Hva ville Pieter Bruegel den eldre med sine ironiske malerier? Vise fram en menneskehet atskilt fra det guddommelige, en politikk uten framtid eller en fremmedgjøring som tvinger betrakteren til å reflektere over sosiale relasjoner?
Nyrestaurerte klassikere, en amerikanskprodusert dokumentar om Yasujiro Ozu og et Rohmer-inspirert kunstnerportrett var blant lyspunktene under 2026-årgangen av filmfestivalen Nippon Connection.
Med Marjane Satrapis bortgang har det iranske eksilmiljøet mistet en av sine sterkeste kunstnere. En ny tegneserie skildrer sensuren av selvbiografien Persepolis og protestene som berget boka.
I transsylvanske Cluj står det klart, at rumænsk film ikke længere kun er præget af rå realisme. Magiske, ulmende toner sitrer i flere af de bedste værker på Transilvania International Film Festival.
Ung dame blir offer for egne mistanker i den avslepne komedien Psycho Therapy, som med enkle midler stiller store spørsmål. Liv og død og intet mindre enn virkeligheten berøres, framfor alt vår oppfatning av den.
Med nænsom cinematografi og en søgende hovedkarakter skildrer Lillesøster spændingerne mellem intimitet, skam og social loyalitet. Filmen kredser om alt det, der endnu ikke har fundet et klart sprog.
I sin bok om anarkisten Pierre-Joseph Proudhon viser den hyperproduktive filosofen og medieyndlingen Michel Onfray ufrivillig hvor dårlig det står til med fransk filosofi og forlagsbransje.
For ti år siden kom noe så sjeldent som en tv-serie som er altfor kort, kun én sesong. Vinyl skildrer musikkbransjen i New York på 1970-tallet, og byr på mye av det som skulle komme til å prege oss de påfølgende tiår.
Hva er vitsen med politisk teater? Det er på tide å lese Brecht på ny.
François Ozon’s filmatisering af Albert Camus’ Den fremmede lægger sig tæt op ad forlægget og kredser om, hvordan en overdreven troskab både kan bevare og forskyde erfaringen af meningsløshed.
Med sin likegyldighet overfor handlingen og en trang til å vandre omkring, overgitt til tingenes iboende kraft og åpen for verden, griper Éric Rohmers filmer tak i konkrete steder og deres sosiale koordinater.
Nabil Nahas’ monumentale frise på årets Venezia-biennale viser et annet Libanon enn det krigsherjede landet som preger nyhetsbildet.
Den unge hovedpersonen i Renoir tar sine egne grep i undersøkelsen av tilværelsens mange mysterier. Chie Hayakawa følger opp med en regi som framstår realistisk nok. Likevel er det åpenbart at å vekke forundring har førsteprioritet.
Fumetto-festivalen i Luzern rendyrker tegneserier som kunstart og lager marked for små forlag. Flere av utstillingene behandler aktuelle samfunnsspørsmål, anført av det radikale magasinet Die Notbremse.
Hvad skal man stille op når al modstand indoptages af forførende konsum og morgendagens glemsel? Måske er der kun tilbage en egen langsom investering i et materiale, der kan standse tidens strøm, mens alt andet forsvinder ned i et sort hul.
Siden 1800-tallet har vesteuropeiske forfattere diktet opp et «annet», mytisk og autentisk Europa i sørøst, i nostalgi for arkaiske tradisjoner eller for å mane fram det «virkelige» Europa.
Når en kjent historie gjenfortelles uten altfor markante grep, kan det gjerne virke beskjedent og sympatisk. Utfordringen blir da å ligge i forkant av et publikum som vet litt om handlingen.
Den lille prinsen er en av verdens mest leste bøker, og begeistringen synes ikke å ha avtatt med tiden, men årsakene har endret seg.
Løvene ved elven Tigris er en rørende, menneskelig beretning om at miste sin kulturarv og derved næsten miste sig selv.
Når hovedpersonen i Park Chan-wooks No Other Choice skal myrde sine rivaler på arbeidsmarkedet, ligger det an til morbiditet og humor. Med mer av det første enn det siste, settes vår sympati og innlevelse på prøve.
På HUMAN-festivalen i Oslo bliver dokumentarfilmen et rum for forhandling med fortiden, fra post-diktatoriske familierum til eksil, censur og lokal modstand.
Catherine Breillat er kjent for å være en av fransk films fremste provokatører. I dialogboka Je ne crois qu’en moi reflekterer hun over sitt virke som regissør, og den stadig potente krysningen mellom skjønnhet, seksualitet og straff.
Stranger Things viser på selvmotsigende vis hvordan alt er en vare i vår tid, selv protest og kritikk.
Ulli Lusts Die Frau als Mensch er en feministisk revansj og et imponerende historieverk som er tildelt den tyske fagbokprisen.
