Kategori

Latin-Amerika - page 2

Narkostatlig terror

Av og /

Etter at politiet sendte 43 studenter til et narkokartell for å bli drept, har raseriet økt blant meksikanerne. Politikerne sitter så dypt i lomma på kartellene, at landet er blitt økonomisk avhengig av narkopengene.

Gudfaren i Michoacán

Av /

I havnebyen Lázaro Cárdenas på den meksikanske vestkysten, klarte narkokartellet Tempelridderne å ta fullstendig over havna og gruvedriften. Hæren måtte gripe inn for å få dem bort.

Pinsevekkelse i Brasil

Av /

Karismatiske personligheter kan sikre partiene mange stemmer i valgsystemet i Brasil. Dermed får evangeliske kirkesamfunn stadig mer innflytelse i politikken.

Begynnelsen på slutten for kirchnerismen?

Av /

Ekteparet Néstor Kirchner og Cristina Fernández de Kirchner har etter tur styrt Argentina uavbrutt siden 2003. I ti år har den økonomiske veksten vært forbløffende god, men nå har den stoppet opp. Og problemene hoper seg opp for kirchnerismen før valget i 2015.

Har høyresiden forsvunnet?

Av /

Høyrepartier i Latin-Amerika prøver å tilpasse seg venstrebølgen som har sveipet over kontinentet, med å overby venstresidens sosiale politikk. Men det har ikke gitt seg utslag i urnene. I mellomtiden har næringslivet lært seg å samarbeide med venstreregjeringene.

Våren som aldri var

Av /

Latin-Amerikas Ukraina? Venezuelanerne har utvilsomt gode grunner til å være misfornøyde med en regjering som sliter med stor kriminalitet og sviktende økonomi. Men de nylige protestene har blitt overtatt av en radikal del av opposisjonen som bare har et mål: å kaste den valgte presidenten.

Soyainvasjonen i Paraguay

Av /

I juni 2012 ble president Fernando Lugo styrtet. Få dager senere godkjente de nye makthaverne åtte nye genmodifiserte korntyper. Til stor glede for de internasjonale gigantene og grunneierne som presser ut de lokale småbøndene.

«Europa gjentar alle feilene vi gjorde»

Av /

På 80- og 90-tallet opplevde Latin-Amerika en alvorlig økonomisk krise. Ecuadors president Rafael Correa sier den raskt kunne blitt løst hvis viljen til å spare borgerne hadde vært til stede. Nå mener han Europa punkt for punkt er i ferd med å begå de samme feilene. Her er hans analyse.

Monster født av staten

Av /

I juni protesterte brasilianere mot sosiale ulikheter, dårlig kollektivtrafikk, korrupsjon og det multinasjonale selskapet Odebrecht. Brasils største industrikonsern er i manges øyne selve symbolet på kompiskapitalisme, der tette politiske bånd har gjort det til en stat i staten, og en maktfaktor i verden.

Santiago i september

Av /

«Vi kan ikke la Latin-Amerika tro at de kan gå denne veien uten at det får konsekvenser,» hamret Richard Nixon i National Security Council 6. november 1970. To dager tidligere hadde sosialisten Salvador Allende inntatt presidentembetet i Chile. Koalisjonen hans var skjør og Det hvite hus gikk inn for å ramme landets økonomi. Etter måneder med destabilisering – arbeidsgiverstreiker, demonstrasjoner, kuppforsøk – angrep den chilenske hæren presidentpalasset 11. september 1973 med støtte fra pressen, fascistorganisasjonen Fedreland og Frihet, Nasjonalpartiet og USA. Noen timer før han døde, holdt Allende sin siste radiotale hvor han erklærte: «De har rå styrke, de kan undertvinge oss, men man kan ikke stoppe sosiale bevegelser med forbrytelser eller vold.» Så begynte et av de mest brutale diktaturene Latin-Amerika har opplevd, med mer enn 3000 drepte, 38 000 torturerte og flere hundre tusen i eksil. Få dager etter statskuppet reiste regissør Bruno Muel til Santiago de Chile for å dokumentere kuppet.

Boligspekulasjon for de fattige

Av /

Stadig større deler av verdens befolkning bor i uformelle byer i utkanten av store ekspanderende metropoler. I Perus hovedstad Lima okkuperte to hundre familier privat land utenfor byen i 1971. Det ledet til et enestående samarbeid med myndighetene, som i dag trekkes fram som en global modell for urbanisering.

Et annet Brasil

Av /

For første gang på tjue år har store demonstrasjoner rystet Brasil. Et år før presidentvalget i 2014 gjør president Rousseff lurt i å lytte til demonstrantenes krav om mindre korrupsjon og bedre offentlige tjenester.

Brasils bakgård

Av /

Over hele det politiske spekteret er søramerikanerne enig: Landene bør forene seg for å frigjøre seg fra USAs innflytelse. Arbeidsgivere og fagforeninger, sosiale bevegelser og myndigheter stiller seg alle bak ideen. Men det kan raskt ende med å skape en ny hegemonisk stormakt.

Nei betyr ja i Puerto Rico

Av /

Etter å ha stemt nei tre ganger (1967, 1993 og 1998) har innbyggerne på Puerto Rico endelig sagt ja til å bli en del av USA, i en folkeavstemning som sår stor tvil om puertoricanernes reelle ønsker.

Enhet, enhet, enhet

Av /

Vil Chávez' etterfølgere endre den politisk kursen? Nicolas Maduro må regne med både tøff maktkamp og mange hestehandler. Men bevegelsen vil ikke splittes opp. Til det har for mange har for mye å tape.

Lærdommen for venstresiden

Av /

Den venezuelanske presidenten innledet bølgen som forvandlet Latin-Amerika. I motsetning til de markedsliberale venstrelederne i Europa, begynte han som moderat og ble radikal i presidentpalasset.

Slik ble Chávez til Chávez

Av /

Fra fattige kår i utkanten av Venezuela klatret Chávez oppover rangstigen og endte opp med å endre Venezuela og Latin-Amerika radikalt. Ignacio Ramonet forteller Chávez' historie på bakgrunn av sine mange intervjuer med den avdøde statslederen.

Pavens glemte korstog

Av /

Mot slutten av den kalde krigen inngikk Vatikanet og Ronald Reagans USA et uformelt partnerskap for å bekjempe «kommunistfaren» i Sør-Amerika. For kardinal Joseph Ratzinger innebar det en kamp mot frigjøringsteologenes arbeid mot fattigdom.

Ingen fred uten rettferdighet

Av /

I august 2012 innledet president Juan Manuel Santos fredsforhandlingene med FARC-geriljaen. De sosiale bevegelsene var ikke invitert til forhandlingsbordet. Uten store sosiale endringer, blir det vanskelig å oppnå fred.

1 2 3 4 8
0 kr 0
Gå til Toppen