For å stanse innvandrere de ikke ønsker, nøyer de vestlige regjeringene seg ikke lenger med strengere grensekontroller og lover. Det siste tiåret har de også valgt en tilsynelatende mildere metode: «opplysningskampanjer» i tradisjonelle og sosiale medier.
Amerikanske Edward Bernays blir i dag sett som den moderne massemanipulasjonens far. Et nærmere ettersyn viser at forestillingen om den briljante mediemanipulatoren dreier seg mer om egenreklame enn en skjult virkelighet.
Spenningen har steget dramatisk mellom USA og Iran etter at Trump trakk USA ut av atomavtalen, med amerikanske medier som velvillige krigshissere i et velkjent mønster.
Den langvarige Afghanistan-krigen føyer seg til rekken av mislykkede NATO-kriger på tvilsomt grunnlag etter Berlinmurens fall.
Det er nærmest blitt en lovmessighet at alle uttrykk for sosial og politisk misnøye på et eller annet tidspunkt vil bli møtt med insinuasjoner om at onde russiske sosiale medier-genier egentlig står bak.
Annonsemodellen har ofte blitt framstilt som et nødvendig onde for å gi gratis tjenester, men siden det amerikanske presidentvalget i 2016 har plattformenes natur vist seg å være dypt problematisk.
100 000 dollar i Facebook-annonser i en valgkamp som kostet 6,8 milliarder og 200 twitterkontoer av totalt 328 millioner skal ha fått Donald Trump valgt. I det minste synes det å være basisen for den ukritiske dekningen av «Russiagate».
Helt siden andre verdenskrig har «stormuftien av Jerusalem» blitt brukt for å lage en fiktiv kobling mellom araberne og Holocaust. Men propagandaen har, i kombinasjon med undertrykkelsen av palestinerne, også ledet til økende holocaustfornektelse.
Middle East Media Research Institute (MEMRI) tilbyr Vesten betimelige oversettelser av arabisk-, farsi- og hebraiskspråklige medier, men gir inntrykk av at arabiske medier domineres av en gruppe fanatiske, antivestlige, antiamerikanske og glødende antisemittiske skribenter.
