En voldsom optimisme
Militærbudsjettene skyter i været på bekostning av velferd uten at det møter stor motstand, selv ikke på venstresiden.
Militærbudsjettene skyter i været på bekostning av velferd uten at det møter stor motstand, selv ikke på venstresiden.
I over hundre år har det vært kjent at luftbombing verken vinner kriger eller får befolkninger til å gjøre opprør mot regimer. Likevel fortsetter politikere og militærledere å sette sin lit til strategien, som først og fremst rammer sivilbefolkningen.
Kunstig intelligens og chatboter gir tek-gigantene enda mer makt over nyhetsproduksjonen, på bekostning av uavhengige og ikke-engelskspråklige medier.
Oppdraget til FNs spesialrapportører er å etablere fakta og gi en juridisk vurdering. Men så snart Israel er involvert, blir utførelsen av oppdraget møtt med personangrep og fabrikkerte løgner, selv fra europeiske ministre.
Det skulle bli et arrangement for hele verden, med flere deltakerland enn noensinne. Nå ser det ut til at VM i fotball for menn i Nord-Amerika i sommer blir for folk med mye penger og riktig pass.
Verdens ledere ivrer etter å vende ryggen til Gaza, som om problemet er løst og krigen over. Viljen til å ignorere den fysiske eksistensen til alle folk som skaper ubehag, er blitt et dominerende trekk ved vår tid.
Mens Xi Jinping hevder at Kinas framvekst ikke utgjør noen sikkerhetstrussel for USA, mener mange i Washington at Kinas økende makt uunngåelig vil lede til konflikt.
Sikkerhet står øverst på den politiske dagsorden i mange land, ofte på bekostning av rettslig og sosial sikkerhet.
En ny makt har dukket opp i Washington: det tek-autoritære komplekset. Silicon Valley nøyer seg ikke lenger med apper. Nå vil de høyreradikale tek-milliardærene bygge imperier.
Regjeringer over hele verden investerer hundrevis av milliarder i utviklingen av «suveren kunstig intelligens», bare for å gjøre seg enda mer avhengig av amerikansk teknologi.
Donald Trump hadde god grunn til å ha store forhåpninger om å få Nobelprisen i år.
Etter andre verdenskrig ble De forente nasjoner (FN) opprettet for å sikre fred og sikkerhet i verden. 80 år senere framstår verdensorganisasjonen maktesløs overfor kriger og masseforbrytelser.
I 1890 inviterte USA til et møte med de latinamerikanske landene. USAs ambisjon om å sikre kontroll over sin «bakgård» mislyktes, i stedet oppsto en tvetydig panamerikanisme som la et fundament for FN.
Nedgang i bistandsmidler og forsinkede bidrag fra medlemslandene har tvunget FN til å kutte budsjettet med 20 prosent. Det går hardt ut over Genève, hvor mange ansatte i FN-systemet nå blir permittert.
Undertrykkende samfunnsgrupper – i Sør-Afrika, Nord-Irland, de amerikanske sørstatene og Israel – har gang på gang forsvart sin dominans med at like rettigheter er en eksistensiell trussel.
15. august mislyktes det siste forhandlingsmøtet om en avtale for å begrense plastforurensningen i verden. Med en armada av lobbyister har et lite mindretall av oljeproduserende land systematisk sabotert forhandlingene.
Gode forretningsmuligheter synes viktigere for de arabiske lederne, enn å presse på for å stanse Israels herjinger i Gaza.
Alle valutaer er sårbare for politiske spenninger. I en tid med økende konfliktnivå mellom USA og Kina kan digitale valutaer splitte verden i to mellom uregulert privat pengeutstedelse og statlig kontroll.
Til tross for snakk om brenselceller med hydrogen eller metanhydrater finnes det ennå ikke noe miljøvennlig drivstoff som kan drive skip over lengre avstander.