Romantikkens hjemløse vandrer
Digteren Novalis (1772–1801) indoptog hele sin samtids tænkning og litteratur, drevet af en universel ambition om at finde den indbyrdes sammenhæng og grund for den menneskelige ånd.
Poeten som antropolog
Den første komplette norske utgaven av Ovids Metamorfoser er proppfull av fotnoter og kommentarer. Så er da også Ovids episke dikt i seg selv en slags faglig behandling av den antikke mytekretsen.
Et ritt mot evigheten
Kan man føle seg litt Castorp på travbanen? I retrospekt kan Dag Solstads forfatterskap betraktes som en ekspansiv refleksjon over samfunnsmessig tvang og mulige lommer av frihet, og bestillingsverket om Det Norske Travselskap er intet unntak.
Frels oss fra de rike
Éric Vuillards bøker viser at det fortsatt finnes et maktkritisk potensial i fortellerkunsten. Vi trenger slike sanne forfattere, for å hindre at falske mennesker får det siste ordet.
Tatt av den gule vinden
Forfatteren David Grossman er nærmest en inkarnasjon av den sekulære venstrehumanismen i Israel. I sin nye bok avslører han ufrivillig den israelske venstresidens store blindsoner.
Poeten som stifinder
Den verden den østrigske digter Rainer Maria Rilke ser og hører, er en smuk såvel som uhyggelig verden, en verden der svarer tilbage. Hans poesi åbner en sti og giver os en fornemmelse af at tingene og verden faktisk vil os noget.
Da nazistene fikk makten
Adolf Hitler ble ikke valgt, slik mange tror. Makten ble gitt til ham av en konservativ elite som ville fjerne sosialstaten og stanse venstresidens framgang i valgene.
Unatur uten grenser
I Gabriel Tardes Fremtidshistorisk fragment har sivilisasjonen blitt «renset» for natur og langt på vei blitt ren kultur, i en utopisk fortelling i grenselandet mellom blåøyd utopi og subtil satire.
En uendelig labyrint
I Nathalie Sarrautes roman Portrett av en ukjent (1948) anlegger fortelleren et forskerblikk på menneskene rundt seg. I realiteten er hans minutiøse beskrivelser bedre egnet til å problematisere vitenskapelige sannhetspretensjoner som sådan.
«Den store utskiftningen» i romanform
Fantasmen om «den store utskiftningen» har spredt seg som en moderne myte på ytre høyre fløy etter at formuleringen ble konstruert i 2009, men det ideologiske skjemaet bak har en lang historie i litteraturen.
På bunnen av hullet
I fjor ble over 1400 personer kidnappet og 2500 drept i Haitis hovedstad Port-au-Prince, og gjengvolden har i år blitt enda mer ekstrem. De siste tiårene har landet opplevd jordskjelv, orkaner, kolera og en feilslått internasjonal bistand. Landets lange ferd mot undergangen, som forfatteren Serge Quadruppani så allerede under et besøk i 1999, fortsetter. Med utgangspunkt i notatene fra den gang har han skrevet denne novellen.
Virginia Woolf og livets bølger
Essayisten Virginia Woolf spejler romanforfatteren Woolf. I sin prosakunst søgte hun efter en ny tidsoplevelse der indfanger livets eget forløb af død og ødelæggelse og mulig genskabelse.
Fascisme i pastell
Ved første blikk kan Roberto Bolaños El Tercer Reich framstå som en uanselig ny-noir med parapsykologiske spekulasjoner og uforløste filosofiske ambisjoner. Men under overflaten avdekker romanen den fascistoide nostalgien i forbrukets drømmesøvn.
Det gode mennesket fra Stockholm
Emanuel Swedenborg har tiltrukket mystikere i all ettertid. Var han ravende gal eller en forløper for psykoanalysen, og hadde hans tenkning buddhistiske anstrøk?
«Denne jord biter tennene sammen»
Med «Romiosini» laget Jannis Ritsos en annen fortelling om Hellas. I langdiktet, som er blitt allemannseie i hjemlandet, skildrer han et gresk folk som er mer definert av århundrer med opprør enn av antikkens blanke marmor.
Pessoas stumfilm
Hele sit liv opfandt den portugisiske forfatter Fernando Pessoa mennesker med stemmer, følelser og tanker der manglede i hans eget og vores liv. Hos Pessoa falder liv og skrift gådefuldt sammen i mængden af nødvendige omveje.
Den der bærer ilden
Troen på de store ord og dæmoner har været en fast bestanddel af Cormac McCarthys forfatterskab. I en verden hvor religionen visner bort og djævlen har fået overtaget, rejser han med de sidste to bøger spørgsmålet om det er videnskaben eller litteraturen der skal bære ilden.
Det lille mørke lys
I Ursula K. Le Guins gendigtning af Laozis Daodejing fremstår den ældgamle kinesiske visdomsbog om vejen og vejens magt som et økopoetisk og anarkistisk læredigt til tiden.
Hölderlin og det dvælende liv
Det som gerne omtales som den tyske digter Friedrich Hölderlins 36 galskabsår, var ifølge filosoffen Giorgio Agamben mere et dvælende liv, hvor tanke og lidenskab glider i ét med vanens dybe hemmelighed.
Den trætte hvide mands længsel
Bag Michel Houellebecqs velkendte skriverier skjuler det sig noget andet end samtidsdiagnose og nem kapitalismekritik. For Houellebecq gemmer på en moralsk, jo sågar religiøs længsel.
Filosofisk røverhistorie
Driver Matias Faldbakken gjøn med sine lesere? Spørsmålet har vært relevant fra første stund. Men det har aldri vært så lite treffende som i møte med hans siste roman Stakkar.
Erindringens strålende glød
Mazdak Shafieians roman Skinnende døde er et enestående erindringsarbejde der ser tilbage på voldsomme år med revolution og krig i Iran.
Bruddstykker og lærepenger
Ian McEwans Leksjoner har tydelige selvbiografiske trekk, men bør kanskje først og fremst leses som en biografi over samtiden, hvor storpolitiske hendelser former de personlige relasjonene og livsvalgene.
Den dybsindige drømmer
Sent i sit liv skriver den franske filosof Gaston Bachelard en række bøger om drømmelivets poetik, om menneskets forankring i det poetiske billede. Det kulminerer med hans skrift om rummet og sjælens bolig, den intimitet der samler væren omkring sig: Rummets poetik.
Draculas fødsel
Vampyren er en av få moderne myter. Den blodsugende skikkelsen hadde hjemsøkt folkemunne siden Vlad Tepeș, men det var først på 1800-tallet at myten fikk sin kraft som en trussel mot det anstendige samfunnet.