I både skrift og billede søgte den franske digter og maler Henri Michaux en idé om sjælens forvandling, som en åbning til de ydre kræfter.
Hva ville skjedd hvis Alan Turing ikke begikk selvmord, Storbritannia tapte Falklandskrigen og roboter kunne forelske seg?
Den evigunge poeten, vismannen og trubaduren Jan Erik Vold fyller 80 år 18. oktober. Det er en anledning til å feire et spesielt forfatterskap og fenomenet Vold med et tilbakeblikk på hans diktning fra 1960- og 1970-tallet.
Kunstnerne og de intellektuelle som valgte å dra tilbake til Øst-Tyskland etter krigen ville bygge den rake motsetningen til naziregimet, men endte med å akseptere politistaten DDR raskt utviklet seg til.
Michelle Obamas ferd fra fattigstrøkene i Chicago til Det hvite hus er en fascinerende, men også lønnsom historie.
Står vi med ryggen mot veggen, uten noen mulig frelse? Flere miljøstrømninger mener menneskeheten har ødelagt sitt livsmiljø og at sivilisasjonen snart vil bryte sammen.
Alle hjarte gledar seg over at Édouard Louis aldri eigentleg sa farvel til Eddy Belleguele, og over at Didier Eribon etter tjue år endeleg fann vegen heim igjen til Reims. Det treng ikkje vera ein einvegsbillett.
Simone Weil var en profetisk stemme der så udover sin egen tid, en aktivistisk tænker for hvem mennesket er fanget mellem en manipuleret verden og en længsel efter godhed og skønhed.
En elegi.
I sin merkelige splittethet er Serotonin et sterkt stykke litteratur, hvor Houellebecqs sedvanlige pornofiksering bare er et langt preludium til en fortelling om lengsel etter lykke.
Samtiden er usikker, den kalder på desillusion og fortvivlelse, men også klarsyn, gåden, lys og tøven. Tag med på en vandring gennem den mørke skov hos den danske forfatter Mikkel Thykier.
Under fernissen av vitenskapelighet i Yuval Noah Hararis globale suksesstrilogi om menneskets historie og framtid skjuler det seg et banalt forsvar for dagens rådende ideologi.
For hundre år siden ga Versaillestraktaten nådestøtet til Det tyske keiserriket, Østerrike-Ungarn og Det osmanske riket. Mindre kjent er Japans misnøye da de ikke klarte å få Folkeforbundet til å anerkjenne «raselikhet».
Miljø- og ressurskrisene fordrer besinnelse og samarbeid, men i menneskenes kamp om stadig knappere ressurser, blir naturen den store taperen. Der konfliktene om naturen tilspisser seg hører vi snakk om miljøkrig, klimakrig og økokrig, men både begrepene og frontene trenger avklaring.
Havet blir varmere, brannene og stormene villere, og nye virus og parasitter ser dagens lys. Kan det lede til et økofascistisk kupp i Norge i 2050?
Den fransk-amerikanske journalisten Stephen Smith mener i en bok som hylles av den franske presidenten, at økonomisk og demografisk vekst i Afrika vil føre til en masseutvandring mot Europa. Det er en sannhet med store modifikasjoner.
Californias klimaoffensiv kan framstå som selvsmiger fra optimismens uoffisielle verdenshovedstad, men den bærer i seg et rikt potensial – både politisk og filosofisk.
En felles rød tråd i to av vårens viktigste sakprosabøker er Rudolf Steiners lære og dens allehånde avskygninger.
Ursula K. Le Guin (1929–2018) åpnet ikke bare science fiction for kvinner, hun gjorde sjangeren voksen.
Michel Leiris etnografiske dagbok L’Afrique fantôme er en rejse ind i kolonialismens arrogance, men også en studie af menneskelige valgsituationer og mødet med det fremmede som noget man egentlig ikke kan håndtere.
Mary Wollstonecraft var en dristig tenker og levde et ukonvensjonelt liv. Forfatterskapet hennes var et sentralt bidrag til politiseringen av kvinners situasjon.
Bitterhedens syllogismer af den rumænske forfatter Emil Cioran, døbt århundredets pessimist, befrir os fra den naive optimisme, som gennemsyrer vore dages opinionsdannere,
politikere og økonomer.
I den nye metodeboka i idéhistorie finner vi presentert en rekke analytiske teknikker, som viser hvor mangesidig faget er. Men dette er ikke nødvendigvis en styrke.
I Narcocapitalism analyserer professor i retsfilosofi Laurent de Sutter samtidens politik som en anæstesi af den sociale krop. Anæstesiens historie er ifølge de Sutter uløseligt knyttet til historien om den moderne styring af massen og dermed det politiske projekt overhovedet.
Det at vi alle er avhengige av den samme atmosfæren kunne tenkes å samle oss til enighet og felles innsats, men klimapolitikken viser at luftas allmenning også kan rammes av tragiske interessekonflikter.