President Emmanuel Macron ser kjernekraft som en perfekt kombinasjon av industriutvikling og klimakamp. Men utover problemene med risiko og lønnsomhet møter myndighetene stadig større protester mot de omstridte planene om å lagre det radioaktive avfallet under bakken.
Veien Transamazônica er like lang som avstanden fra Helsinki til Lisboa. Brasils militærregime bygde den på 1970-tallet for å befolke Amazonas, men den har mest brakt med seg ild og kveg.
De fleste opposisjonelle er i fengsel eller eksil. Og den som forventes å erstatte Carrie Lam som Hongkongs leder i juli, er ingen ringere enn den tidligere sikkerhetssjefen som undertrykte demonstrasjonene i 2019–2020.
I Finland og Sverige ble NATO-medlemskap lenge sett som uforenlig med den nordiske modellen og dens progressive internasjonalisme. Det har Russlands invasjon av Ukraina brått endret.
For femten år siden virket det som Sinn Féin hadde havnet i et politisk blindspor. Nå er partiet blitt størst både i nord og sør. Med det britiske brexit-rotet kan et forent Irland snart havne innenfor rekkevidde.
Arbeidet med Transamazônica begynte i 1970. På den tiden handlet det om å ta i bruk et område som angivelig var «ubebodd» ved å bosette småbønder der. Men veien åpnet framfor alt for avskoging og omfattende kvegdrift. Siden 2016 har avskogingen langs veien skutt fart, spesielt etter at Jair Bolsonaro kom til makten i 2019. I dag er man langt fra det opprinnelig prosjektet om å gi «jord uten mennesker til mennesker uten jord». For eksempel har byen Apuí 22 000 innbyggere, men åtte ganger så mange kyr.
Etter et godt resultat i parlamentsvalget i september håpet en ny generasjon kommunister å bli den viktigste opposisjonen i Russland. Så kom krigen. Siden har partiledelsen støttet Putins krig og rensket partiet for dissidenter.
Det internasjonale pengefondet og Libanons regjering er blitt enige om en redningsplan på tre milliarder. Smertefulle strukturreformer venter nå libaneserne. Hvordan havnet Libanon her?
Helt siden Dayton-avtalen fikk slutt på borgerkrigen i Bosnia, har bosniakene, serberne og kroatene slitt med å finne en felles visjon for den vaklevorne staten, som fortsatt er underlagt et internasjonalt overoppsyn.
I mangel av demokratisk enighet om en ny grunnlov fungerer Dayton-avtalen, skrevet på engelsk, fortsatt som Bosnia-Hercegovinas grunnlov.
For første gang i Colombias historie kan venstresiden med Gustavo Petro vinne presidentvalget. Men det vil ikke bli lett å styre landet. Det viser maktforholdene i Medellín, landets nest største by.
Det franske parlamentsvalget 12. og 19. juni vil bli bestemmende for hvor sterkt mandat Frankrikes gjenvalgte president Emmanuel Macron vil få til å gjennomføre sin politikk. For det franske valgsystemet er på felgen, mens den sosiale misnøyen øker.
Foran parlamentsvalget 15. mai er Libanon på et politisk, økonomisk og sosialt lavpunkt. Til tross for kriser på alle plan mobiliserer mange libanesere for å ta vare på landets kulturarv.
Med krigen i Ukraina trenger USA å sikre andre oljeforsyninger og søker nå å normalisere forholdet til landet de har bidratt til å ødelegge gjennom fem år med omfattende sanksjoner. Men det vil bli dyrt å bygge opp oljeindustrien igjen.
Juliette Faure om Russlands hauker
Putins krig har kommet ubeleilig for Xi Jinping, bare noen måneder før kommunistpartiets partikongress etter all sannsynlighet vil gi ham en tredje periode som landets leder. Han virker lite interessert i å ofre sine store geopolitiske prosjekter for Putin.
Mens demonstranter trues med opptil fem år i fengsel, har over hundre nyhetssider blitt blokkert og åtte medier blitt stengt for sin dekning av kampene, mens 19 har lagt ned arbeidet.
Siden Sovjetunionens sammenbrudd har Russland og Ukraina konstruert motstridende historiske fortellinger. Der den russiske er nyimperialistisk, er den ukrainske nasjonalistisk, men begge har en avvisning av den kommunistiske fortiden til felles.
Emmanuel Macrons utfordrere til høyre og til venstre er så splittet at alt tyder på at han vil bli gjenvalgt i presidentvalget. Krigen i Ukraina har også fjernet fokuset fra de heller begredelige resultatene av hans presidentgjerning.
Abdel al-Sisi utnytter Egypts fortid til det fulle for å gi seg selv legitimitet, øke turistinntektene og overdøve den utenlandske kritikken mot regimets forakt for menneskerettighetene.
Tyskland har forlatt sin tilbakeholdne forsvarspolitikk. Vil det styrke den europeiske strategiske selvstendigheten, slik Frankrike ønsker, eller svekke den med et økt NATO-engasjement?
De franske soldatene ble mottatt som helter i januar 2013 da de stanset en jihadist-offensiv nord i Mali. Nå er de ikke lenger velkomne i landet.
Innbyggertallet har firedoblet seg på Réunion siden øya ble et fransk departement i 1946. For å dempe det demografiske presset og unngå sosial uro har de franske myndighetene siden den gang oppmuntret innbyggerne til å utvandre. Nå ønsker stadig flere unge å bli værende og å snakke morsmålet sitt.
Krigen i Ukraina har skapt et sjeldent samhold i EU. Kan det bli begynnelsen på en tettere integrasjon? Mens Frankrike ønsker å løsrive EUs forsvars- og utenrikspolitikk fra USA, kvier mange EU-land seg for å forlate den amerikanske paraplyen.