Default thumbnail

Populistiske og radikale kunstinstitusjoner

På Venezia-biennalen var Rosa Martínez? kuraterte hinderløype med feministisk fortegn ikke noe annet enn sinnsstemninger og allmenngyldige klisjéforestillinger. Står vi overfor en «teflonisering» av kunsten, der alt preller av, der kunsten er godt installert, presentert estetisk tiltalende og innholdsmessig bekreftet av en felles verdikanon? Et annet Venezia-eksempel som overtydeliggjør dette, er den franske paviljongen av kunstneren Annette Messager, som fikk utmerkelsen Den gylne løve for en perfekt installert mediehule. I dag ser vi stadig politikere og sponsorer oppfatte og organisere kunstinstitusjonen populistisk som et konsumtempel. Og de fleste kunstverk vist både på de store biennalene og kunstmessene bekrefter passivt