Intet betyder noget
François Ozon’s filmatisering af Albert Camus’ Den fremmede lægger sig tæt op ad forlægget og kredser om, hvordan en overdreven troskab både kan bevare og forskyde erfaringen af meningsløshed.
Rommets regissør
Med sin likegyldighet overfor handlingen og en trang til å vandre omkring, overgitt til tingenes iboende kraft og åpen for verden, griper Éric Rohmers filmer tak i konkrete steder og deres sosiale koordinater.
Død, magi og telepati
Den unge hovedpersonen i Renoir tar sine egne grep i undersøkelsen av tilværelsens mange mysterier. Chie Hayakawa følger opp med en regi som framstår realistisk nok. Likevel er det åpenbart at å vekke forundring har førsteprioritet.
Berømte spådommer
Når en kjent historie gjenfortelles uten altfor markante grep, kan det gjerne virke beskjedent og sympatisk. Utfordringen blir da å ligge i forkant av et publikum som vet litt om handlingen.
Midt i ruinen spirer græsset frem
Løvene ved elven Tigris er en rørende, menneskelig beretning om at miste sin kulturarv og derved næsten miste sig selv.
Mer mørk enn komisk
Når hovedpersonen i Park Chan-wooks No Other Choice skal myrde sine rivaler på arbeidsmarkedet, ligger det an til morbiditet og humor. Med mer av det første enn det siste, settes vår sympati og innlevelse på prøve.
Historien er aldrig forbi
På HUMAN-festivalen i Oslo bliver dokumentarfilmen et rum for forhandling med fortiden, fra post-diktatoriske familierum til eksil, censur og lokal modstand.
Romantisk antagonist
Catherine Breillat er kjent for å være en av fransk films fremste provokatører. I dialogboka Je ne crois qu’en moi reflekterer hun over sitt virke som regissør, og den stadig potente krysningen mellom skjønnhet, seksualitet og straff.
Underlig lukrativt
Stranger Things viser på selvmotsigende vis hvordan alt er en vare i vår tid, selv protest og kritikk.
Vinkling for enhver anledning
«Perspektivmangfold» er et løfterikt begrep. I ferieskildringen The White Lotus blir mangfoldet derimot til et kalas av friksjoner deltagerne imellom. I mediesatiren Succession blir enhver alternerende synsvinkel redusert til kun et verktøy blant andre.
Moralske dilemmaer i en varevogn
Jafar Panahi gør eminent brug af klaustrofobiske rum og begrænset belysning i en kompleks granskning af skyld, retfærdighed og værdien af hævn.
Blød magt og hårde indtryk
På den internationale filmfestival Red Sea i Jeddah smelter politisk iscenesættelse, religiøs hverdag og kropsligt virkende film sammen i en erfaring, der både bevæger og bedøver.
Midt iblant oss
Six Feet Under og Sopranos ble i sin tid sett som et steg tilbake fra nittitallets sjangerspill. Serienes nærgående realisme innebar metaperspektiv som for lengst var internalisert i hverdag og dagligtale, men likevel noe nytt i film- og seriesammenheng.
Bølgens begyndelse
Richard Linklaters spillefilm Nouvelle Vague vender blikket mod den franske nybølge, men hvad sker der, når en hyldest selv spejler det, den beundrer?
Sauras mintgrønne allegorier
Carlos Saura regisserte flere av sine beste filmer på 1960- og 1970-tallet. En serie psykoseksuelle kammerspill der general Francos autoritære regime opptrer som ytre kulisse og indre inventar.
Imitert liv
Påfuglen er en tragikomisk skildring av en mann som fortaper seg i konvensjon og kunstferdighet, og hans tiltagende desperate forsøk på å være genuint menneskelig.
Tunge i kinn, hjerte på jakkeslaget
Nittitallet var metafiksjonens og ironiens tiår, sies det, noe overdrevet som det gjerne blir når snakket går i generasjonstermer. Like fullt illustrerer filmer som Pulp Fiction, The Big Lebowski og Velvet Goldmine referanseleken på hver sin måte.
Du er for mig mest af alt et blik
Den danske filminstruktør, digter og essayist Jørgen Leth døde for nylig. I mødet mellem liv og værk fandt Leth sin egen måde at være til på. Det er den, som for alvor står tilbage.
Over, under og mellom linjene
En puritansk og paranoid etterkrigstid begrenset amerikanske regissørers ytringsfrihet, men forbudet inspirerte måter å sno seg rundt sensuren på. Lignende teknikker har for lengst blitt integrert i myndigheters sensur- og propagandamaskineri.
Magtens regnestykke
Raoul Peck undersøger manipulationens og magtens mekanismer gennem George Orwells tekster. Resultatet er en dokumentar, der bestandigt spejler fortiden i nutiden.
Filmkulturens metamorfoser
Mens strømmetjenestene setter standarden for filmopplevelsen, forvandler sosiale medier kritikken. Hva er egentlig igjen av den engasjerte og intellektuelle kjærligheten til den syvende kunstformen?
Livets omskifteligheder
I Odd Fish mødes sagaernes tradition og nutidens forandringer i en fortælling om mennesker, der prøver at finde hjem i sig selv.
Traumatisering for åpen scene
Jeg er Maria beskriver hvordan en enkelt scene skulle prege Maria Schneiders senere liv og karriere. Forsinket MeToo-klage, eller potent dramatikk? Begge deler.
Løb for livet
Historien om den somaliske løber Samia Yusuf Omar er ikke kun et løb mod målstregen. Det er også en nuanceret fortælling om en ung kvindes kamp mod voldelige samfundsstrukturer.