I 1962 inngikk John F. og Robert Kennedy en hemmelig avtale med Nikita Khrusjtsjov for å redde verden fra atomkrig. Men de måtte holde den skjult for å bevare sine politiske karrierer.
Mediene insisterer på at politikere og aktivister må bli underholdere for å nå fram til offentligheten. Og venstresiden har altfor enkelt akseptert dette spillet, som den ikke kan vinne. Det er på tide med en ny mediestrategi.
På to tiår har De forente arabiske emirater investert stort i ny teknologi for å digitalisere samfunnet og slå ned på alle tilløp til politisk protest. Overvåkingsteknologi er nå i ferd med å bli en eksportindustri.
Etter at han ble valgt i 2021 har Pedro Castillo begått mange feiltrinn. Og mediene og den tradisjonelle politiske eliten utnyttet det til å fullføre sitt prosjekt om å få avsatt venstrepresidenten så raskt som mulig.
Det siste tiåret har flere stormakter økt medienærværet sitt i Afrika, av både kommersielle og politiske grunner. Det har utløst en regelrett propagandakrig, hvor aktørene forsøker å fremme sine interesser og sverte konkurrentene.
Mens Russland har begynt å bombe ukrainske byer langt fra fronten, fortsetter USA å levere stadig mer avanserte våpen til Ukraina. Men det kan nå virke som USA har begynt å lete etter bremsepedalen.
Noen få mil fra Bolivias økonomiske sentrum Santa Cruz lever et religiøst samfunn som forsøker å trosse tidens gang.
Siden invasjonen av Ukraina har flere millioner flyktninger strømmet inn i Polen. I dette innvandringsskeptiske landet får ukrainerne tilgang til både arbeid og utdanning. Men det polske mottakssystemet er svært avhengig av en frivillig gjestfrihet som er i ferd med å gå tom.
Import- og eksportselskaper i De forente arabiske emirater fungerer som mellomledd mellom vestlige teknologiselskaper og uglesette tredjeland selskapene ikke kan selge direkte til.
Lite vil endre seg etter valget i USA, men allerede nå har vi fått en forsmak på en kommende imperialistisk venstreretorikk.
Protestene i Iran øker stadig i omfang, i likhet med brutaliteten regimet møter dem med. Men landets politiske og religiøse ledelse står ikke nødvendigvis samlet bak ayatollah Khamenei.
I Karachi kontrollerer lokale ledere, businessmenn og militæret arbeiderne i tekstilindustrien med jernhånd.
Ungarn utfordrer den europeiske enigheten om Ukraina. Statsminister Viktor Orbán fordømmer det russiske angrepet, men ønsker et kompromiss av ideologiske og innenrikspolitiske grunner.
Å bygge nye offentlige skoler, samtidig som de stenger andre skoler, er amerikanske ordføreres nye våpen i kampen for å snu «den hvite flukten» og bringe middelklassefamilier tilbake til byen fra forstedene.
Fra 1985 til rundt 2015 var Karachi plaget av politisk og kriminell vold, som tok livet av over 20 000 innbyggere.
I kjølvannet av Russlands upopulære krig i Ukraina blir Kremls økonomiske og sikkerhetspolitiske monopol i Sentral-Asia utfordret, spesielt av USA, som nå er tilbake i regionen etter nederlaget i Afghanistan.
Krigen i Ukraina har avslørt Europas avhengighet av importgass. I Frankrike mener mange at biogass er en rask og miljøvennlig løsning. Men en storstilt biogassutbygging etter dagens modell kan få store skadevirkninger for både landbruk og miljø.
Sør-Koreas teknologidrevne populærkultur ble en stor inntektskilde da den ble et globalt fenomen på 90-tallet. De siste årene har også landets politiske leder omfavnet «den koreanske bølgen» for å øke sin innflytelse i verden.
På sitt første besøk i Brussel la Giorgia Meloni bort all kritikk av traktatene og bøyde seg for EUs krav om økonomiske innstramminger. Samtidig holder Italias nye statsminister fast på sin ultrakonservative verdipolitikk.
Margaret Thatcher forsøkte å knuse den britiske fagbevegelsen på 1980-tallet. Med den økonomiske krisen som herjer i landet, er fagforeningene igjen på offensiven.
Det som startet som en protest mot moralpolitiets makt og hijab-påbudet fra 1983, har blitt til et opprør mot hele det iranske regimet.
Den internasjonale domstolen skal vurdere om voldtektene begått av russiske soldater i Ukraina utgjør forbrytelser mot menneskeheten. I mellomtiden finnes det mange hindre for rettferdighet for ofrene.
De iranske kvinnenes kamp for likestilling har dype røtter i landets turbulente historie.
Freeport-McMoRan er et av verdens største børsnoterte kobberselskap. Siden den kalde krigen har selskapet klart å sno seg unna alt ansvar for miljøkatastrofene og de politiske tragediene det har forårsaket.