Hvad skal man stille op når al modstand indoptages af forførende konsum og morgendagens glemsel? Måske er der kun tilbage en egen langsom investering i et materiale, der kan standse tidens strøm, mens alt andet forsvinder ned i et sort hul.
Siden 1800-tallet har vesteuropeiske forfattere diktet opp et «annet», mytisk og autentisk Europa i sørøst, i nostalgi for arkaiske tradisjoner eller for å mane fram det «virkelige» Europa.
Den lille prinsen er en av verdens mest leste bøker, og begeistringen synes ikke å ha avtatt med tiden, men årsakene har endret seg.
Jack London er kanskje mest kjent for sine skildringer av vidstrakte landskap og villmarksliv, men i Martin Eden (1909) viser han også en skarp sosial bevissthet, inspirert av eget liv.
Franz Kafka er et verdensfænomen som ingen kan eje, en forvandlingsmaskine for alverdens læsere og deres problemer, livsmuligheder, drømme og omvæltninger.
Etter andre verdenskrig visste alle europeere at Sovjetunionen var avgjørende i seieren over nazistene. Etter mange år med omskriving av historien tror mange at USA alene reddet Europa. Nå er Kina også i ferd med å forsvinne fra historien om andre verdenskrig.
Da romanene til Julio Cortázar, Mario Vargas Llosa og Gabriel García Márquez begynte å fylle hyllene i europeiske bokhandler på 1960-tallet, ble fenomenet døpt den latinamerikanske litterære boomen. Nå tar en ny generasjon forfattere over.
Med sit forfatterskab gjorde den tyske forfatter W.G. Sebald melankolien til en stemme. Den tyske forfatter skrev i lyset af ruinerne af tidens krige og den moderne kapitalisme.
Digteren Novalis (1772–1801) indoptog hele sin samtids tænkning og litteratur, drevet af en universel ambition om at finde den indbyrdes sammenhæng og grund for den menneskelige ånd.
Den første komplette norske utgaven av Ovids Metamorfoser er proppfull av fotnoter og kommentarer. Så er da også Ovids episke dikt i seg selv en slags faglig behandling av den antikke mytekretsen.
Kan man føle seg litt Castorp på travbanen? I retrospekt kan Dag Solstads forfatterskap betraktes som en ekspansiv refleksjon over samfunnsmessig tvang og mulige lommer av frihet, og bestillingsverket om Det Norske Travselskap er intet unntak.
Éric Vuillards bøker viser at det fortsatt finnes et maktkritisk potensial i fortellerkunsten. Vi trenger slike sanne forfattere, for å hindre at falske mennesker får det siste ordet.
Forfatteren David Grossman er nærmest en inkarnasjon av den sekulære venstrehumanismen i Israel. I sin nye bok avslører han ufrivillig den israelske venstresidens store blindsoner.
Den verden den østrigske digter Rainer Maria Rilke ser og hører, er en smuk såvel som uhyggelig verden, en verden der svarer tilbage. Hans poesi åbner en sti og giver os en fornemmelse af at tingene og verden faktisk vil os noget.
Adolf Hitler ble ikke valgt, slik mange tror. Makten ble gitt til ham av en konservativ elite som ville fjerne sosialstaten og stanse venstresidens framgang i valgene.
I Gabriel Tardes Fremtidshistorisk fragment har sivilisasjonen blitt «renset» for natur og langt på vei blitt ren kultur, i en utopisk fortelling i grenselandet mellom blåøyd utopi og subtil satire.
I Nathalie Sarrautes roman Portrett av en ukjent (1948) anlegger fortelleren et forskerblikk på menneskene rundt seg. I realiteten er hans minutiøse beskrivelser bedre egnet til å problematisere vitenskapelige sannhetspretensjoner som sådan.
Fantasmen om «den store utskiftningen» har spredt seg som en moderne myte på ytre høyre fløy etter at formuleringen ble konstruert i 2009, men det ideologiske skjemaet bak har en lang historie i litteraturen.
I fjor ble over 1400 personer kidnappet og 2500 drept i Haitis hovedstad Port-au-Prince, og gjengvolden har i år blitt enda mer ekstrem. De siste tiårene har landet opplevd jordskjelv, orkaner, kolera og en feilslått internasjonal bistand. Landets lange ferd mot undergangen, som forfatteren Serge Quadruppani så allerede under et besøk i 1999, fortsetter. Med utgangspunkt i notatene fra den gang har han skrevet denne novellen.
Essayisten Virginia Woolf spejler romanforfatteren Woolf. I sin prosakunst søgte hun efter en ny tidsoplevelse der indfanger livets eget forløb af død og ødelæggelse og mulig genskabelse.
Ved første blikk kan Roberto Bolaños El Tercer Reich framstå som en uanselig ny-noir med parapsykologiske spekulasjoner og uforløste filosofiske ambisjoner. Men under overflaten avdekker romanen den fascistoide nostalgien i forbrukets drømmesøvn.
Emanuel Swedenborg har tiltrukket mystikere i all ettertid. Var han ravende gal eller en forløper for psykoanalysen, og hadde hans tenkning buddhistiske anstrøk?
Med «Romiosini» laget Jannis Ritsos en annen fortelling om Hellas. I langdiktet, som er blitt allemannseie i hjemlandet, skildrer han et gresk folk som er mer definert av århundrer med opprør enn av antikkens blanke marmor.
Hele sit liv opfandt den portugisiske forfatter Fernando Pessoa mennesker med stemmer, følelser og tanker der manglede i hans eget og vores liv. Hos Pessoa falder liv og skrift gådefuldt sammen i mængden af nødvendige omveje.
