Hva Kina vil
I USA og Europa vokser frykten for at et autokratisk Kina skal bli en ny supermakt og true dagens verdensorden. Men nøyaktig hvilken trussel utgjør Midtens rike for Vesten?
I USA og Europa vokser frykten for at et autokratisk Kina skal bli en ny supermakt og true dagens verdensorden. Men nøyaktig hvilken trussel utgjør Midtens rike for Vesten?
Vil USA og Vesten beholde styringen av verden? Eller vil landene i det globale sør lykkes med å endre det internasjonale systemet? Utvidelsen av Brics er et stort skritt i retning av en ny global maktbalanse, men det er fortsatt en lang vei igjen.
Vesten framstiller ofte sin utenrikspolitikk som drevet av en vilje til å eksportere det liberale demokratiet og rettsstaten til resten av verden. Men forholdet mellom verdens stormakter er i realiteten langt mindre idealistisk, mener John Mearsheimer, en av de fremste teoretikerne innen realismeskolen i internasjonal politikk. Han har blitt mye kritisert for sin bruk av realismeteori på krigen i Ukraina. Men hva går teorien ut på?
Å bevare statusen som supermakt har vært USAs eksplisitte mål i tretti år. Den kaotiske uttrekningen fra Afghanistan har ikke endret dette overordnede målet. Det viser USAs resolutte linje i Ukraina og anstrengelsene for å hindre Kinas framvekst.
De fleste europeiske land ønsket en seier for Joe Biden i håp om en mindre kaotisk verdensorden. Men hvem som sitter i Det hvite hus er ikke lenger avgjørende for framtidens internasjonale politikk.
Kinesiske Huaweis forsprang innen 5G-teknologi har fått USA til å vedta drastiske sanksjoner. Selskapets framvekst er en trussel mot USAs etterretningsherredømme, men sanksjonene kan ironisk nok føre til at Kina blir enda mer teknologisk avansert og uavhengig.
Utfordrer Russland Vesten for å vende oppmerksomheten bort fra interne problemer eller forsøker Kreml, sammen med Kina, å danne et nytt internasjonalt system uten amerikansk dominans?
USA har overbevist Europa om at Kina, med sine varer, spioner og militærambisjoner, forsøker å endre verdensordenen som ble etablert etter andre verdenskrig. Men hvor reell er den kinesiske trusselen?
Femti år etter at innbyggerne på Chagosøyene ble deportert for å gi plass til den amerikanske militærbasen Diego Garcia, håper de at Den internasjonale domstolen vil gi dem rett til å vende tilbake.
Etter den kalde krigen så russerne for seg et forsont Europa med en felles sikkerhetsorganisasjon. I stedet fikk de NATO på dørterskelen.
Kina og Russland har lagt bak seg gamle krangler og grensestrider, men Kreml både frykter og trenger Kinas nye økonomiske muskler.
Etter maktskiftet i Ukraina har Hviterussland forsøkt å unnslippe spenningene mellom Russland og EU, og distansere seg fra Russland, men uten å provosere Kreml.
Samtidig som Erdogan krangler med europeiske ledere forsøker han å styrke sin makt og bedre forholdet til Saudi-Arabia og Russland, for ikke å bli satt på sidelinjen i Midtøsten.
Med sine strategiske havner, oljefelt, smuglerhandel og migrantruter er Afrikas horn en turbulent region. Stormakter, oljemonarkier og lokale makter kjemper for innflytelse i regionen som er blitt sentral for krigføringen i Jemen.
Er sjørøverne i Asterix spioner for romerne? Hvem har egentlig makten i gallerlandsbyen? Hvorfor styrter ikke de styrkedråpedrikkende gallerne Rom? Den finske statsviteren Keijo Karjalainen analyserer og gir svarene i boken Politix.
Kommer de to voksende kjempene India og Kina til å gå sammen i en regional allianse eller vil de konkurrere om lederrollen?