Default thumbnail

Haukenes besettelse

16 år etter invasjonen av Irak og dens katastrofale følger, virker Trump og haukene rundt ham fast bestemt på å kaste USA og verden ut i nye endeløse kriger.

Den nye normalen

Chilenerne og libaneserne har i månedsvis demonstrert for et nytt politisk system, mens nye demonstrasjoner brøt ut i Frankrike i desember bare ett år etter «de gule vestene». Protester mot den rådende økonomiske og politiske orden er blitt den nye normalen.

Ville planer for planeten

I en tid der naturens framtid er mørklagt av klimaendringer og masseutryddelse av arter, byr regenerativ økologi og rewilding på en håpefull ny historie. Men er det mennesket eller naturen som er hovedpersonen?

/

Skyld på roboten

Siden begynnelsen av 2010-tallet har en stri strøm av rapporter spådd at minst en tredjedel av dagens jobber snart vil overtas av maskiner. Men en nærmere undersøkelse viser at automatiseringen så langt ikke har vært en suksess.

Default thumbnail
/

Et samfunn på felgen

Etter 35 år med privatiseringer, stadig færre gratis tjenester, kutt i stønader, og mistroisk kontroll på alle områder takket være internettet, har vi fått et presset samfunn, skåret inn til beinet, på felgen.

Fiks ferdig regimeendring

Ikke-voldelige aksjoner har etter den kalde krigen vist seg som et effektivt middel mot uønskede regjeringer. Fra Beograd til Kiev, Kairo, Caracas og nå La Paz viser karrieren til en liten gruppe serbiske studenter hvilken rolle en besluttsom fortropp kan spille. Men for hvilke ideer og med hvilke støttespillere?

Amerikansk inspirasjon

Regimeendringens strateg, Gene Sharp, mente at et forsvar med sivile kunne være sikrere og billigere enn atomavskrekking eller klassisk krig.

/

Utvidelse av offersonen

I skjulte og fjerne soner blir naturens framtid ofret nesten uten reaksjoner fra verdenssamfunnet. Nye dokumentarer gjør oss til vitner til naturmord, og mens vi venter på nye lovverk, leter vi forgjeves etter en global ordensmakt vi kan henvende oss til.

/

Frihandel med kanon

Den økonomiske liberalismens globale talerør er imot statlig innblanding, men ikke når det dreier seg om militærintervensjoner i utlandet. Allerede i sine første tiår ga The Economist helhjertet støtte til Det britiske imperiets blodige kolonikriger.

Et for godt selskap til å være sant

I 2002 startet pakistanske Arif Naqvi Abraaj Group i Dubai for å forvalte 116 millioner dollar for investorer i Midtøsten. 16 år senere var det et av de største investeringsselskapene i framvoksende markeder. Så kollapset alt.

Katolsk reformvegring

Mange progressive katolikker hadde store forventninger til Frans etter valget i 2013, men nå stuper populariteten hans. Tross fagre løfter om store reformer av en skandaleridd kirke, er det lite som tyder på at Frans er løsningen på kirkens mange problemer.

Mål uten miljøgevinst

Selv om plast er et enkelt materiale å lage nye produkter av, gjenvinnes bare ni prosent på verdensbasis. Giftige kjemikalier og manglende lønnsomhet hindrer sirkelen i å sluttes.

/

Hvem eier Amazonas?

Ideen om klimaintervensjon for å hindre at den brasilianske presidenten overlater regnskogen til jordbruksgigantene møter motstand i Brasil. For det er ikke første gang stormakter lufter tanker om å ta kontroll over Amazonas.

Default thumbnail

USAs nye fiende

Det er ikke lenger nok for Washington å selge litt mer mais eller elektronikk til Kina. Rivalen må isoleres og svekkes.

Alt kan repareres

Siden krisen i 1929 har forbruksvarene våre fått stadig kortere levetid. For å redde miljøet må vi bremse forbruket vårt. Men hvordan endre en bærebjelke i et system som nesten all vår politikk er bygd rundt?

Default thumbnail
/

Hvem valgte Ursula von der Leyen?

Flere hundre millioner europeiske velgere har blitt ført bak lyset av en svart/hvitt-fortelling om at politikken i EU dreier seg om en politisk kamp mellom liberalere og populister.

/

Samme system fra Jeltsin til Putin

På begynnelsen av 2000-tallet brukte Vladimir Putin kampen mot korrupsjon til å ta tilbake makten oligarkene hadde fått under Jeltsin. Femten år senere er underslag og utpressing fortsatt en integrert del av russisk kapitalisme.

1 2 3 41