Marokkos andre land

Cannabisdyrkingen, konsentrert rundt byen Ketama, gjør Marokko til verdens største produsent, ¹ men bare et lite mindretall av familiene klarer å gjøre det til et levebrød. De andre overlever av landbruk, med svært enkle kår, uten traktorer, med høygafler, håndplog og overlessede esler. På 1960-tallet dro mange herfra til Europa på jakt etter arbeid, særlig til Belgia og Nederland. Noen tiår senere har store og heller stygge hus blitt bygd som symboler på utvandrernes suksess, og forandret landsbyer langs hovedveiene.

Rifs historie er eksepsjonell. I 1921, mens landet ennå var delt mellom Spania og Frankrike, ble den mektige spanske hæren, som hadde hersket i regionen i et halv århundre, jagd på flukt av Abdelkrim Al-Khattabi (kjent for berberne som Moulay Mohand), sønnen til en lokal autoritet i Ajdir (i utkanten av dagens Al-Hoceïma). Abdelkrim innstiftet Republikken Rif. Dette bekymret Frankrike, som hersket over resten av landet som protektorat. I 1926 ble Abdelkrim tvunget i kne etter et hardt slag mot de franske og spanske hærene, som for anledningen hadde alliert seg og ble ledet av henholdsvis Philippe Pétain og Francisco Franco.
Disse fem årene med uavhengighet for en del av Marokko har aldri blitt anerkjent av sentralmakten. På den tiden var makten i hendene på sultanen av Fez, Moulay Youssef, som fikk sine ordre fra Frankrikes representant Louis Hubert Lyautey. Youssef, tippoldefaren til dagens kong Mohammed 6, nektet å støtte Abdelkrim – en skammelig beslutning ifølge riferne, som fortsatt ser på Moulay Mohand som en stor helt.

Etter landets uavhengighet i 1956 forverret relasjonene mellom sentralmakten og riferne seg. I 1958 brøt det ut et opprør, som brutalt ble slått ned av kongens styrker, ledet av den framtidige kong Hassan 2. Sistnevnte satte aldri igjen sin føtter i Rif og motarbeidet regionens økonomiske utvikling. Tre tiår senere, nærmere bestemt 19. januar 1984, såret han igjen rifernes stolthet da han kalte dem aoubesh («skitten under fingerneglene») i en tale han holdt mens regionen protesterte mot prisøkning på matvarer. Etter at han kom til makten i 1999, har Mohammed 6 forsøkt å bedre relasjonene til Rif: Han har bygd en stor kystvei, utvidet andre veier og ikke minst besøker han regionen noen dager hver sommer.

Selv om protestbevegelsen til de unge i Al-Hoceïma, og volden den har blitt svart med, hjemsøkes av gufs fra historien, er den ikke et unntak i landet. Siden 20. februar 2011 har politiet gått hardt til verks mot demonstrasjoner i Taza, Khourigba, Safi, Sidi Ifni, Fez, Khenifra og Sefrou. Rundt ti dødsfall har blitt knyttet til politiet. Myndighetene har fengslet 95 demonstranter – 45 i Taza, 25 i Al-Hoceïma, 14 i Safi, ni i Kenitra og to i Casablanca – og idømt dem straffer fra tre måneder til fem år.

Oversatt av R.N.

1 Cannabishandelen, som ikke hadde eksistert uten korrupsjonen til personer høyt oppe i de marokkanske sikkerhetsstyrkene, både fordømmes og tolereres av kongen. (…)