for å selge en film i dag?

– Jeg synes absolutt dagens overvåkningssamfunn skal diskuteres. Danskene er politisk dovne. Vi har blitt skremt på plass av journalister, av den sittende regjeringen, og av 11. september. Og av trusselen om at vi kan bli de neste som rammes av terror – nå ikke minst på grunn av Muhammed-tegningene i danske Politiken. Med alt hatet skal man passe seg for å bli en skremt befolkning, med den følge at man får anti-demokratiske lover.

Kragh-Jacobsen har tidligere uttalt at mobiltelefoner kan avlyttes selv uten pågående samtale:

– Ja, det er en av de konspirasjonsteorier som finnes. Vår etterretningstjeneste kan i dag følge med på våre mobiltelefoner og epost. Og vi har jo Echelon som et omfattende overvåkningsnettverk.

– Du er tydeligvis bekymret for alle kameraene, tror du virkelig at de er koblet sammen i et større nettverk?

– Det er jeg sikker på, men vårt politi vil selvfølgelig si noe annet.

– For noen tiår siden var det i Danmark svært mye kritikk av overvåkingssamfunnet som oppsto i USA og England. Men nå er det som sagt kameraer overalt også i ditt hjemland …

– For ti år siden hadde vi en meget streng lov om folks privatliv. Man kunne ikke åpne brev. Nå det er glemt, og klimaskiftet kom med terrorbildet. Er det ikke slik i Norge?


DANIELE GANSERS1bok NATO’s Secret Armies. Operation Gladio and Terrorism in Western Europe (2004) beskriver lignende hemmeligholdte operasjoner under den kalde krigen. Gansers bok avdekker hvordan NATO satt opp hemmelige undergravende militærgrupper i hele Vest-Europa etter annen verdenskrig. Nettverkene ble utstyrt og trent av CIA og MI6. Italias statsminister Giulio Andreotti innrømmet i 1990 at det fremdeles eksisterte en slik hemmelig hær med kodenavnet Gladio (latinsk for sverd, lik filmens Tyfring som er sverdet i en myte) underlagt deres forsvarsdepartement. Poenget er at denne militærgruppen brukte terrorhandlinger for å påvirke italiensk politikk. Slike «stay-behind»-grupper hadde en dobbel strategi: Ikke bare å være beredt på sovjetisk invasjon for å utføre geriljaoperasjoner i okkuperte soner, men også ved «unntakssituasjoner» å utføre lokale aksjoner. Kommunistfaren var unntak nok: De infiltrerte, inspirerte og støttet venstreorienterte til å utføre bombeaksjoner på offentlige steder. Poenget var å svekke kommunistpartiet i Italia. I likhet med hva som skjer i dag, var den politiske logikken bak terroren og massakrene å få folk til å etterspørre mer sikkerhet fra staten.

– Filmen avslører en ulovlig gruppe innen etterretningen. Kjenner du boken Daniele Ganser skrev om «stay-behind»-grupper?

– Nei, men vi har satt oss inn i historien om stay-behind. Jeg er fullstendig overbevist om deres tilstedeværelse. Det er ingen tvil om at de er betalt av CIA. Vår forsvarsminister sa for en tid siden at Danmarks «stay-behind» ble nedlagt i 2001. Men …

– Du tror ikke den er nedlagt?

– Nei, det tror jeg ikke. Norge har også en gruppe.

– Du har uttalt at dere har gjort grundig research om tematikken i filmen, og brukt såkalte varslere?

– Ja, vi har gjort mange undersøkelser. Vi har snakket med folk som visste svært mye, og vi har snakket med konspirasjonsteoretikere. Dessuten med folk som mener seg overvåket. Det var viktig å lage et så godt forarbeide som mulig. Men husk at det er en fiksjon.

– Danmarks justisminister, Lene Espersen, har rykte på seg for stadig å foreslå strengere straffer så fort det dukker opp problemer med innvandrere …

– Det er kjent. Denne terrorpakken, denne angsten som vi nå kjører på med i Danmark, har katastrofale følger i forhold til vår innvandringsproblematikk. For noen år siden gikk unge annengenerasjons arabiske kvinner ikke med slør, slik de nå har begynt å gjøre. Dette gjør de fordi de føler seg så uvelkomne blant det danske folk. Det er en forferdelig utvikling – en «kamp mot terror» som folk selv deltar i daglig.


NORSKE MARIA Bonnevie spiller en mindre rolle, og snakker svensk, i denne filmen.

– Hva inspirerte deg til å velge henne?

– Hun er jo en stjerne. Hun er en dyktig skuespiller, og hun er vakker. Hun passer perfekt til denne rollen. Jeg møtte henne første gang i Haugesund for mange år siden.

– Du har flere vakre kvinner i filmen. Kan det ikke ødelegge litt for det politiske poenget?

– Jeg synes det er vidunderlig å kunne arbeide med vakre kvinner. Tenk deg hver dag å kunne arbeide med noe deilig å se på. Samtidig er de intelligente og morsomme. Det kan ikke være bedre, avslutter 61 år gamle Kragh-Jacobsen og ler.

© norske LMD



Fotnoter:
1 Dr. Daniele Ganser er seniorforsker på Center for Security Studies på ETH I Zurich. Se http://www.danieleganser.ch (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang


Fornyes til 199,- per kvartal