Etter Latin-Amerikas «rosa bølge»
Renaud Lambert om demokratiets kår i Latin-Amerika.
Renaud Lambert om demokratiets kår i Latin-Amerika.
I november i fjor skapte internasjonale medier inntrykk av at Evo Morales fusket i presidentvalget. Med det bidro de til å frata ham seieren i første valgrunde, til fordel for en reaksjonær elite i Santa Cruz. Denne eliten drømmer om å ta over styringen av landet, men kan få seg en kalddusj i det kommende valget.
Mens den midlertidige regjeringen til konservative Jeanine Áñez lover nyvalg i mars, synes den allerede å ha forkastet styrtede president Evo Morales’ ambisiøse prosjekt om å lage en nasjonal industri rundt Bolivias store litiumforekomster.
Et folkeopprør og en svekket venstreside ble utnyttet av Bolivias mest ekstreme høyrefløy til å styrte president Evo Morales. Hvordan kunne en av Latin-Amerikas mest populære presidenter falle så fort?
Mens de konservative er på offensiven i Sør-Amerika, står et land støtt til venstre. I Bolivia foregår kampen snarere internt i regjeringspartiet som gjør seg klar for nok et gjenvalg.
Hvorfor er en sosialistisk regjering alliert med gruvekooperativer som ønsker
alt annet enn fagorganisering og statlige reguleringer?
Inntektsulikheten synker bare med tre prosent etter skatt i Latin-Amerika, mot 17 prosent i OECD-landene. Skattene er så lave og lite progressive at til og med IMF og Verdensbanken ber regjeringene ta drastiske skritt.