Russlands okkupasjon av kjernekraftverket Zaporizjzja og forsøk på å ta kontroll over andre kraftverk i Ukraina viser at kontroll over den ukrainske atomsektoren var et sentralt mål for invasjonen i februar.
De andre landene i Midtøsten er overbevist om at Iran forsøker å skaffe seg atomvåpen, og har derfor satt i gang sine egne atomprogram.
Storbritannias energipolitikk blir bestemt i London. Likevel har de skotske politikerne en viss innflytelse, og den har Nicola Sturgeon brukt for å få Scottish Greens til å bli med i koalisjonsregjeringen hennes.
Oljen i Nordsjøen har lenge gitt et levebrød til mange skotter, spesielt på Shetland og Orknøyene. Med synkende reserver, fallende sysselsetting og stigende klimabevissthet har mange politikere lovet en ny gullalder med grønn energi. Men så langt har lite blitt realisert.
To ganger hvert år siden Kenya ble uavhengig, har den britiske hæren hatt militærøvelser i den tidligere kolonien. Nå krever innbyggerne rettferdighet for mange år med vold og miljøødeleggelser.
Før det kinesiske kommunistpartiets 20. kongress raser debattene innad i partiet om landets fallende økonomiske vekst, Taiwan-spørsmålet, forholdet til USA og Russlands krig i Ukraina.
Vladimir Putins mobilisering av reservister har skapt store protester i Russland, og mange forsøker å komme seg ut av landet. Misnøyen vil sannsynligvis øke etter hvert som de økonomiske problemene blir verre.
Forhåpningene var store foran folkeavstemningen om ny grunnlov for å erstatte den gamle forfatningen fra Pinochet-diktaturet. Men et stort flertall av chilenerne avviste grunnlovsforslaget 4. september. Hva gikk galt?
Surinam dukker sjelden opp i overskriftene i utlandet. Men Sør-Amerikas minste land har lenge tiltrukket seg utenlandske gullgravere og slitt med internasjonal organisert kriminalitet.
USAs delstater glir stadig mer fra hverandre alt etter om de er styrt av demokrater eller republikanere.
Skandalene tvang til slutt Boris Johnson til å gå av. Han etterlater seg et land som har sagt farvel til EU og står overfor en dyp økonomisk krise. Så langt har etterfølgeren Liz Truss bare forverret situasjonen i et Storbritannia som er i ferd med å rakne.
Michael Klare om spenningene rundt Taiwan.
Nancy Pelosis besøk i Taiwan antyder at USA er i ferd med å bevege seg bort fra prinsippet om «strategisk tvetydighet». Samtidig trapper Kina opp sine militærøvelser rundt Taiwan. Hvis kursen ikke endres, er faren for krig overhengende.
Parallelløkonomien i Romania utgjør opptil en tredjedel av verdiskapingen i landet. I få andre europeiske land underslås det så mye offentlige midler. Tømmerindustrien gir et innblikk i den systemiske korrupsjonen som preger landet.
Chile var en gang et utstillingsvindu for nyliberalismen. Nå slutter landet tilsynelatende aldri å skuffe sine tidligere beundrere. Ikke bare har chilenerne valgt en venstreorientert president, nå er de også i ferd med å skifte ut grunnloven fra Pinochet-diktaturet.
Israelske angrep, raid og interne problemer gjør livet stadig vanskeligere for palestinerne i de okkuperte områdene.
Store demonstrasjoner før parlamentsvalget i april satte en stopper for gruvegiganten Rio Tintos plan om litiumgruver i Serbia. Men etter å ha blitt gjenvalgt, kan Aleksandar Vučić nå gi grønt lys igjen for prosjektet, under press fra EU.
Israels politikk på Vestbredden er avhengig av sikkerhetssamarbeidet mellom hæren og de palestinske sikkerhetstjenestene. Derfor gjør den israelske regjering alt for å støtte den økonomisk bankerotte og stadig mer upopulære palestinske selvstyremyndigheten.
Situasjonen for Palestina er nesten like håpløs nå som den var i 1967. Med ekstremt skjeve maktforhold, israelsk bosetting og vaklende vestlig støtte er palestinerne låst fast i en moderne apartheid.
Alt tyder på at Lula da Silva vil gå videre i første runde av det brasilianske presidentvalget 2. oktober og møte Jair Bolsonaro i andre runde. Men for å vinne valget har den tidligere fagforeningsmannen inngått en underlig allianse.
De få vestlige journalister som har vært i Donbas, har som regel vært på organiserte presseturer. I slutten av mai fikk vår utsending tillatelse til å reise rundt på egen hånd. Her er hans beretning fra den andre siden av fronten.
Oligarkene tjente seg søkkrike på privatiseringspolitikken som lovet å gjøre de tidligere sovjetrepublikkene fri og velstående på 1990-tallet. I tiår har formuene deres vært hjertelig velkomne i Vesten. Nå går mange av dem en dyster tid i møte.
Mens utsiktene til en russisk annektering av nye ukrainske områder gjør håpet om våpenhvile stadig fjernere, tilbyr Ukrainas vestlige allierte få alternativer for å få slutt på krigen.
