Den sterkestes folkerett
Dagens folkerett har røtter i de europeiske kolonimaktenes selvlegitimering. Til tross for et enormt institusjonelt apparat er folkeretten fortsatt en unnskyldning og en utopi i stormaktenes tjeneste.
Ustraffede overgrep i humanitærsektoren
I juni ble FN-personell anklaget for seksuelle overgrep i Den sentralafrikanske republikk. Skandalen er bare den siste i en lang rekke lignende saker de to siste tiårene.
Hvordan folkeretten blir til
Russlands folkerettsstridige invasjon av Ukraina har vist uretten i dagens geopolitiske styrkeforhold. Samtidig benekter ingen land behovet for regler for staters atferd. Men hvordan folkeretten, de internasjonale lovene og reglene skal tolkes, er et permanent stridsspørsmål der de mektigste ofte vinner fram.
Krigen i Ukraina sett fra Afrika
I FN har de afrikanske landene nølt med å følge de vestlige landenes henstillinger om å stemme for resolusjonene mot den russiske invasjonen. Russlands comeback på kontinentet forklarer ikke alene denne nølingen.
Er FN utdatert?
I krigen i Ukraina bidrar FN med hjelp til flyktninger, mat og medisin, alt bortsett fra organisasjonens hovedoppgave: fred og sikkerhet. Det tok hele 54 dager før FNs generalsekretær António Guterres innledet et diplomatisk initiativ.
Kinas posisjonering i FN
Siden 2007 har Kina fått en rekke sentrale lederstillinger i FN-systemet, men påstandene om at landet har invadert FN er betydelig overdrevet. Kina har snarere vært målbevisst.
Kronglete ferd mot fred i Jemen
Forhandlingene mellom regjeringen og houthi-opprørerne gir utsikt til en endelig løsning på konflikten som snart går inn i sitt femte år. Men dialogen vil ikke lykkes om ikke lokale aktører, Saudi-Arabia og Iran offisielt slutter seg til.
Pensjonspenger til miljøplyndring
Et gruveprosjekt i Armenia viser at danske pensjonssparere og skattebetalere finansierer aktiviteter med katastrofale helse- og miljøkonsekvenser.
Korallrevet som ble hangarskip
Femti år etter at innbyggerne på Chagosøyene ble deportert for å gi plass til den amerikanske militærbasen Diego Garcia, håper de at Den internasjonale domstolen vil gi dem rett til å vende tilbake.
Mali går i oppløsning
Etter at den maliske hæren og en franskledet koalisjon av afrikanske hærer gjenerobret det nordlige Mali, trodde innbyggerne at de var kvitt jihadistene. Men jihadister og andre opprørere får nå stadig friere spillerom med en stat som svikter innbyggerne.
Trumps iranske diktat
8. mai 2018 trakk Donald Trump USA fra atomavtalen med Iran. Som eiendomsmogul har Trump tjent seg rik på å reforhandle avtaler og true med søksmål. Men nå er det fred i Midtøsten som står på spill.
Forbudet mot krig står for fall
Bombingen av Libya i 2011 og konflikten i Syria har satt en bråstopper for intervensjonsiveren til stormaktene, som siden 90-tallet har forsøkt å endre verdensordenen FN-pakten innførte i 1945. Men ingen ny orden kan skimtes i horisonten.
NATO-kaos
NATOs nyformulerte rett til å gå til krig har hatt katastrofale konsekvenser. Libya ligger i ruiner, mens Irak-krigen har destabilisert hele Midtøsten og skapt grunnlaget for mye av kaoset i Syria i dag.
Israels afrikanske sjarmoffensiv
Palestina-konflikten var lenge en uoverstigelig hindring for Israels diplomatiske framstøt i Afrika. Nå satser Israel hardt på våpensalg og sikkerhetssamarbeid. Men veien er fortsatt lang.
En umulig jobb
Kampen for å erstatte Ban Ki-moon som FNs generalsekretær er i gang. Innen utgangen av året skal en ny kandidat være på plass. Vil den neste generalsekretæren klare å være mer general enn sekretær, spør tidligere visegeneralsekretær Shashi Tharoor, som kom på andreplass ved forrige valg i 2006.
Drømmen om FN
Veien som ledet til opprettelsen av FN i 1945 var lang og full av feller. Men mange kloke kvinner og menn har i alle tider hatt ideen om en felles organisasjon som kan lede til verdensfred.
FNs institusjonelle svakheter
Selv om Den internasjonale domstolen er det eneste FN-organet som har myndighet til å vurdere lovligheten til militære aksjoner, benyttes den sjelden. I stedet fortsetter Sikkerhetsrådet å handle, eller avstå fra å handle, ut fra politiske fremfor juridiske hensyn.