Hommage som revisjon

I Rainer Werner Fassbinders filmer er man gjerne dominerende, underdanig eller begge deler, som hovedrollen i Petra von Kants bitre tårer fra 1972. François Ozon brukte femtiårsjubileet til å gjøre noen små justeringer i sin nye versjon av tyskerens kammerspill.

Sovjetunionens siste tegner

«Jeg må kjenne de samme følelsene som figurene, jeg må føle deres kamp. Jeg er ikke en tilskuer», sier den russiske eksiltegneren Victoria Lomasko, som under årets tegneseriefestival i Angoulême ble tildelt prisen for kunstnerisk mot i tegneserier.

/

Solar generøsitet

Fremfor at se energi som en begrænset ressource vi skal kæmpe om, bør vi se solens energi som en kilde til en ny politik for generøsitet, samarbejde og opfindsomhed, mener den russiske filosof Oksana Timofejeva i bogen Solar Politics.

/

Et hav av muligheter

Friske verdenshav er blitt en drøm, men det er en drøm verdt å kjempe for, særlig i den globale opphetingens tid. Forskere og aktivister tar del i et kappløp for å trekke politiske lærdommer av industrisamfunnets akselererte plyndring av havet.

Kunstneren i forsknings­laboratoriet

Programmet S+T+ARTS gir støtte til samarbeid mellom vitenskap, teknologi og kunst. Det gjør at kunstnere kan forsøke å gi løsninger på aktuelle problemstillinger, som vårt forhold til naturen, stordata og kunstig intelligens.

De andres ansikt

Drew Friedman har blitt kalt tegnernes tegner. Ikke bare fordi han ofte tegner andre tegnere, men fordi de fotorealistiske bildene er så dyktig laget. I sin nye bok Maverix and Lunatix portretterer han undergrunnsbevegelsen som forandret vestlige tegneserier.

Lort på vekt

Javier Bardem drar mye av lasset i dette beherskede myldrebildet av en spansk arbeidsplass som produserer vekter. De ansattes forskjellige relasjoner til sjefen munner ut i et vitalt hverdagsdrama med tilløp til situasjonskomikk.

Tidenes beste

I syv tiår har tidsskriftet Sight and Sound invitert fremtredende regissører og kritikere til å stemme over tidenes beste filmer. Den nye listen som kom i desember, vitner om en revurdering av filmhistorien med Chantal Akermans Jeanne Dielman på toppen.

Rik mann med dårlige råd

James Ivorys dekorative produksjonsdesign kan være avskrekkende for publikum som frykter ufarliggjøring av de grelle klasseforskjeller som skildres. E.M. Forsters sosiale engasjement er likevel ikke til å ta feil av i den elegante trettiåringen Howards End.

Det digitale formynderiet

Undersjøisk sabotasje og neste generasjons smartbriller gir drivkraft til teknologithrilleren Jean Melvilles profil, som viser hvordan personvern, privatliv og valgfrihet har blitt relative størrelser.

/

Planetariatet, foren dere!

Vil klimaendringene skape en ny klassebevissthet? Ja, mener den danske sosiologen Nikolaj Schultz, som i Notat om den nye økologiske klasse, skrevet sammen med den franske vitenskapssosiologen Bruno Latour, går inn for en ny miljøradikalisme.

Jern i kjøtt

Crimes of the Future viderefører motiv kjent fra høydepunktene i David Cronenbergs filmografi: bisarr bioteknologi, lystpreget selvskading og grådig fokus på kroppens innside, gjerne via nye åpninger.

/

Jorda vi taper – og skaper

Jordsmonnet er sivilisasjonens grunnlag, og vi må forstå det hvis verdenssamfunnet skal sikre seg fast grunn under føttene. Både umiddelbar matsikkerhet og natursystemenes helse står på spill når jord og kunnskap eroderer. Men glemt kunnskap spirer fram på nytt.

1 2 3 55