Parasittmakten City of London
Politikerstanden i Storbritannia har alltid vært opptatt av at London skal være et attraktivt finanssenter, men kommunen City of Londons betydning for den britiske økonomien kan raskt bli en forbannelse.
Politikerstanden i Storbritannia har alltid vært opptatt av at London skal være et attraktivt finanssenter, men kommunen City of Londons betydning for den britiske økonomien kan raskt bli en forbannelse.
Kollapsen til Silicon Valley Bank i mars ga en følelse av déjà vu med stupende aksjemarkeder, forsikringer om at det ikke er noen grunn til panikk, statlig redning av skjødesløse investorer og løfter om grundig etterforskning.
Seere som er umettelige på offentlige figurers privatliv får et og annet kjøttbein også i Bruce David Kleins portrett av finansmannen Carl Icahn. Heldigvis tar det ikke alt fokus fra virksomheten han i utgangspunktet er kjent for.
Philip S. Golub om Kinas nye strategi.
USA håpet en gang at økonomisk liberalisering i Kina ville føre til politisk liberalisering. Det gjorde det ikke. Nå forsøker Kina å bruke amerikanske multinasjonale selskaper mot USAs proteksjonisme.
Veksten i finansmarkedene og økningen i offentlig gjeld er nært forbundet. For det kan virke som markedene er mer avhengig av gjelden enn statene.
Etter finanskrisen i 2008 har belgiske organisasjoner jobbet for å skape et nonprofitt-alternativ i banksektoren. Det har vist seg langt vanskeligere enn antatt.
I januar gikk flere tusen hobbyinvestorer sammen for å presse opp aksjekursen på selskaper som store investeringsfond hadde satset på at ville falle. Det var ingen revolusjon, men et skoleeksempel på Silicon Valleys populisme.
Når pengene ikke lenger sildrer riktig vei, må kasinoet tydeligvis stenges.
Siden 2014 har Ukraina avviklet over hundre banker for å bekjempe den utbredte korrupsjonen i landet. Men oppryddingen har snarere ført til en omfordeling av rikdommen innad i landets oligarki, og ruinert mange tusen småsparere.
Théo Bourgeron om brexit og autoritær finans.
Siden folkeavstemningen i 2016 har brexit ofte blitt framstilt som et resultat av uheldige sammenfall. Men utmeldingen passer som hånd i hanske for en del av den britiske finanssektoren.
Det kan tenkes at en ny art er i ferd med å innta verdens finanssentre. Det kan også være at originaliteten til serien Industry simpelthen ligger i det at vi ikke har sett tv-serier om unge mennesker som jobber i en investeringsbank tidligere. Det var uansett på høy tid.
I 2002 startet pakistanske Arif Naqvi Abraaj Group i Dubai for å forvalte 116 millioner dollar for investorer i Midtøsten. 16 år senere var det et av de største investeringsselskapene i framvoksende markeder. Så kollapset alt.
I USA har forsikringsselskapene funnet nok en måte å utnytte døden på ved å kjøpe livsforsikringene til syke amerikanere.
I de fleste medlemsland vil EU-valget i mai handle om innenrikspolitikk og ikke felleseuropeiske problemer, selv om de nasjonale regjeringenes handlingsrom er sterkt begrenset av EU-traktatene. Venstresiden kan vise vei ut av blindsporet.
Hva er viktig for et land der innbyggerne i snitt tjener 16 kroner dagen? Børsen, selvfølgelig. Det kommunistiske Laos gjennomfører en kulturrevolusjon og åpner et finansmarked. Presidenten kaller det allerede en «motorvei av kapital».
Skylden for den aktuelle økonomiske krisen legges ofte på «den finansielle innovasjonen» – på «subprime-lån» og andre kreative finansprodukter. Men da glemmer man de enorme summene som har forsvunnet i drivverket på en langt mer klassisk kapitalisme. Pyramidespilleren Madoff har vist at gamle og velkjente knep er tilstrekkelig til å lure en «selvregulerende» finanssektor.
I begynnelsen av april samles G20 i London for å reformere finanssystemet. Déjà vu? Etter den monetære tornado i Asia 1992 og IT-boblen i 2002, skulle verdenslederne regulere dereguleringen. Denne gangen er det «strukturelle» tiltak mot skatteparadisene som gjelder. Men ett spørsmål står ikke på dagsordenen: Hvilken samfunnsmessig nytte har finanssektoren?
Selv om økonomene prøver så godt de kan å nedtone den pågående finanskrisen, virker det som visse strukturer i verdensøkonomien er i ferd med å forsvinne for alltid.