Protest

Skjult motstand i Russland mot krigen

Et flertall av russerne støtter fortsatt militæroperasjonene, til tross for magre resultater på slagmarken. Men kritikken mot landets «elite» blir stadig krassere både hos krigstilhengerne og -motstanderne. Klarer ikke Kreml å snu situasjonen i Ukraina, kan krigen fort ende med å bli en kamp om et nytt Russland.

Algerie forent mot regimet

Hver fredag siden 22. februar har en enorm folkebevegelse demonstrert mot det sittende regimet. Etter å ha tvunget Abdelaziz Bouteflika til å gå av, protesterer de nå mot det kommende presidentvalget og for et nytt politisk system.

desember 2019

Sinne og sosial krise i Hongkong

Et lovforslag om utlevering har fått millioner til å innta gatene i Hongkong, men protestene er like mye sosiale som politiske. For Kina kommer de på verst tenkelig tidspunkt, idet USA prøver å svekke Kinas ferd mot global dominans.

september 2019

Sudanernes vedvarende drøm om frihet

Uten oljeinntekter etter Sør-Sudans løsrivelse og blodtappet av høye militærutgifter, klarer landet som drømte om å være spiskammer for den arabiske verden ikke lenger å fø sine innbyggere. Folket har styrtet diktator Omar Al-Bashir, men vil hæren la dem få makten?

mai 2019

Gulrot og pisk

De kinesiske lederne presser andre land til å isolere Taiwan internasjonalt, samtidig som de forsøker å lokke vanlige taiwanere over stredet med universitetsplasser, jobber og skattefritak.

mai 2019

Når alt kommer til overflaten

Med «de gule vestene» har en selvsikker regjering, som framstiller seg som et forbilde for hele Europa blitt tvunget til å gi etter for krav fra samfunnsgrupper som inntil nå sjelden har gått sammen og protestert.

januar 2019

Skjær i merdene

Halvparten av fisken som spises i verden kommer nå fra oppdrett. Det tjener Norge og Chile stort på, men verken i de norske eller de patagoniske fjordene er oppdrettsindustrien et bærekraftig svar på overfiske og ødeleggelse av havressurser.

september 2018

Heksejakt på lærere

I 2016 splittet brasilianske videregåendeelever opinionen da de okkuperte over 3000 skoler med krav om mer midler til skolevesenet. Elevene fikk støtte fra fagbevegelsen og venstrepartiene. Høyresiden var raskt ute med å kalle protestene et bevis på «infiltrasjon av marxistisk ideologi» i skolene, som senator Ronaldo Caiado formulerte det. De selverklærte borgerorganisasjonene som protesterte mot Arbeiderpartiet (PT), som da satt med makten, og deres politiske representanter, gjenopplivet et lovforslag fra 2004 kalt «Skole uten partier». Forslaget som skal motvirke «misbruk av undervisningsfriheten», innebærer at hvert klasse­rom i Brasil skal utstyres med en plakat på 90 x 70 centimeter med «lærerens plikter» og at det skal opprettes et gratis telefonnummer hvor elever anonymt kan melde fra om lærere som forsøker å «indoktrinere» dem i politiske, religiøse eller seksuelle spørsmål. Selv om høyesterett har slått fast at lovforslaget er i strid med grunnloven, ble det fremmet på nytt i Representantenes hus i Brasília og i åtte delstater og ti byer. Det har bare trådt i kraft ett sted, i Alagoas, på tross av statusen som grunnlovsstridig, likevel har flere lærere blitt sanksjonert av sine overordnede – når foreldrene eller elevene ikke har «angitt» dem til konservative aktivister. En av lederskikkelsene i MBL, bystyremedlem i São Paulo Fernando Holiday, har på egen hånd sjekket om lærerne «indoktrinerte elevene med marxistiske ideer», som han forklarer når han utlegger sitt politiske program. Holidays «overraskelsesbesøk» på flere skoler ble filmet og spredd på sosiale medier. Han måtte stoppe etter at en venstrepolitiker i São Paulo, Carlos Giannazi, anmeldte ham. «Ikke bare er det ikke hans oppgave å kontrollere lærerne, men han dikter også opp marxistiske lærere for å framprovosere en potensielt farlig heksejakt», sier Giannazi. 21. august ble læreren Marcia Friggi i Indaial i delstaten Santa Catarina banket opp av en av elevene sine. Det blodige ansiktet hennes sjokkerte landet. Men på sosiale medier mente noen at «eleven ikke slo raddisen hardt nok». Oversatt av redaksjonen Anne Vigna er journalist, Rio de Janeiro.

desember 2017

Fredsbevegelsen som protestbevegelse

Fredsaktivistene utgjør i sin kjerne en protestbevegelse. De er ikke i stand til å samle seg om annet enn kritikk av myndighetene. Denne egenskapen har hele tiden gjort bevegelsen tannløs overfor politikerne. Man er alltid mot krig, men klarer sjelden å peke på alternativene for fred.

oktober 2003