Ytre høyre har lenge hatt stor oppslutning i et Frankrike som faller mellom to stoler, mellom by og land. Mens folk utenfor storbyene lever sine liv i bilen og på kjøpesentrene, anklager en urban minoritet dem for mangel på estetisk sans og hensyn til miljøet.
Den skjulte historien om diplomatiet som ikke nådde fram, og hva det kan bety for framtidige forhandlinger.
President Emmanuel Macrons utskrivning av nyvalg er en velkjent taktikk i Frankrike: å skremme velgerne med ytre høyre for å sikre gjenvalg. Men denne gang kan det bli skjebnesvangert, for etter femti år er Rassemblement national i ferd med å bli landets største parti.
Giorgia Meloni og hennes partifeller har erklært krig mot venstresidens angivelige kulturelle hegemoni. De bytter ikke bare ut ledere og kutter i magre kulturbudsjetter, men vil også skape en «ny fortelling».
De konservative og sosialdemokratene beholdt sin dominerende posisjon i EU-parlementet etter valget i juni. Men en ny blokk er i ferd med å vokse fram med Ursula von der Leyens nykonservative forvandling av unionen.
Under opptøyene i Frankrike i fjor sommer ble handlegata i Montargis rasert. Bak det sjarmerende sentrumet i den lille turistbyen avsløres splittelsene i det franske samfunnet.
I juli i fjor trakk Russland seg fra avtalen om ukrainsk korneksport via Svartehavet. Nå er eksporten av korn fra Ukraina nesten tilbake på samme nivå som før krigen. Hva har skjedd?
De omfattende vestlige sanksjonene etter invasjonen av Ukraina skulle tvinge Russland i kne. I stedet har Russland opplevd høyere vekst enn USA og EU. Hvorfor fungerer ikke sanksjonspolitikken?
I januar holdt Kim Jong-un en tale som i Vesten ble sett på som en direkte trussel mot Sør-Korea. Men konflikten har flere aktører.
Taliban fikk ikke den internasjonale anerkjennelsen de drømte om etter maktovertakelsen. Nå har islamistregimet skjerpet undertrykkelsen for å beholde makten i mangel av løsninger på landets sosiale og økonomiske problemer.
Hvorfor forlot ukrainerne til slutt forhandlingsbordet, selv om de hadde fortsatt diskusjonene til tross for massakren i Butsja, og fred var innen rekkevidde?
EU-valget 9. juni kan endre det politiske landskapet med et samarbeid mellom den tradisjonelle høyresiden og ytre høyre. Hvorfor er Europa i ferd med bli blåbrunt?
President Javier Milei har gått til frontalangrep mot Argentinas «parasittiske» kultursektor. Men ønsket om å skjære ned sektoren handler mer om politikk enn om økonomi.
Mens israelske ledere stadig gjentar målet om å utslette Hamas, er de svært tilbakeholdne om hva som skal skje med enklaven når krigen er over.
Sovjetunionen støttet både Israel og Palestina, og Russland har bevart sine forbindelser til alle partene i konflikten. Men krigen i Ukraina og USAs monopolisering av fredsprosessen gjør en meklerrolle for Russland usannsynlig.
I lille Guatemala ligger et privat universitet som er blitt hyllet av nyliberalismens nestorer. Tidligere studenter og forelesere er derimot uenige om universitetet er frihetens forpost eller et grunt forsvar for monopoler og oligarker.
De siste ti årene har mange mer og mindre velstående latinamerikanere bosatt seg i Madrid. Nå øyner den spanske høyresiden framtidige velgere i de nye innbyggerne.
Til tross for at britene har vist sin støtte til Gaza i de største demonstrasjonene i landet siden protestene mot Irak-krigen i 2003, har både landets konservative regjering og Labour-opposisjonen stilt seg uforbeholdent bak Israels krigføring.
Tre fjerdedeler av skogen i Frankrike er privateid og består ofte av plantede trær som hogges tidlig i livssyklusen. Gammelskog utgjør nå bare to–tre prosent av skogarealet. Men her finnes mangfoldet som kan gjøre skogen mer motstandsdyktig mot ekstremværet klimaendringene fører med seg.
Siden mars har den Rwanda-støttede opprørsbevegelsen M23 omringet Goma, hovedstaden i Nord-Kivu. I nesten tretti år har Den demokratiske republikken Kongo vært utsatt for utenlandsk militær intervensjon, med fatale konsekvenser for sivilbefolkningen.
Gjennom rolleblanding, oppkjøp og føringer fra mektige eiere har Israel sikret seg innflytelse over franske medier, med en skjev dekning av krigen mot Gaza som resultat.
Fra 26. juli til 11. august går Sommer-OL av stabelen i Paris. Et av argumentene franske myndigheter har brukt for å forsvare den enorme pengebruken, er at arrangementet vil fremme fysisk aktivitet i befolkningen. Ingenting tyder på at det vil skje.
