Islamister for boikott

Siden starten på protestbevegelsen Hirak har algeriske islamister deltatt i demonstrasjonene uten sine egne slagord. De største godkjente partiene i bevegelsen har bestemt seg for ikke å stille kandidat i presidentvalget 12. desember. Det gjelder Samfunnsbevegelse for fred (MSP), ledet av Abderrazak Makri, som mener valget vil bli preget av «fusk» og at den nye

Algerie forent mot regimet

Hver fredag siden 22. februar har en enorm folkebevegelse demonstrert mot det sittende regimet. Etter å ha tvunget Abdelaziz Bouteflika til å gå av, protesterer de nå mot det kommende presidentvalget og for et nytt politisk system.

/

Sinne og sosial krise i Hongkong

Et lovforslag om utlevering har fått millioner til å innta gatene i Hongkong, men protestene er like mye sosiale som politiske. For Kina kommer de på verst tenkelig tidspunkt, idet USA prøver å svekke Kinas ferd mot global dominans.

Sudanernes vedvarende drøm om frihet

Uten oljeinntekter etter Sør-Sudans løsrivelse og blodtappet av høye militærutgifter, klarer landet som drømte om å være spiskammer for den arabiske verden ikke lenger å fø sine innbyggere. Folket har styrtet diktator Omar Al-Bashir, men vil hæren la dem få makten?

/

Gulrot og pisk

De kinesiske lederne presser andre land til å isolere Taiwan internasjonalt, samtidig som de forsøker å lokke vanlige taiwanere over stredet med universitetsplasser, jobber og skattefritak.

Når alt kommer til overflaten

Med «de gule vestene» har en selvsikker regjering, som framstiller seg som et forbilde for hele Europa blitt tvunget til å gi etter for krav fra samfunnsgrupper som inntil nå sjelden har gått sammen og protestert.

Skjær i merdene

Halvparten av fisken som spises i verden kommer nå fra oppdrett. Det tjener Norge og Chile stort på, men verken i de norske eller de patagoniske fjordene er oppdrettsindustrien et bærekraftig svar på overfiske og ødeleggelse av havressurser.

Default thumbnail

Heksejakt på lærere

I 2016 splittet brasilianske videregåendeelever opinionen da de okkuperte over 3000 skoler med krav om mer midler til skolevesenet. Elevene fikk støtte fra fagbevegelsen og venstrepartiene. Høyresiden var raskt ute med å kalle protestene et bevis på «infiltrasjon av marxistisk ideologi» i skolene, som senator Ronaldo Caiado formulerte det. De selverklærte borgerorganisasjonene som protesterte mot

Default thumbnail

Fredsbevegelsen som protestbevegelse

Fredsaktivistene utgjør i sin kjerne en protestbevegelse. De er ikke i stand til å samle seg om annet enn kritikk av myndighetene. Denne egenskapen har hele tiden gjort bevegelsen tannløs overfor politikerne. Man er alltid mot krig, men klarer sjelden å peke på alternativene for fred.